Planlagt supervei blir for dyr. Politikerne bør be om rimeligere løsning

Her ser vi gang- og sykkelbrua som skal bygges ved Hauge, sør for Østfoldhallen. Tor Prøitz kaller det supervei, og mener gang- og sykkelveier bør dimensjoneres ned. Illustrasjon: Statens vegvesen/Multiconsult

Her ser vi gang- og sykkelbrua som skal bygges ved Hauge, sør for Østfoldhallen. Tor Prøitz kaller det supervei, og mener gang- og sykkelveier bør dimensjoneres ned. Illustrasjon: Statens vegvesen/Multiconsult

Av

– Bompengemotstanderne har rett i at det blir dyrt, skriver Høyres Tor Prøitz om Rolvsøyveien. Han vil ha forslag på rimeligere vei som likevel dekker behovet de nærmeste tiårene.

DEL

Leserbrev

Planlegging og bygging av veier tar i Norge svært lang tid. Jeg har selv som folkevalgt behandlet bompenger i Fredrikstad siden 1999. Andre har sikkert behandlet dette enda tidligere. Nå er vi kommet så langt at den første del av en bompakke i nedre Glomma er snart klar og bompenger kan kreves inn. Likevel er det mye som gjenstår før neste trinn, Rolvsøyveien fra Råbekken til Rolvsøysund bru kan være ferdig utbygget. I disse dager er detaljreguleringsplanen ute til høring. Videre behandling vil skje neste år.

Det som har forskrekket mange, er den høye prisen for bompakken. Fra 2013 og til nå har pakken blitt 50 prosent dyrere, hele 12,3 milliarder kroner. Dette er anslag og erfaring viser at det ikke stopper der. Hvorfor har anslaget økt så mye på så kort tid? Det er i alle fall ikke prisvekst som gjør et slikt utslag. Økningen er nok svært sammensatt.

Planene viser at traseen fra Råbekken og nordover vil bli et praktverk av veier, sykkelveier og fortau. I tillegg planlegges brede og flotte grøntarealer mellom de forskjellige veisystemene. Statens vegvesen som har stått for planleggingen, har basert utbyggingen på sin norm for firefelts vei med en årsdøgnstrafikk større enn 12.000 biler og som kalles hovedstandard. Slik jeg har oppfattet den, skal den eksisterende vei og g/s-vei fjernes og bygges på nytt. Dette vil kreve bygging av midlertidige veier for å få avviklet trafikken. Dette er en spesielt dyr løsning.

Det er viktig å bygge veier for fremtiden, men det må vurderes å gjøre dette etappevis og etter behov.

Veibredden er 3,5 meter pr. felt. Sykkelveien med fortau på vestre side er planlagt 6,5 meter bred og på østre side 4,5 meter. Mellom syklende/gående og bilvei planlegges det store grønne felt. Det er det også planlagt mellom bilveiene i hver sin retning. Jeg mener det er overdrevet å bygge en sykkelvei med fortau med bredde på 6,5 meter. Det viktigste må være at gående og syklende blir atskilt. Hvis fortauet for eksempel kan være 1,5 meter, blir det igjen 2,5 meter til sykling i hver retning. Hva forventes av økning i sykling som skulle tilsi så brede sykkelveier på begge sider?

En sykkelvei med fortau koster ca. 50.000 kroner pr. meter. En kilometer koster da 50 millioner kroner. Det må da kunne spares noe ved en både enklere og smalere sykkelvei uten at det skal gå utover fremkommelighet eller sikkerhet.

Statens vegvesen mener at dette praktverket av en veistandard skal dekke behovet for å få raskere kollektivtrafikk og flere til å sykle og gå. Jeg mener det er for ambisiøst. Det er viktig å bygge veier for fremtiden, men det må vurderes å gjøre dette etappevis og etter behov. Man arbeider aktivt for å dempe bruk av privatbil. Det burde tilsi at veksten vil bli mindre enn hva den har vært siden for eksempel Rolvsøyveien fra sentrum til Råbekken ble åpnet som firefelts vei i 1996. Den skaper ikke trafikkproblemer. Denne standarden krever mindre investeringer og bompengene kan komme på et lavere nivå.

En annen norm som Statens vegvesen bruker er utbedringsstandarden. Det er et skrikende behov for å gjøre veien mye bedre for å øke fremkommelighet spesielt for kollektivtrafikken. Å bruke den eksisterende veien som to av de fire feltene må bli rimeligere. Det påstås at eksisterende vei må bygges opp på nytt på grunn av stor belastning. Ja vel, men det kan vel gjøres over tid og er vel egentlig en vedlikeholdssak.

Bompengeringen er vedtatt. Skal veinettet forbedres, krever Stortinget at veibrukerne må ta sin del. Bompengemotstanderne har rett i at det blir dyrt. De folkevalgte bør be Statens vegvesen komme med andre forslag på veiløsninger som dekker behovet de nærmeste tiårene for å kunne velge mellom supervei som presentert og en som dekker behovet for økt fremkommelighet. Høyre vil arbeide for en enklere utbygging, men likevel tilstrekkelig for økt fremkommelighet.

Styringsgruppen for nedre Glomma og samferdselskomiteen i fylkeskommunen har ved behandling av detaljreguleringsplanene vært tydelige på at prosjektet er altfor dyrt og samtidig gjort det klart at veiplanene kan endres, selv om reguleringsplanen blir vedtatt.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags