Fornuftig og lønnsom satsing på cruiseskip

Thomson Spirit til kai på Øra i 2014. – Det er krevende å vekke bransjens interesse for destinasjonen, og det er helt normalt at en ny havn besøkes av en og to skip pr år noen år, skriver ordfører Nygård. Foto: Geir A. Carlsson

Thomson Spirit til kai på Øra i 2014. – Det er krevende å vekke bransjens interesse for destinasjonen, og det er helt normalt at en ny havn besøkes av en og to skip pr år noen år, skriver ordfører Nygård. Foto: Geir A. Carlsson

Av

Ordfører Jon-Ivar Nygård forsvarer Fredrikstads satsing på cruiseanløp. I dette tilsvaret til Ann Kristin Paulsen forteller han om miljøkrav som stilles og hvilke beløp cruiseskip legger igjen.

DEL

Leserbrev 

Fredrikstad er ikke bare en attraktiv by å bo i, vi er også et populært turistmål. Reiseliv er en viktig og økende næring i Fredrikstad. I dag er ca 800 mennesker sysselsatt i tilknytning til reiselivsnæringen og den genererer ca 700 millioneri direkte forbruk og bidrar med omlag tre prosent av kommunens verdiskaping.

Reiselivsnæringen er i tillegg er en ung og integrerende næring, som også er omdømmebyggende og profilerende. Cruise gir oss faktisk internasjonal markedsføring.  Sett i lys av dette er kommunens satsing på reiseliv, og herunder cruise, en fornuftig og lønnsom investering for Fredrikstad.

Så har vi forståelse for at cruisebransjen skaper stort engasjement. Skipene er godt synlige i bybildet, og når det kommer flere tusen passasjerer samtidig så merkes det i en liten by.

Miljøaspektet

Bransjen vekker også kritikk angående skipenes påvirkning av miljøet.  Sjøfartsdirektoratet har på oppdrag fra Klima- og miljødepartementet (KLD) gjennomført en undersøkelse i verdensarvfjordene, og har der innført strenge tiltak som forbud mot utslipp av gråvann, restriksjoner på hastigheten til skipet og på hvilken type drivstoff de bruker.

Fra 2019 kan Fredrikstad virkelig kalle seg en cruisehavn, med seks bekreftede anløp.

Kartleggingen som ble gjennomført i prosjektet viser at utslipp til sjø i fjordene i liten grad forekommer fra cruiseskipene, men at det fra Hurtigruten og lokal skipstrafikk slippes ut noe kloakk og gråvann. (Rapport om utslipp fra skipsfart i verdensarvfjorder 04.05.2017)

Det er foreslått ytterligere restriksjoner, som antagelig vil gjelde flere havner enn verdensarvsfjordene. Og de kravene som cruiseskipene forholder seg til er allerede strenge. Det er akkurat de samme reglene som alle andre skip og ferger som trafikkerer kysten vår.

De har ikke lov til å slippe ut kloakk i nasjonalparken, eller i nærheten av land. Regelen fra 2015 med maks 0,1 prosent svovelutslipp gjelder og blir overholdt. Fredrikstad er en del av SECA (Sulphur Emission Control Area) -området og har dermed samme regler som for eksempel Fjord Norge. Cruiserederiene vil tilpasse seg det regelverket de pålegges. I andre land, som Canada, har bransjen tilpasset seg langt strengere krav.

De fleste skipene som trafikkerer fjordene er bygget før år 2000 og har motorer uten moderne renseteknologi. Dette fører blant annet til utslipp av partikler, svoveloksider (SOx) og NOx. Utslipp av SOx er imidlertid ikke så stort at det forårsaker overskridelse av varslingsklasser. Dette skyldes at drivstoffet som benyttes i fjordene har lavt svovelinnhold eller at det brukes scrubbere (eksosvaskesystemer).

Det skjer mye på teknologisiden og en del av skipene som nå bygges skal drives på LNG-gass som vil redusere både CO2-utslippene så vel som redusere de lokale betydelig. Det arbeides også med hydrogenløsninger som også vil kunne dra denne delen av maritim næring i en grønnere retning.

Borg havn tar klima på alvor, og har investert i et mottak av gråvann og god kildesortering. Havnen har også, som en av få, et LNG-anlegg som cruiseskipene på sikt kan benytte til å fylle drivstoff. Nyere skip bygges for å bruke gass som drivstoff. Vi benytter biogassbusser til utfluktene, og oppfordrer til å sykle og gå for de passasjerene som vil bevege seg på egenhånd. De miljøtiltakene som Borg havn gjør er i front av hva som skjer i andre havner.

Verdiskaping?

Det er gjort mange undersøkelser om verdiskaping knyttet til cruiseturisme. Den største av dem er Innovasjon Norge sin. Den gjøres årlig og baserer seg på intervjuer og rapportering fra alle de 35 havnene. Den viser at en cruisegjest legger igjen i snitt 860 kroner pr anløp. Dette inkluderer ikke avgifter til los, Kystverket og havn.  

I 2018 får Fredrikstad besøk av sitt største skip noensinne. Det har med seg 2600 passasjerer og et mannskap på 750. Det vil legge igjen ca 2,2 millioner i byen og regionen. Fra 2019 kan Fredrikstad virkelig kalle seg en cruisehavn, med seks bekreftede anløp. Da vil vi også kunne gjøre egne undersøkelser for å kartlegge hva som legges igjen i byen, men vi har ingen grunn til å tro at forbruket i Fredrikstad er annerledes enn i de øvrige havnene i Norge.

Det er krevende å vekke bransjens interesse for destinasjonen, og det er helt normalt at en ny havn besøkes av en og to skip pr år noen år. Dette er måte å teste havnen og destinasjonen på. Rederiene ønsker å teste fasiliteter, attraksjoner og infrastruktur – og ikke minst havnens evne til samarbeid og satsingsvilje.  Cruise benyttes av stadig flere som reiseform, og også i økende grad av en yngre målgruppe og av barnefamilier. I Fredrikstad jobber vi fortsatt mot målet om (max) 20 anløp i 2020.
 

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags