MDG-Aall om Cicignon-prosessen: «It takes two to Tango»

Vant arkitektkonkurransen: – Etter den kostbare og omfattende arkitektkonkurransen som ble avholdt med mange involverte, valgte som kjent utbygger det grønneste utkastet med den høyeste kvaliteten, skriver Henning Aall om modellen fra Niels Torp arkitekter.

Vant arkitektkonkurransen: – Etter den kostbare og omfattende arkitektkonkurransen som ble avholdt med mange involverte, valgte som kjent utbygger det grønneste utkastet med den høyeste kvaliteten, skriver Henning Aall om modellen fra Niels Torp arkitekter. Foto:

Av
Artikkelen er over 1 år gammel

Henning Aall er meget kritisk til administrasjonens håndtering av byggesaken Cicignon Park: – Det helt oppsiktsvekkende skjer når administrasjonen på egen hånd velger å nullstille hele grunnlaget for salget av det gamle sykehusanlegget.

DEL

Kronikk 

Da undertegnede i Planutvalget sist sensommer etterlyste årsaken til manglende fremgang med Cicignon-prosjektet, ble følgende orientering gitt fra administrasjonen: Fremdriften i dialogen med utbygger og hans representanter gikk tregt, og det var spesielt tungt fordi man opplevde både utbygger og hans faglige representanter som noe vanskelige og lite samarbeidsvillig.

Kunne dette virkelig være mulig? En utbygger som ikke vil samarbeide med den myndighet man er helt avhengig av for å få de nødvendige byggetillatelser? Hva er det som egentlig foregikk i denne saken?

At et så vidt stort prosjekt som en total omregulering og ny bruk av det gamle sykehusområdet både er omfattende og tidkrevende for alle involverte, er åpenbart riktig slik det forklares og forsvares i en FB-kronikk fra administrasjonen i mandagens avis.

Et spektakulært og fantastisk grønt prosjekt kan glippe for Fredrikstad!

Men med all respekt og forståelse for de impliserte saksbehandlerne i kommunen, må det likevel kunne sies at om et samarbeidsklima er vanskelig, skyldes det vanligvis ikke bare den ene part. Man danser ikke tango alene.

Med litt detaljkunnskap og et sideblikk på prosessen mellom denne utenbys og ukjente utbyggeren og våre lokale myndigheter, ble det etter hvert ikke spesielt vanskelig å forstå den frustrasjon og oppgitthet som folkene på utbyggersiden nødvendigvis må oppleve.

En utbygger for et prosjekt i dette format pålegges blant mye annet å engasjere en frittstående konsulent for utarbeidelsen av en såkalt Dive-analyse. Dette blir gjort, basert på det grunnlagsmaterialet som fulgte kjøpet av det nedlagte sykehuset. I dette grunnlagsmaterialet lå det blant annet den etter hvert så mye omtalte «Mulighetsstudien».

Denne var utarbeidet med en betydelig delaktighet fra kommunens administrasjon og politiske ledelse, og beskrev blant annet at en kjøper kunne regne med å få bygge på inntil tre etasjer på begge høyblokkene.

Videre fulgte det med handelen en avklarende felles uttalelse fra sentrale helsemyndigheter og Riksantikvaren. Denne fastslår i klartekst at selve sykehusanlegget ikke hadde noen helse- eller kulturhistorisk verdi i nasjonal sammenheng. (Bortsett fra noen omkringliggende eldre bygg som for eksempel St. Josephs-hospitalet.)

Det ble da helt naturlig at utbygger selv, hans arkitekter og Dive-konsulent legger disse viktige avklarte opplysningene til grunn, både for selve kjøpet og for arbeid med prosjektutviklingen.

Etter den kostbare og omfattende arkitektkonkurransen som ble avholdt med mange involverte, valgte som kjent utbygger det grønneste utkastet med den høyeste kvaliteten. I tillegg ble det etablert et nært samarbeid med forskere på universitet i Ås for å implementere avansert og ny miljøteknologi i prosjektet.

Forprosjekt, inklusivt Dive-analysen fra anerkjent konsulent, ble innlevert for omtrent ett år siden. Forslaget til utbyggingen er spektakulær, ekstremt fremtidsrettet med unike og revolusjonerende grønne løsninger for energibruk, avfallshåndtering, varme- og vanngjenbruk, samt urbant jordbruk oppover i de terrasserte etasjene for beboerne.

Det er tegnet inn store åpne turarealer for allmennheten, ikke bare mellom byggene, men også oppover og over de gressgrønne takene med busker og trær, trinnvis helt til toppetasjen. Her er det tegnet inn en restaurant med glass i vegger og tak, noe som åpner for den storslagne utsikten utover hele skjærgården og store deler av distriktet for øvrig.

EU finner prosjektet så viktig og fremtidsrettet, at det er lovet et stort millionbidrag hvis det gjennomføres. Altså et prosjekt som ville sette Fredrikstad på det internasjonale kartet for avansert og fremtidsrettet grønn utvikling.

Man ville med andre ord late som kommunen ikke hadde noen forpliktelser i forhold til hva som allerede var avklart før kjøpet.

Prosjektet ble presentert for alle de politiske partienes ledelse, som naturligvis tok alle mulige forbehold med henvisning til den nødvendige godkjenningsprosessen, men ellers viste stor interesse og entusiasme for ideen. Dialogen med administrasjonen stopper imidlertid raskt opp, og det ble særdeles vanskelige arbeidsforhold mellom utbygger og kommuneadministrasjonen.

Det helt oppsiktsvekkende skjer når administrasjonen på egen hånd velger å nullstille hele grunnlaget for salget av det gamle sykehusanlegget. Misnøyen i administrasjonen med den mottatte Dive-analysen og omfanget av forprosjektet var så stor at man valgte noe helt uvanlig; Det ble bestilt, på kommunens regning, en helt ny Dive-analyse.

Premissene for den analysen ble åpenbart sterkt førende; den skulle tilsynelatende se bort fra alle forutsetningene i Mulighetsstudien, og heller ikke bry seg om hva Riksantikvaren hadde uttalt. Men derimot vektlegge byhistorie fra 1300-tallet og oppover mot byggingen av sykehuset tidlig på 1950-tallet, og deretter understreke hvor viktig det vil være å bevare mest mulig slik det er i dag.

Man ville med andre ord late som kommunen ikke hadde noen forpliktelser i forhold til hva som allerede var avklart før kjøpet. Heller ikke tidsaspektet eller de trolig nær ti millionene som var medgått til prosjekteringsomkostninger og en sendrektig dialog med kommunen, skulle tilsynelatende vektlegges.

Dette blir som om hvis du kjøper en bil, spesifisert med fire monterte hjul og et i reserve, men etter at du har betalt så sier bilselgeren: «Nei, hjulene følger nok ikke med, dem får du klare deg uten!»

I tillegg til de økte omkostninger for alle parter har denne fremgangsmåten forsinket prosjektet med mer enn et halvt år og har låst all fremdrift bom fast. Dette økter også faren for at man ikke får de bevilgede EU-millionene, ganske enkelt fordi man ikke kan komme i gang med byggingen innen gitt tidsfrist.

Et spektakulært og fantastisk grønt prosjekt kan glippe for Fredrikstad!

Vi har her i byen med dette fått et kroneksempel på behovet for at saksbehandlere, men også politikere, begge lærer å kjenne sin besøks- og handlingstid.

Skjæringspunktet mellom faglig saksbehandling og politiske beslutninger er diffust og vanskelig. Men faglige saksbehandlere skal være nettopp faglige, og de må faktisk avstå fra egne meninger og egen synsing.

Valgene mellom foreliggende alternative løsninger må overlates til politikerne. De er ombudene for hele befolkningen. Følgelig representerer de befolkningen. Men politikerne blir ofte først involvert når alt er ferdig tygd og kommer dermed for sent inn i prosessen. Dette koster utbyggerne mye, men ofte koster det aller mest for fellesskapet som ikke får vært med å bestemme over utviklingen i egen by. Beslutninger fattes altfor ofte i det lukkede rom.

Planutvalgets leder har ikke svart på undertegnedes krav om et ekstraordinært møte i Planutvalget, men har heldigvis varslet at Cicignon-prosjektet nå settes opp på planen for møtet den 1. mars.

Da må vi kunne forvente at det blir mulig for politikerne å skjære gjennom i denne saken slik at planprosessen kan kjøre videre på en forsvarlig, men åpen og smidig måte. Vi vil alle ha en harmonisk, stedstilpasset, spennende og fremtidsriktig, bærekraftig og grønn utvikling av Cicignon-området.

Dette handler om politisk ansvar, men da må vi få komme på banen på riktig tidspunkt!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags