Hva hendte med kvinnene i den gamle by?

Ann Christin Elverum spilte Harriet von Øhrn, den kvinnelige spionen som ble forsmådd av Tordenskiold og ville ha hevn. – Hvordan kunne en ung kvinne operere så fritt på 1700-tallet? spør Tonje Kolle.

Ann Christin Elverum spilte Harriet von Øhrn, den kvinnelige spionen som ble forsmådd av Tordenskiold og ville ha hevn. – Hvordan kunne en ung kvinne operere så fritt på 1700-tallet? spør Tonje Kolle.

Av
Artikkelen er over 2 år gammel

Tonje Kolle sier klart JA til byoperetten selv om hun ikke tror helt på hvordan kvinnerollene fremstilles: – Det hendte nok andre ting med kvinnene i den gamle by! Men det er en helt annen historie.

DEL

Meninger 

Vi har hatt en herlig feiring av Fredrikstad som fylte 450 år 12. september 2017. Vi har vært på konserter, foredrag og utstillinger og selvfølgelig har vi vært på byoperetten; «Det hendte i den gamle by». Operetten ble første gang oppført i 1930-tallet. Det har skjedd store endringer i samfunnet siden den gangen, særlig tenker jeg på kvinnenes rettigheter.

Men det er jo fantastisk at byen har en egen operette. Den har hatt stor betydning for mange scenekunstnere fra byen vår. Denne oppsettingen sto ikke tilbake for de forrige jeg har sett, og da snakker vi alle oppsetningen siden 1967. Den gang var det operasangeren Olav Eriksen som hadde rollen som Niels Barfoed Grib. For øvrig var det Karin Roaldsnes som sang Harriet von Øhrn den gangen. Og det er akkurat Harriet von Øhrn dette skal handle om.

For hvem var hun, denne kvinnelige spionen som selveste Tordenskiold ga fritt leide etter at hun ble avslørt av Grib, den unge løytnanten som gikk «undercover» på rådmannens kontor. Harriet von Øhrn hadde truffet Tordenskiold før, og hadde planer «om å ta lykken i sin egen hånd». Men Tordenskiold var mer opptatt av båter og flåtens soldater enn av Harriet von Øhrn. Derfor ville hun hevne seg. Men hun ble avslørt og Tordenskiold fikk nok en seier. Han vinker henne foraktelig bort med ordene: «La henne bare gå».

Hvordan kunne en ung kvinne operere så fritt på 1700-tallet? Sannsynligvis var hun enke etter en velstående og adelig mann, kanskje en kommandant? Flertallet av kommandantene i Festningsbyen var av adelig herkomst. Kun et fåtall var norske. Enker var myndige, men måtte ha mannlig verge. De kunne drive handel eller håndverk. Enker på denne tiden, og særlig rike enker, var attraktive. Om de giftet seg igjen, ble de på nytt underlagt mannens myndighet og han fikk råderett over hennes formue. Først i 1863 ble gifte kvinner myndige i Norge.

Det var stor forskjell på fattige og rike på 1700-tallet og kommandanter og rådmenn tilhørte nok den rike overklassen. Det må ha vært særdeles attraktivt å bli invitert om bord på skipet til Tordenskiold, og jeg vil anta at byens damer var på plass. Men det er helt usannsynlig at rådmannens datter og rådmannens tjenestepike Marianne ville være ombord. For det første ville ikke en overklassepike som Elsebeth hatt en tjenestepike som venninne.

Den eventyrlystne Elsebeth hadde nok kanskje vært soldat i Telemarksbataljonen eller reiseleder med egen reiseblogg.

Tjenestepiker tilhørte den fattige underklassen og var underlagt arbeidsgivers bestemmelser. De mistet jobben om de var ulydige eller gjorde noe upassende. Med loven i hånden hadde rådmannen rett til å pryle tjenestepike Marianne om hun gjorde noe galt. Denne loven ble først endret i 1891. En tjenestepike ville aldri ha våget seg på vertshus utkledd som en mann på 1700-tallet. Selv om Hege Holmqvist var praktfull i rollen som tjenestepiken Marianne, viser handlingen liten forståelse for tjenestepikenes levevilkår.

Elsebeth som rådmannens datter er nok mer troverdig. Hun fikk, som hun selv sier, sjelden anledning til å bevege seg fritt utenfor rådmannshuset. Som absolutt overklasse i den lille festningsbyen, ble hun nok passet godt på. Hennes bestemmelse er å bli gift og når Grip (som får jobben som kommandørkaptein av Tordenskiold), ber den joviale rådmannen, i Pål Nielsen skikkelse, om hennes hånd, har hun gjort forventet suksess i livet. For øvrig og noen århundrer senere enn denne handling utspant seg, er det i dag vårt eget bysbarn Louise Dedichen som er kontreadmiral i Norge, altså sjef for Forsvarets høgskole.

I dag er alle norske kvinner, både ugifte, gifte, enker og fraskilte, myndige. Den eventyrlystne Elsebeth hadde nok kanskje vært soldat i Telemarksbataljonen eller reiseleder med egen reiseblogg. Harriet von Øhrn hadde sittet som svært rik styreleder i utallige selskaper og Marianne hadde sikkert jobbet som styrer i en barnehage.

Men vi lar oss more av byoperetten, vi lar oss bevege av handlingen, de flotte kostymene, den vakre musikken, og de flotte sangerne der vi sitter i kommandantens lille hage i autentiske omgivelser. Så JA til by-operetten og mange tusen takk til sangere, skuespillere, musikere, scenografer og arrangører for en praktfull og «best ever»-opplevelse av «Det hendte i den gamle by». Det hendte nok andre ting med kvinnene i den gamle by enn det som kommer frem i operetten! Men det er en helt annen historie.    

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags