Det var nesten stinn brakke på Litteraturhuset da Anders Olrud og arkitekt Stubbergaard onsdag presenterte sitt forslag om «Stasjonsbyen Dammyr». Det ble ikke den store debatten etterpå, men det kan tolkes i positiv retning. Folk likte det de fikk se.

Sammenlignet med forslaget om å presse en stasjon ned mellom St.Hansfjellet og Grønlifjellet, fremstår Dammyr-prosjektet som ganske genialt. Der blir det plass til stasjon, bussterminal, taxi og sykkelparkering på samme nivå som toget stopper. Over stasjonen blir det to nivåer med butikker, kontor og boliger samt åpne parkmessige byrom. Her kan vi virkelig snakke om byutvikling.

Her kan vi virkelig snakke om byutvikling.

Den bærende ideen er å gjøre denne byens bakside om til en forside og å gjøre Dammyr, som i dag utgjør et skille i terrenget, om til en ny bydel som vil utfylle sentrum på en utmerket måte. Der hvor Grønlialternativet, sammen med dobbeltspor i kulvert vil splitte byen i en øvre og en nedre del, vil Stasjonsbyen på Dammyr virke samlende.

At togstasjonen blir overdekket vil også redusere støyen fra stasjonsområdet. Det bidrar til et bedre bomiljø, selv om det ikke reduserer støyen fra banen forøvrig. Av ting som ble fremholdt fra salen på den negative siden  var spørsmålet om det er behov for så mange nye butikker i sentrum, med alle de tomme butikklokalene som griner mot oss i bybildet. Her ble det fremholdt at Fredrikstad er en spennende by med stor tilflytting og det er et uttrykt ønske at mer av veksten skal skje i sentrum.

På den negative siden vil Dammyrprosjektet innebære at toget må følge dagens trase og krysse veien som  i dag. Linjen blir også litt lenger, men hvis man først velger å ta en 15 minutters omvei gjennom byene, så spiller vel et minutt til liten rolle. At stasjonen faktisk kommer nærmere sentrum og kan forbindes med parkeringshuset i Apenesfjellet er også en fordel.

Det er en kjent sak at det er stadig flere både i Fredrikstad og Sarpsborg som øsker en revurdering av planene om dobbeltspor gjennom byene, eller rettere sagt, en nødvendig vurdering av alternativet som aldri ble gjort. Hvis Stortinget ved behandling av NTP hadde fått seg forelagt to alternativer der det ene var flere milliarder billigere enn det andre, måtte de ta stilling til om de påståtte fordeler med det dyreste alternativet sto i et rimelig forhold til pengebruken.

Ved å kutte svingene i saksbehandlingen ble denne vurderingen ikke tatt og dermed føyer Intercity-planen seg inn i et mønster som vi nå også ser på Kongsten, at ved en strategisk håndtering av kostnadsspørsmålene så får man gjennomført de planer man ønsker og så får man ta overskridelsene når de kommer.

Det geniale med Olruds stasjonsby på Dammyr er at om «motstandsbevegelsens» planer skulle få gjennomslag, så er prosjektet minst like vellykket, for akkurat her ønsker Aksjon Rett Linje at hovedstasjonen på bybanen skal ligge. Den bybane som her er tenkt å gå på dagens skinner er faktisk mer enn en bybane. Den er tenkt å være både et bindeledd internt i byene og også mellom byene, ha så mange stopp at kanskje 50 prosent av befolkningen kan gå til stasjonen, være et miljøriktig kommunikasjonsmiddel for fremtiden og bringe passasjerer til toget og handlende til byene.

For handelen i sentrum og også i Stasjonsbyen vil en bybane ha langt større betydning enn et tog som stopper en gang i hver by, ganske enkelt fordi det er lokalmarkedet som utgjør kundegrunnlaget for butikkene, ikke de som går av toget fra Oslo eller Gøteborg. Dermed er Stasjonsbyen garantert suksess, hvis bare Grønlistasjonen blir skrotet.

Les også

Stasjon på Dammyr gir spennende muligheter for Fredrikstad