Tidene skifter, utfordringen vokser for Fredrikstad

Fortetting og boligbygging er to områder der interessene står mot hverandre i den rivende utviklingen Fredrikstad opplever.  Byggingen av en moderne, stor boligblokk ved Seut brygge vil trolig starte om ikke lenge. Samtidig ønsker byggmesterne at det satses mer på å bygge eneboliger utenfor sentrum. Illustrasjon: Tell reklamebyrå AS

Fortetting og boligbygging er to områder der interessene står mot hverandre i den rivende utviklingen Fredrikstad opplever. Byggingen av en moderne, stor boligblokk ved Seut brygge vil trolig starte om ikke lenge. Samtidig ønsker byggmesterne at det satses mer på å bygge eneboliger utenfor sentrum. Illustrasjon: Tell reklamebyrå AS

Av
Artikkelen er over 1 år gammel

Kjell Arne Græsdal maner Fredrikstad til å være offensiv i konkurransen byene imellom: – Samarbeid, kunnskap og vilje til å prøve nye løsninger vil gi uttelling om 10–20 år.

DEL

Spaltist

Solen og menneskene skinner om kapp i Fredrikstad i sommer. I fjor feiret vi 450 år og vi fikk to priser for godt byutviklingsarbeid. Fredrikstad har blitt kjent for å være en flott by hvor mye har skjedd gjennom samarbeid og vilje til utprøving.

Fredriksstad Blad har i sommer hatt en flott artikkelserie som har minnet oss om hvilken betydning skipsverftet FMV har hatt for byen. Jeg selv flyttet til distriktet i 1988, samtidig som FMV ble lagt nedlagt og bankkrisen spredde frykt og elendighet inn i byggebransjen. Boligprisene sank med 30 prosent og kontorlokalprisene ble halvert.

Fredrikstad sitter på bommen på toppen av den største hoppbakken vi hittil har satt utfor.

Og ikke nok med det, i 1994 ble fem kommuner tvangssammenslått, noe som innbyggerne responderte med å stemme på «Nei til storkommunen» i tre valgperioder etterpå. Vi skulle ikke ta innover oss de dramatiske endringene vi var blitt utsatt for, og gjøre noe annerledes!

Knapt noen byer har hatt en lengre sorgperiode enn Fredrikstad etter FMV-nedleggelsen. Men nå reiser vi oss igjen, nå er det fremtidstro og investeringslyst. Og kommuneplanen har beveget seg så treffende fra et trøstens uttrykk «Det årnær sæ» til «Fredrikstad – den lille verdensbyen». I sistnevnte står det til og med «De som tenker stort blir applaudert hos oss». Vi i Fredrikstad har tatt tak og vi løfter mer i flokk enn før.

Samtidig ser vi daglig interessekonflikter mellom våre medlemmer. Byggmesterne trenger flere eneboligtomter for å fortsette å drive slik de gjorde tidligere og liker ikke fagrapportene som sier vi bør la 80 prosent av veksten komme i byområdet.

Værste AS ønsker å bygge et bysenter som skal ligge i motsatt ende av byen som Torvbyen slik at dagens sentrum kommer i midten. Deres analyser viser at det vil resultere i mer folk i dagens sentrum. Gårdeiersamarbeidet som vi etablerte, er skeptisk til omfang og samtidighet i etableringen og presenterer analyser som viser at konkurransen kan bli for tøff.

I løpet av det neste halvåret skal det tas store politiske beslutninger om utbygginger i sentrumsområdet. I det politiske landskapet er det arbeidsplassutvikling og fortetting som er førende for beslutningene. Byggenæringen og handelsnæringen sysselsetter mange og aktiviteten deres er viktig. Å regulere konkurransen mellom aktører er politikere mer skeptisk til og mener at bedriftene må tilpasse seg den politiske styringen.

Næringsforeningen hevder at bygging utenfor byen vil fungere som et priskorrektiv for aktørene i sentrum, slik at prisene ikke stiger så mye at veksten stopper opp. Vi hevder at 80 prosent av veksten i byområdet er for høyt, men dagens ca. 20 prosent er for lavt. Vi sier også til byggmesterne at de må fornye seg. Det vil ikke bli flere eneboligtomter de neste årene enn i tidligere år.

Fredrikstad sitter på bommen på toppen av den største hoppbakken vi hittil har satt utfor. Samarbeid, kunnskap og vilje til å prøve nye løsninger vil være teknikken som gir oss stilkarakter om 10–20 år.

Eller vil politikerne si vi ikke ønsker å delta i konkurransen mellom byene?

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags