DAB+ er uegnet som beredskapsradio

– FM-sendinger er  helt nødvendige i mange år fremover, skriver Jan A. Vatn. Vedtaket om å slukke FM-nettet bygde på at DAB skulle bli radiostandarden for Europa. Slik gikk det ikke.

– FM-sendinger er helt nødvendige i mange år fremover, skriver Jan A. Vatn. Vedtaket om å slukke FM-nettet bygde på at DAB skulle bli radiostandarden for Europa. Slik gikk det ikke. Foto:

Av
Artikkelen er over 1 år gammel

Jan A. Vatn mener FM er DAB overlegen når det gjelder beredskap. – Når alt annet er slått ut, er den lille batteri FM-radioen tryggheten for dem som er rammet.

DEL

Leserbrev

I høst har ekstremvær besøkt hele landet fra nord til sør. Tidligere har vi kunnet lytte til NRKs radiosendinger på vår lille FM batteriradio når det har stormet som verst og strøm og telefon har vært slått ut, men ikke nå lenger. Da NRK slokket sine FM-sendinger for et år siden, svekket de beredskapen som er en viktig del av NRKs samfunnsoppdrag pålagt av Stortinget. Med et knappetrykk fjernet de muligheten til å nå nær 100 prosent av Norges befolkning.

I NRK-plakaten, § 23, heter det: «NRK skal ha et særlig beredskapsansvar. NRK skal legge til rette for at styremaktene kan nå ut til befolkningen med informasjon over kringkastingsnett ved nasjonale kriser og katastrofer».

Historien forteller oss at ekstremværet slår til oftere og kraftigere og når vi minst aner det. Vi kan ikke leve med at vi ikke har en fungerende beredskapsradio til enhver tid.

Ved overgangen til DAB+ var kravet at minst 50 prosent av befolkningen skulle lytte til digital radio enten på DAB+ radio, TV eller internett. Vi har derfor ingen egen statistikk over hvor mange som eksklusivt lytter på DAB+radio, men når radioen nå har mistet mer enn 500.000 lyttere, betyr det at mindre enn 50 prosent lytter til NRK på DAB+radioer. NRK har dermed dramatisk færre lyttere enn det Stortinget krever i en krisesituasjon.

Vi har vært vant til at alle har hatt en FM-radio hjemme og i bilen og på hytta og at det viktigste for å nå lytterne og ivareta beredskapen har vært å sikre strømforsyning og linjer til senderne. Men hva hjelper det når bare halvparten av innbyggerne har DAB+radio og langt færre har en batteridrevet radio? Det blir som om vi ville sikre at posten skulle fort og sikkert frem og ansatte flere postbud og kjøpte flere biler, bare for å oppdage at bare halvparten av husene hadde postkasser som passet til å ta imot den nye poststandarden. Da hjelper det ikke hvor mange postbud vi ansetter. Slik er det med radiosendingene også. Har ikke folk en DAB+radio er investeringene på sendersiden bortkastet og beredskapen er dårlig.

Situasjon er helt annerledes nå enn da Stortinget i 2011 bestemte at FM-senderne skulle slokkes. Forutsetningen var at DAB+ skulle bli den gjeldende radiostandarden i Europa og at de fleste land ville slokke sine FM-sendere. Nå er Norge det eneste landet som har slokket sine FM-sendere og ingen flere land kommer etter.

ITU (International Telecomunication Union) bestemte i 2017 at alle mobiltelefoner og nettbrett skal utstyres med FM-radio. Grunnen er hensynet til beredskap. Alle skal ha en FM-radio slik at alle kan nås med informasjon i krisesituasjoner, uansett hvilket land de beveger seg i. NRK har ikke forholdt seg til dette til tross for at FM er den eneste verdensstandarden for radio.

Det er et blindspor å satse på DAB+ med den kunnskapen vi har i dag. Digitalradioens fremtid er sendinger i et felles trådløst nett som kan formidle telefoni, internett og digital radio. I den sammenhengen er DAB+ radio unødvendig. FM-sendinger er derimot helt nødvendige i mange år fremover.

Historien forteller oss at ekstremværet slår til oftere og kraftigere og når vi minst aner det. Vi kan ikke leve med at vi ikke har en fungerende beredskapsradio til enhver tid. Det kan bety forskjellen mellom liv og død eller trygghet og fortvilelse. Når alt annet er slått ut er den lille batteri FM-radioen, som informerer oss i mørket, tryggheten for dem som er rammet.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags