Gå til sidens hovedinnhold

Denne gangen er det de homofile som blir angrepet. Hvem er de neste?

Artikkelen er over 4 år gammel

Hvordan kan en gruppe mennesker bruke hat, fornektelse av historien, mene at rasesegregering er fremtiden, og å tro at de kan vinne? Nå må vi reise oss og vise at dette fåtall av mennesker, tar fullstendig feil, skriver Camilla Eidsvold og Leif Christensen i dette innlegget.

Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det er bare 72 år siden nazistene tapte krigen i Norge, i Europa og i Verden. Det er bare 72 år siden de måtte stå til rette for sine grusomme handlinger og ble skrevet inn i historien som den mest groteske ideologien i noensinne

Ennå lever mange mennesker i Norge, i Europa og i Verden, som kjente deres grusomheter på kroppen. Ennå lever det mennesker som savner de som ble drept eller borte. Ennå lever det barn av dem som ble merket av grusomhetene, og som satt livslange spor, i generasjoner.

Nå marsjerer de igjen. Nå mener de at de kan spre sitt forkvaklede syn på mennesker. Hvordan kan en gruppe mennesker mene at et av mine barn har mindre eller ingen verdi?! Hvordan kan en gruppe mennesker bruke hat, fornektelse av historien, mene at rasesegregering er fremtiden, og å tro at de kan vinne? Nå må vi reise oss og vise at dette fåtall av mennesker, tar fullstendig feil.

Nå må vi reise oss å vise at deres menneskesyn mot homofile, politiske motstandere, jøder og andre som passer dem, overhodet ikke er innafor, og viser bare at de har store mangler på kunnskap, historie og menneskerettigheter. Nå må vi reise oss å vise at vi kan elske hvem vi vil, ha et forhold til hvem vi vil. Dette er en frihet alle mennesker har, uansett religion, kultur eller bosted.

Denne gangen er det de homofile som blir angrepet. Hvem er de neste? De brunøyde? De med annen partitilhørighet? De som tror? Det har skjedd før. De har vist oss hva de er, og vi ønsker det ikke igjen.

La diktet skrevet av Martin Niemüller, minne oss på konsekvensene om vi ikke reiser oss nå:

Først kom de for å hente kommunistene, men jeg protesterte ikke, for jeg var ikke kommunist.

Så kom de for å hente sosialdemokratene, men jeg protesterte ikke, for jeg var ikke sosialdemokrat.

Så kom de for å hente fagforeningslederne, men jeg protesterte ikke, for jeg var ikke fagforeningsleder.

Så kom de for å hente jødene, men jeg protesterte ikke, for jeg var ikke jøde.

Da de kom for å hente meg, var der ingen tilbake til å protestere.

La oss vise dem at når de er noen hundre, er vi titusen! For sammen er vi sterke, sammen er vi så ufattelig mye større.

Kommentarer til denne saken