Byplanlegging mot en udefinert fremtid

Johannes Thue mener satsingen på fortetting i sentrum er feilslått og spår nedgang for handelen. Han mener det varslede salget av Torvbyen kommer av at handelen vil bli presset ut av sentrum på grunn av for dyre lokaler. Bildet viser forslag til et fornyet Torvbyen.

Johannes Thue mener satsingen på fortetting i sentrum er feilslått og spår nedgang for handelen. Han mener det varslede salget av Torvbyen kommer av at handelen vil bli presset ut av sentrum på grunn av for dyre lokaler. Bildet viser forslag til et fornyet Torvbyen. Foto:

Av

– Kanskje må vi forlange at dagens politikere definerer morgendagens problemer og løsninger og legger bort etterpåklokskapen rundt fortidens forsømmelser, skriver Johannes Thue og mener byplanleggingen er konstant på etterskudd.

DEL

Leserbrev

Byplanlegging begynte i Babylon og var ikke spesielt vellykket. Nå har begrepet fått stor aktualitet som et ledd i en urbaniserings- og fortettingspolitikk som storting og regjering har tatt eierskap til. Derfra kommer også begrepet bypakke som er en blanding av miljø- og samferdselspolitikk. Samferdselssiden sier: Dere trenger nye, bedre veier for å ta unna den økende biltrafikken, men betingelsen for dette er at veiene finansieres med bompenger. Miljøsiden sier: Biltrafikken skader miljøet, så da vil vi også ha bompenger, men vårt formål er å redusere biltrafikken. Når bommene både skal finansiere mer trafikkerte veier og gi mindre trafikk på veiene blir det en logisk frontkollisjon som det politiske UP ikke rykker ut til. Så kommer det store miljøparadoks at når bypakken er pakket ut, da er nesten alle biler utslippsfrie.

Dette er bare et av mange eksempeler på en offentlig forvaltning konstant på etterskudd og som for det meste er opptatt av å løse fortidens problemer som ikke ble løst da de oppsto. Et lokalt eksempel er utbyggingen av Fredrikstads E6-tilknytning. Den pengesultne Seutbroa tilhører veipolitikken fra før kommunesammenslåingen. Rv 110 skal gå til Råde, selv om alle nå ser at det rette tilknytningspunkt må være Solli. At veilengde og dermed kostnadene da ville bli omtrent en tredjedel og tjene lokalsamfunnet langt bedre, gjør lite inntrykk på et veivesen som har lagt ned så mange penger i de gamle planene at de vegrer seg for å skrote planer og tenke nytt.

Å tro at dette er en utvikling som skal møtes med å bygge enda større og flottere i sentrum er i beste fall som å tro på julenissen.

Bypakken har også andre «miljøprofiler». Folk skal bo tett i sentrum rundt en jernbanestasjon. Det er viktig selv om mindre enn fem prosent av befolkningen bruker toget regelmessig. Folk skal gå eller sykle og alt man trenger skal man nå på ti minutter. Det virker så lenge man kan gå eller sykle, men så kommer en tid da sykkelen må parkeres for godt og senere blir gange også en fortidsaktivitet. Da skal man sitte i tiende etasje og vente på hjemmehjelpen som kommer med sin mobil hvor det står at det er avsatt ti minutter til dagens stell og pleie.

Byplanen skisserer også alt som skal fremsnakkes, fremføres og fremforhandles i sentrum. Her skal alle de fine butikker og kontorer ligge. Over disse skal folk bo oppover i etasjene. Men så er det noe her som begynner å skurre. Det snakkes om butikkdød og nedgang i handelens sysselsetting. Handelsnæringen roper på regjeringen. Kjøpesenteret eies av investeringsselskaper som vil selge. Det bekymrer ikke senterleder. Det burde det gjøre, fordi investeringsselskapet, i motsetning til politikere, bypatrioter og næringsforening arbeider med langsiktige strategier. De ser at dyre butikklokaler i sentrum vil tvinge handelen ut av byene. Netthandelen overtar med base i billige og effektive lagerlokaler utenfor tettstedene.

Da kan familien sitte på lørdag og planlegge neste ukes meny. Nettbutikken har ferdige forslag der alle hensyn til kalorier, vitaminer og næringsverdier er ivaretatt. Det er bare å krysse av. Bestillingen blir behandlet elektronisk, pakket av roboter og så blir varene levert på døra to ganger i uka som råvare eller ferdigmat. Skal du ha en dress, sender du inn dine mål og får dressen hjem på prøve. Selv om butikkekspeditøren ikke tjener så mye, skal han ha betalt for alle timene han står i de dyre lokalene og venter på å selge neste dress. Dette, sammen med billigere og effektive lokaler er nettbutikkens konkurransefordel. Å tro at dette er en utvikling som skal møtes med å bygge enda større og flottere i sentrum er i beste fall som å tro på julenissen.

Nå skal verden inn i en prosess som stadig flere mener blir eksistensiell. Klimaproblemene krever handling. Da burde også politikken etterprøves. Når store mengder gods skal overføres fra vei til jernbane, er det da riktig å bygge tett med hus rundt en jernbanestasjon som ligger i sentrum?

Nå streiker skolebarn for et bedre miljø. Vi har ikke tid til å vente på at de skal innta rådhuset. Kanskje må vi forlange at dagens politikere definerer morgendagens problemer og løsninger og legger bort etterpåklokskapen rundt fortidens forsømmelser.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags