Grenser for fortetting: Mange områder rundt sentrum er ferdig utbygd

Holmen er et av flere områder rundt Fredrikstad sentrum som må vernes mot fortetting, ifølge Trond Svandal. Det handler omå verne restene av «plnakebyen». Foto: Erik Hagen

Holmen er et av flere områder rundt Fredrikstad sentrum som må vernes mot fortetting, ifølge Trond Svandal. Det handler omå verne restene av «plnakebyen». Foto: Erik Hagen

Av

Venstre-politiker Trond Svandal: – Det krever vilje og standhaftighet å gjennomføre en storstilt «by-bygging». Man må da faktisk si nei til mange prosjekter utenfor bykjernen, og vi politikere må våge å stå i det.

DEL

Leserbrev 

Det skrives mye for tiden om at Fredrikstad by skal fortettes. Men hva betyr det egentlig? Og ser vi konsekvensene av alt det som nå planlegges? Det kan være besnærende å se tegninger av moderne handlesentra, og nye boligkomplekser, men er det slik vi vil at byen skal utvikle seg? Og hvordan sørger vi for gode levekår, vakker arkitektur og tilpasning til en historisk by, med mye gammel trehusbebyggelse?

Hvis det går som de mest ambisiøse prognosene tilsier, skal fire av fem nye boliger i årene fremover bygges i sentrum av Fredrikstad. Det er voldsomt! I tillegg skal det bygges mange nye handelslokaler, så vi står foran en utvidelse av byen vi ikke har sett på langt over hundre år. Skal Fredrikstad fortettes med kvalitet, må det tas store, og til dels harde grep. Da må vi ville at bykjernen skal vokse, på bekostning av «randsonen» rundt sentrum og lokalsentraene. Men fortetting, eller egentlig «by-bygging», har også mye positivt og fremtidsrettet ved seg.

Restene av «plankebyen» er en viktig arv vi skal forvalte videre, og kanskje vår mest underkommuniserte attraksjon. Den må styrkes, og ikke ødelegges av dårlig fortettingspolitikk.

En kraftig utbygging av bykjernen kan gi store gevinster til Fredrikstad som bysamfunn. Flere mennesker gir økt handel, liv og vil skape en mer urban kultur. Det tenker jeg er bra. Flere mennesker innenfor korte avstander gjør det lettere å lage en by hvor sykkelen og bena er den letteste måten å bevege seg rundt på, og behovet for bil i sentrum blir mindre. Det tenker jeg også er bra. Samtidig må vi ha et kollektivnett som er veldig bra, som forbinder lokalsentra med bykjernen, og lar folk reise billig og enkelt.

Fortettingen har også i seg store farer. Det er mye å tape på dårlig fortettingspolitikk. Såkalt «eplehage-fortetting», gjerne med moderne småblokker midt i eldre villastrøk, gir aldri et løft til et strøk. Mange områder rundt sentrum er ferdig utbygd! Fredrikstad en av landets største historiske trehusbyer. Alle de karakteristiske, store arbeiderbydelene rundt sentrum, med hundrevis av enkle sveitserhus, mange bygget i knubb, er en enorm verdi for Fredrikstad.

Bydeler som Torp, Gressvik, Nabbetorp, Holmen, Lisleby og flere er restene av «plankebyen», industribyen som vokste frem i siste halvdel av 1800-tallet. Det er en viktig arv vi skal forvalte videre, og kanskje vår mest underkommuniserte attraksjon. Den må styrkes, og ikke ødelegges av dårlig fortettingspolitikk.

Vi må i stedet legge den store fortettingen, eller «by-byggingen», til de åpne og urørte områdene rundt sentrum. Og der har Fredrikstad fantastiske muligheter. Det gamle sykehuset, Grønli, Dammyr og Værste gir uante muligheter. Men det må skje med kløkt og god planlegging. Byutviklingspolitikken må legge til rette for at mange ulike befolkningsgrupper har råd til å bosette seg i sentrum. Vi må legge stor vekt på god og menneskevennlig arkitektur, så vi ikke bygger betongkolosser som ingen trives inne blant. Det krever også vilje og standhaftighet å gjennomføre en slik storstilt «by-bygging». Skal vi klare det, må det tas kraftige politiske valg. Man må da faktisk si nei til mange prosjekter utenfor bykjernen, og vi politikere må våge å stå i det.

Byutviklingen i Fredrikstad, og spørsmålet om fortetting og «by-bygging» blir ett av våre mest tydelig retningsvalg for fremtidens by. Det må også bli en av våre viktigste politiske saker fremover.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags