Grovt krenkende påstand fra Henning Aall

Henning Aall fotografert i bystyret 15. mars etter den omstridte episoden da han ble klubbet ned. Partikollega Ida Julsen til høyre. Foto: Øivind Lågbu

Henning Aall fotografert i bystyret 15. mars etter den omstridte episoden da han ble klubbet ned. Partikollega Ida Julsen til høyre. Foto: Øivind Lågbu

Av
Artikkelen er over 1 år gammel

Ordfører Jon-Ivar Nygård avviser at han gjorde noe galt da han klubbet ned MDG-representant Henning Aall i bystyret. – Aalls påstand var grovt krenkende, og måtte påtales, skriver Nygård.

DEL

Kronikk 

Henning Aall skriver i en kronikk om at han ble klubbet i Bystyret av undertegnede og om det han oppfatter som hemmelighold. Aall ønsker debatt om saken. Jeg tar utfordringen og gir et svar.

Bystyret i Fredrikstad har følgende reglement for ordskiftet:

«Taleren skal rette sine ord til ordføreren, ikke til forsamlingen. Taleren skal holde seg nøye til den sak eller den del av saken som ordskiftet gjelder. Ordføreren skal se til at det blir gjort. 

Forsamlingen eller andre må ikke krenkes i ord eller handling. Upassende eller fornærmende atferd eller tale er ikke tillatt.

Overtrer noen reglementets ordensbestemmelser, påtaler ordføreren dette. Retter taleren seg likevel ikke etter reglementet, kan ordføreren frata vedkommende ordet eller ved avstemning la forsamlingen avgjøre om vedkommende skal stenges ute fra resten av møtet.» 

Hva ble sagt i bystyret?

Henning Aall sa følgende (om kommunens bruk av KS-advokat for å håndtere stor pågang i antall innsyn) i bystyremøtet 15. mars i år:

«I KU-møtet den 17. august 2016 opplyste rådmannen selv at behovet for å leie inn ekstra advokathjelp var oppe i millionbeløp. Noe han gjentok i Formannskapet noen dager senere. Jeg vil tippe at summen i dag er noe ganske....nå har nådd ganske mange millioner. Og det er for å hemmeligholde ovenfor byens borgere og oss ikke innvidde politikere. Dette står jeg for.»

Undertegnede klubber.

Aall: Skal jeg gå og sette meg?

Ordfører: Mener du at dette bystyret og denne administrasjonen forsøker å hemmeligholde ting fra byens borgere?

Aall: Det var ikke det jeg sa. Da har jeg uttrykt meg feil. Da beklager jeg det. Jeg skal gjenta det jeg skulle ha sagt. Da har jeg lest feil.»

  • Se video:

      Se reaksjonen fra ordføreren, da Henning Aall kritiserte rådmannen for å bruke advokat for å hemmeligholde opplysninger. Først under Aalls innlegg, og deretter i en kommentar til Terje Moland Pedersen senere i debatten. Video: http://kommunetv.fredrikstad.kommune.no

    Deretter får Aall anledning til å korrigere seg. Det ender med at han sier akkurat det samme ordrett en gang til. Taletiden går ut og han må gå ned fra talerstolen. Utdragene ovenfor er transkribert fra opptak av bystyremøtet.

    Grovt krenkende utsagn

    Å beskylde administrasjonen for å bruke millioner av kroner for å holde informasjon skjult for byens innbyggere, er selvsagt en grovt krenkende påstand som må påtales av ordfører.

    I bystyret har vi noen kjøreregler som skal ivareta respekten for hverandre. Det gjelder for Aall på linje med øvrige representanter.

    Jeg vet ikke hvilke eksperter på møteledelse og parlamentarisk språkbruk Aall viser til, men jeg er klinkende klar på at slike uttalelser ikke kan tolereres fra bystyrets talerstol.

    Aalls ytringsfrihet er selvsagt fullt ut til stede. Han kan skrive, uttale og hevde hva han vil når som helst innenfor rammene av norsk lov – hvilket han også gjør, men i bystyret har vi noen kjøreregler som skal ivareta respekten for hverandre. Det gjelder for Aall på linje med øvrige representanter.

    Avslag skal begrunnes

    Hva er så kommunens politikk og praksis med hensyn til offentlighet og innsyn? Fredrikstad kommune ønsker å praktisere meroffentlighet. Det vil si at ved vurdering av innsyn, vil kommunen strekke seg for å imøtekomme den som begjærer innsyn og at kommunen alltid vurderer å gi innsyn der lovverket kunne gitt oss en mulighet til å avslå. Taushetsbelagte opplysninger er det ikke lov å gi innsyn i.

    Hvilke grunner kan finnes for at noe unntas fra offentlighet og at innsyn ikke gis?

    Lovbestemt taushetsplikt er en åpenbar grunn til at innsyn ikke kan gis. Det handler for eksempel om å beskytte innbyggere og brukere mot at personlige forhold blir kjent. Det er ofte nødvendig å unnta saksdokumenter i personalsaker. Det hender det er nødvendig å unnta dokumenter fra offentligheten med hensyn til kommunens forhandlingsposisjon.

    Advokatråd, som det har vært en del fokus på, vil ofte være unntatt offentlighet for at kommunen skal kunne få fortrolige råd. Hvis noen ber om innsyn i slike dokumenter, så skal det vurderes gitt i hele eller deler av dokumentet, men noen ganger vurderer administrasjonen det slik at innsyn ikke skal gis.
     

    De fleste får innsyn

    Når vår administrasjon av og til lander på et slikt standpunkt, så er hensikten ikke hemmelighold. Hensikten er å ivareta lovverket og fellesskapets interesser. Vi vet litt om kommunes praksis gjennom en nylig rapport fra Østfold kommunerevisjon. For eksempel i perioden 12.08.16 til 31.01.17 har kommunen mottatt 618 innsynsbegjæringer hvorpå det er gitt 73 avslag. Ved klagebehandling har Fylkesmannen omgjort en mindre andel av klagene.

    Hva viser det? Hemmelighold? Nei, det viser at Fredrikstad kommune gir innsyn i stor grad. Det viser også at det av og til gjøres feil vurderinger, men forsøk på hemmelighold er det ikke.

    Aall hevder at undertegnede skulle ha en finger med i spillet om utforming av rutiner for advokatråd. Det har jeg selvsagt ikke. Det er og blir rådmannens ansvar.

    Skriv ditt leserbrev her «

    DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

    Artikkeltags