Barn bruker tekster for å bli eksperter

Populært spill: MovieStarPlanet gir trening i et språk knyttet til det å være rik, berømt og opptatt av film og mote. – Hvordan kan vi som voksne lære barn å være kritisk til disse tekstene og samtidig anerkjenne deres behov for å lære nye ting og dyrke de sosiale sidene, spør kronikkforfatteren.

Populært spill: MovieStarPlanet gir trening i et språk knyttet til det å være rik, berømt og opptatt av film og mote. – Hvordan kan vi som voksne lære barn å være kritisk til disse tekstene og samtidig anerkjenne deres behov for å lære nye ting og dyrke de sosiale sidene, spør kronikkforfatteren.

Av
Artikkelen er over 3 år gammel

Barn deltar i svært ulike læringssituasjoner, og de lærer seg spesialisert språk knyttet til det området de er opptatt av, forklarer Maja Michelsen.

DEL

Kronikk 

Man skulle kanskje tro at de viktigste tekstene i barns liv befinner seg i bokhylla. Kanskje har man også en oppfatning av at den lesingen og skrivingen som foregår hjemme ikke er spesielt avansert. Barns fritidsbruk av tekst er imidlertid svært kompleks. Barn deltar i mange læringssituasjoner på fritiden som involverer bruk av tekster.

De tekstene som barna bruker, slik som spill og nettsider, inneholder ikke bare skrift, men de inneholder også bilde, lyd og bevegelige elementer. Denne språklige kompleksiteten og disse teksterfaringen må vi ta høyde for enten vi er foreldre, pedagoger eller forskere.

Som voksne mener jeg vi bør være nysgjerrige på hva ulike typer tekster egentlig brukes til.

Jeg har i doktor- gradsprosjektet «Teksthendelser i barns hverdag» undersøkt hva slags tekstkompetanse barn utvikler på fritiden. Åtte barn i alderen ni til tolv år har deltatt i studien. Jeg har vært opptatt av hva slags tekster barna tar i bruk, hvor tekstene befinner seg i hjemmet og hva barna bruker tekstene til.

De tekstene som barna har sagt at er viktige i egen hverdag, er både papirbaserte og digitale. Barna har blant annet pekt ut plakater på veggene, ukebladsutklipp på soveromsdøra, applikasjoner på iPaden, tegninger, scrap-bøker, spill og andre tekster på Internett. På fritiden tar barn i bruk alle disse ulike tekstene for å lære om emner de synes er personlig interessante. Slike emner kan for eksempel være fotball, historie, lego, verdensrommet, mote eller bestemte spillfigurer.

På skolen skriver og leser barn primært for å lære skolefag. Hjemme og på fritiden skriver og leser barn av andre grunner. De leser og skriver blant annet for å for å dyrke vennskap, og de leser og skriver for å bli eksperter på personlig interessante emner. Når barn viser frem slike varierte læringserfaringer, kan man ikke anta at alle barn tar med seg den samme form for tekstkompetanse eller digital kompetanse over i skolen. Dette mener jeg er et viktig poeng da dagens barn og unge gjerne omtales som «nettkids» eller «digitalt innfødte», noe som fort kan få oss til å tenke at barn er like, og at de mestrer teknologi på samme måte. Barn deltar imidlertid i svært ulike læringssituasjoner, og de lærer seg spesialisert språk knyttet til det området de er opptatt av.

For Kaisa (for å sikre barnas anonymitet er de gitt fiktive navn) som er engasjert i populærkulturen, og som ofte spiller spillet MovieStarPlanet innebærer det at hun lærer seg et spesialisert språk knyttet til det å være rik, berømt og opptatt av film og mote. Et slikt spesialisert språk innebærer engelske ord som for eksempel «moviestar», «star coins», «VIP», «crop top», «face glitter» og «fame».  

For Even som er engasjert i samfunn i fortid og nåtid, om som ofte spiller det historiske spillet Ikariam der man skal opptre som hersker over en by, innebærer det at han lærer seg et språk knyttet til skipsfart, vitenskap, krigføring, administrasjon og antikkens mytologi. Slike ord som Even lærer er for eksempel «ressurser», «depot», «Pireus», «garnison», «forskningspoeng», «verft» og «sirene».

De spesialiserte språket i de to spillene MovieStarPlanet og Ikariam er ikke bare knyttet til skriftspråket. I Kaisas tekstverden er språket knyttet til det å se ut på bestemte måter, og her har selvfølgelig bildet en viktig funksjon. I MovieStarPlanet oppnår man nemlig sosial status og makt gjennom at spillfigurene utstyres med bestemte klær og kjæledyr, og i så måte legger spillet også opp til en form for egodyrking. Spillet Ikariam står i sterk motsetning til dette, blant annet fordi spillfigurenes utseende er uviktig. Isteden er det byens utseende som vises frem. Denne bildebruken i Ikariam synliggjør spillerens administrative og økonomiske makt. Makt oppnås imidlertid delvis gjennom spionasje og bestikkelser, noe som gjør at de verdiene som fremmes i spillet Ikariam kan stå i kontrast til verdier som skolen skal fremme, slik som demokrati.

Disse ulikhetene mellom Kaisas og Evens tekstverdener gjør at de lærer seg å utøve makt på vidt forskjellige måter. Kanskje kan man likevel tenke seg at Even, gitt hans historie- og samfunnsinteresse, får språk- og læringserfaringer som han kan dra nytte av på skolen, mens Kaisa i mindre grad får slike læringserfaringer.

Slik kan barns tekstbruk hjemme også forsterke skillet mellom barn på skolen. Det at barn er villige til å bli eksperter gjennom bruk av tekst, og at de lærer på tvers av ulike medier, mener jeg likevel at kan utnyttes i skolesammenheng.

Ofte uttaler voksne seg bastant om barns skjermbruk. Dette kan bidra til å opprettholde myter om at bestemte typer tekster (kanskje særlig de digitale) er passiviserende. Som voksne mener jeg vi bør være nysgjerrige på hva ulike typer tekster egentlig brukes til og hva slags læring som egentlig foregår når barn tar i bruk tekster.

Som voksne må vi selvsagt også være kritiske, og vi må stille oss spørsmål om hva slags verdier tekster opprettholder. På hvilke måter er for eksempel bestemte nettspill som MovieStarPlanet og Ikariam forbundet med makt? Og sist, men ikke minst: Hvordan kan vi lære barna våre å være kritiske til disse tekstene samtidig som vi anerkjenner barnas behov for å lære nye ting og dyrke de sosiale sidene av tekstbruken.

Og til slutt kan jo hver og en av oss tenke gjennom når vi selv tok i bruk tekst på fritiden. Kanskje var det da vi skulle finne ut noe om hyttebygging, fisking, hagestell eller kakebaking eller noe annet vi er personlig interessert i.

Trolig brukte vi voksne også tekster for å lære noe vi ikke kunne fra før, og trolig gjorde vi noe annet enn å slå opp i et leksikon i bokhylla. Her er barn altså ikke ulike oss voksne. Barn søker ikke først og fremst til bokhylla når de trenger kunnskap, men de tar i bruk et stort mangfold av tekster og medier for å bli eksperter.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags