Kronikk: Fredrikstad må bli en 24-timersby med et trygt og aktivt sentrum – da må flere bo i bykjernen

Slik kan den tidligere FOBBL-kvartalet i Nygaardsgata bli seende ut (her sett fra Gunnar Nilsens Gate). Artikkelforfatteren peker på dette som et eksempel på at man ved hjelp av høyde kan utnytte potensialer som gjør det mulig å utvikle byen rundt, og samtidig sikre flere beboere i sentrum – uten at dette nødvendigvis ødelegger den byen vi er glad i idag.

Slik kan den tidligere FOBBL-kvartalet i Nygaardsgata bli seende ut (her sett fra Gunnar Nilsens Gate). Artikkelforfatteren peker på dette som et eksempel på at man ved hjelp av høyde kan utnytte potensialer som gjør det mulig å utvikle byen rundt, og samtidig sikre flere beboere i sentrum – uten at dette nødvendigvis ødelegger den byen vi er glad i idag. Foto:

Av

Fredrikstad er ganske brennhet om dagen. Og for oss som lokale arkitekter er det ikke tvil om at dette er en spennende, men også utfordrende tid, skriver Jarl Ture Vormedal i Griff Arkitektur i denne kronikken.

DEL

Kronikk 

Det er flott at en langsiktig og bevisst politikk med fokus på byutvikling både fra privat og offentlig hold nå ser ut til å slå ut i full blomst. Det er fantastisk hvordan både lokale og eksterne aktører ser det samme potensialet og ønsker å investere i byen. Dette vil på sikt tiltrekke kompetanse, innbyggere og besøkende – og gi byen muligheter til å utvikle nye tilbud, produkter og opplevelser med kvalitet. Samtidig er det utfordrende å finne gode svar og arkitektoniske løsninger som kan ivareta den høye forventning man har til byutviklingsprosjekter i dag.

Norske byer er pålagt å fortette av nasjonale myndigheter. Men retningslinjene for hvordan dette skal skje er vage og ofte motstridende. De gode hensikter og ambisjonene om et grønt skifte omfavnes av alle, men viljen til å ta nødvendige valg som krever prioritering kan sitte langt inne. Det heter at man skal fortette med kvalitet, men samtidig ta hensyn til alt. Det å ta hensyn til alt er tilnærmet en umulighet – og man står igjen med ganske ulike synspunkter rundt hva som er viktigst og hva som skal styre endelige beslutninger.

By under bygging

Kommuneplanen er Fredrikstad kommunes overordnede plan. I 2019 skal den såkalte arealdelen av kommuneplanen fornyes (rulleres) for perioden frem til 2031. Her skal byens folkevalgte ta stilling til noen svært viktige spørsmål. Blant annet hvor høyt det skal tillates bygges og hvor mye som skal bygges i sentrum. Dette skjer samtidig med at Fredrikstad står foran historisk stor byggeaktivitet. Disse tingene vil FB belyse nærmere i en serie artikler.

Publiserte saker:

Kommunens ferske utkast til en Fortettingsstrategi for Fredrikstad 2018–2031 definerer bykjernen som middels egnet for fortetting, og konkluderer med at videre byfortetting hovedsakelig må skje i randsonen rundt eksisterende bykjerne. Områder som FMV, Cicignon, Grønli og Trosvikstranda må absolutt utvikles, men for å opprettholde et levende bysentrum må vi også forsterke selve bykjernen. Vi må skape en 24-timersby som sikrer et trygt og aktivt sentrum og som ikke bare er handel og servering. Det viktigste verktøyet i den sammenheng er å øke boligandelen.

Utfordringen er nemlig at det i bykjernen i dag bare bor ca. 2.600 personer og innenfor byområdet bare ca. 10.000. For en kommune med over 80.000 innbyggere er dette uheldig og begrenser mulighetene for å skape byliv og utvikle varierte tilbud. Dette er selvfølgelig også den viktigste forklaringen på hvorfor opp mot 85 prosent av alle transportreiser i kommunen i dag skjer med bil. De aller fleste av oss bor altså utenfor bykjernen – i enebolig – og bruker stort sett bil som transportmiddel.

For åtte år siden satte kommunen seg et mål om å bygge minst 50 prosent av alle nye boliger i sentrum. Vi er dessverre ikke i nærheten av å oppnå disse målene. Utkastet til ny fortettingsstrategi definerer et nytt måltall på 85 prosent. Og selv om det tilsynelatende kan virke meningsløst å øke prosentkravet uten å finne årsakene til at det bygges så lite i sentrum, så vil en endring medføre at videre regulering av utkantområdene i kommunen bremses. Spørsmålet er om man går langt nok og om ikke allerede regulerte arealer utenfor bysentrum i en lengre tid vil medføre at andelen for bygging utenfor byen er dekket.

Byggehøyde er et av de mest debatterte temaene i sosiale medier når byutvikling diskuteres. Det engasjerer bredt, men er ofte et sidespor i forhold til det som egentlig betyr noe når man skal skape en aktiv og attraktiv by. Det er sjelden høyden på bebyggelsen i seg selv som avgjør hvorvidt byen fungerer godt eller ikke, og om den oppleves som vellykket. Aktivisering av gater og byrom, og forholdet mellom byggenes innhold og omverden, er mye viktigere enn høyde. Fredrikstad er allerede en by med mye dynamikk både i høyde, utforming og materialbruk – og det er ikke unaturlig å dyrke denne variasjon og særpreget videre også i en by som får en større gjennomsnittshøyde.

Illustrasjon fra prosjektet «Kabelgata» i Oslo.

Illustrasjon fra prosjektet «Kabelgata» i Oslo. Foto:

Fredrikstads eksisterende sentrum trenger og tåler mer høyde for å sikre en nødvendig fortetting, gitt at dette gjøres på en gjennomtenkt måte. En jevn høydeøkning av bebyggelsen i bykjernens småkvartaler fra tre-fire etasjer til for eksempel fem etasjer, er ikke en god løsning. Dette vil gi mørke gårdsrom og gater, og er ikke en egnet utbyggingsmåte for å øke boligmengde verken funksjonelt eller økonomisk. Et godt eksempel på en annen strategi er prosjektet Kabelgata i Oslo utviklet av arkitektkontoret A-lab. Ideen her er å fremheve en eksisterende bebyggelse med kulturhistoriske kvaliteter og legge til et lag med nye bygg som tydelig kan forstås og leses sammen med det gamle. Ekstra høyde er slik plassert at de sikrer gode lysforhold og gir tilgang til takarealer for skjermede oppholdsarealer for boligmassen som er lagt til.

Så å si alle nye større prosjekter som er lansert lokalt de siste årene er prosjekter med store variasjoner i høyder. Gjerne fra tre til ni etasjer. Dette er ikke tilfeldig og det som hovedsakelig ligger til grunn er summen av de ambisjoner og forventninger som er knyttet til de fleste urbane prosjekter i dag:

  • De skal aktivisere byen.
  • De skal være varierte og multifunksjonelle.
  • De skal ha god bokvalitet.
  • De skal bære alle kostnader knyttet til å bygge offentlige gater og plasser og all nødvendig infrastruktur.
  • De skal imøtekomme alle krav i tekniske forskrifter.
  • Og sist, men ikke minst, må de selvsagt gå i pluss for at en privat aktør skal ha mulighet til å realisere dem.

Dette er selvsagt en krevende øvelse både utformingsmessig og økonomisk og det er ikke gitt at prosjektene blir gjennomførbare.

I forbindelse med oppstart rullering av Kommuneplan er det kommet inn mer enn 300 forslag til planen. Et par av disse forslagene viser hvordan en slik alternativ tenkning for bykjernen kan omsettes til praksis.

Torvbyens forslag til nytt bytorv sett fra nord.

Torvbyens forslag til nytt bytorv sett fra nord. Foto:

Snøhettas forslag for videre utvikling av Torvbyen-kvartalene er et godt eksempel på hvordan ny boligmasse kan flettes inn i eksisterende bebyggelse, med høye ambisjoner for byrom knyttet til prosjektet. I samspillet mellom opprinnelig bebyggelse og det nye oppstår det en dynamikk med mange arkitektoniske muligheter og kvaliteter.

Et annet eksempel er AART architects forslag til videreutvikling av det tidligere FOBBL-kvartalet i Nygaardsgaten. Eksemplene viser at man ved hjelp av høyde kan utnytte potensialer som gjør det mulig å utvikle byen rundt og samtidig sikre flere beboere i sentrum uten at dette nødvendigvis ødelegger den byen vi er glad i i dag. Snarer tvert imot.

Det er etter min mening viktig at man ikke faller for fristelsen til å si at byen eller spesielle områder av byen skal være på en fast maks-høyde. For bykjernen vil for eksempel en jevn høyde på fem etasjer bety liten eller ingen utvikling. Det vil ikke lønne seg å bygge på én etasje eller to, og kvartalene er i utgangspunktet for små til at en fem etasjers jevn høyde fungerer. Hvis man derimot definerer en gjennomsnittshøyde på for eksempel fem etasjer med varierende høyder på tre til ni etasjer, vil det oppstå helt andre muligheter til å forsterke kvartaler og gjennomføre bygging og samtidig oppnå den byen vi drømmer om.

Enkelt oppsummert trenger vi en offensiv byutviklingsstrategi for å utvikle bykjernen.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags