Byutvikling med komplikasjoner

Av

Johannes Thue skriver om byuvikling og forbruksgjeld: – Når renten går mot ti prosent, vil dette utløse en flom av gjeldsslaver og markedet kollapser når investorene kaster sine investeringsobjekter inn på markedet.

DEL

Leserbrev

I det siste har to temaer vært sterkt fremme i spaltene: Byutvikling med høyhus i sentrum og advarsel mot etablering av forbruksgjeld. To Sarpsborg-advokater sier at bankene har blod på hendene fordi de forsømmer sin plikt til å advare mot å ta opp forbrukslån for å løse økonomiske problemer. Det kan føre til så alvorlige hendelser som selvmord. Folk tyr til forbrukslån når de kommer i pengeknipe.

Kanskje mest uheldig er det for å oppfylle egenkapitalkrav ved boligkjøp. Verdistigning på hus og leiligheter overgår kapitalavkastningen i markedet. Boliger er blitt investeringsobjekt og folk kjøper «hytte i Bjørvika». Verdistigningen er størst der hvor fortettingen kommer lengst. Dette er en villet utvikling. Det er et resultat av urbanisering og fortetting, som sies å være bra for hele landet.

At det fører med seg en omlegging av distriktspolitikken og en demontering av Bygde-Norge blir da en innebygget og tilsiktet konsekvens. Eiendomsutviklerne tjener mer jo tettere det bygges. Det gir mer fortetting og krav om å få bygge i høyden. Lav rente har ført til sterk prisstigning fordi rentebelastningen ikke betyr så mye for huskjøperens evne til å betjene lån. Da går man lenger i budrunden.

Etterhvert får fortettingen samme effekt i Fredrikstad som i Oslo. Det blir også dyrere å bo i Fredrikstad.

Bankene skal også minne huskjøperne om at de må ta høyde for at renten skal opp før eller senere. Det syndes sikkert like mye mot dette som mot plikten til å advare mot forbrukslån. Når renten går mot ti prosent, vil dette utløse en flom av gjeldsslaver og markedet kollapser når investorene kaster sine investeringsobjekter inn på markedet. Bankene er de som først får dette problemet i fanget, men de har mange å dele skylden med.

Politikerne som har bestilt fortettingen har også skapt mye av forutsetningen. Eiendomsutviklerne, arkitekter, entreprenører og investorer som ser mulighetene i politikken gjør egentlig bare jobben sin. Problemet er at fortetting som en villet og overordnet målsetting gir dem et handlingsrom som krever styring og kontroll.

Kjetil Bjørnstad uttalte nylig: «Grådige investorer setter Oslos kvaliteter i fare». Han siktet da både til arkitektur og kultur. Også i Fredrikstad ser vi at investorenes byggeplaner blir sendt til rådhuset og der transformert til boligbehov. Da styrer investorene utviklingen. Det er en sammenheng i politikken. Fortettingen i Fredrikstad er et resultat av fortettingen i Oslo. Det er blitt så dyrt å bo i Oslo at folk flytter til Fredrikstad.

Etterhvert får fortettingen samme effekt i Fredrikstad som i Oslo. Det blir også dyrere å bo i Fredrikstad. Når befolkningen vokser overproporsjonalt med sysselsettingen, har politikerne også bestemt at folk skal bruke minst to timer pr dag på jobbreise.

At minst 60 prosent av boligveksten skal skje i sentrum nær Intercity-banen ligger også i planene. Nå er jernbanen pålagt nye oppgaver som følge av miljøforpliktelsene. Godstog og utenlandstog plusses på, og dobbeltsporet gjennom byen blir til fire nær stasjonen. Det krever kostbar omlegging av all infrastruktur. Tungtrafikk og boliger er en dårlig kombinasjon. Det har det europeiske miljøbyrået (EEA) slått fast.

Ved å forske på helsedata fra store befolkningsgrupper, fordelt etter støysoner, har de funnet at 16.000 europeere hvert år dør som følge av støy. Trafikkstøy gir størst utslag. Støy er blant annet en direkte årsak til hjerte- og karsykdommer. Årsaken til dette er at støy over lengre tid frarøver kroppen evnen til en restituering som bare kan oppnås ved nok og dyp søvn. Et par tog i timen hver natt blir altså et helseproblem. Når fremtidens jernbanedrift blir løftet opp på et mer intenst nivå, er det da riktig å fortsatt holde fast ved at jernbanen skal gå gjennom byene når det også er milliarder å spare på å legge den utenom?

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags