Sarpinger har blitt langt mer stolte etter byjubileet

Av

Leve Fredrikstad, leve Sarpsborg, leve det gode naboskapet. Gratulerer med jubileet og hurra for 450-årsbyen, skriver Sarpsborg jubileumssjef Svein A. Halvorsen til Fredrikstad-folk.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Folkefest for tusener: Konserten med Lionel Ritchie i Hafslundparken var et av jubileets klare høydepunkter. Jubileumssjefen berømmer folk i Halden og Fredrikstad for å ha møtt opp på arrangementene.

Folkefest for tusener: Konserten med Lionel Ritchie i Hafslundparken var et av jubileets klare høydepunkter. Jubileumssjefen berømmer folk i Halden og Fredrikstad for å ha møtt opp på arrangementene. (Foto: )

DEL

Få FB+ for 99 kr i måneden

Kronikk 

Kjære Fredrikstad-folk

Endelig er det deres tur til å jubilere og feire byens 450 år lange historie. Halden feiret 350 år i 2015, og vi i Sarpsborg brukte mye av 2016 til å markere at det var 1000 år siden Olav Haraldsson grunnla byen ved fossen. To år etter at han ble Norges konge. Med status som landets første hovedsete, strekker jeg strikken litt og kaller Sarpsborg for Norges første hovedstad.

Olav var konge da han seilte og rodde gjennom Hvaler-øyene, forbi Øra og opp til fossen. Han tittet seg garantert grundig både til høyre og til venstre oppover langs Glomma før han fant stedet han ville slå seg ned. Kongen med mange navn, som Olav II, Olav den hellige, Olav Digre og Sankt Olav, var trolig en litt blodtørstig maktjeger på den tiden. Altså ikke spesielt hellig.

Gjengen han førte med seg hadde sikkert både blod på sverdene og rikelig med krigsbytte i båten, etter vikingtokt og brutalitet lenger vest. Olav skal til og med ha revet selveste London Bridge på sin vei etter makt og berømmelse. Og hadde ikke Olav kommet fra kysten opp Glomma i 1016, vet vi ikke om tvillingbyene Fredrikstad og Sarpsborg hadde blitt det byene er i dag.

H.M. Kong Harald og «Stjernen»: Vi fikk vi en meget sterk symbolikk, da Kong Harald den 29. juli 2016 ankom Sarpsborg på samme måte som Olav 1000 år før ham, skriver Svein A. Halvorsen. Bildet viser kongen idet han passerer Fredrikstad på sin ferd mot 1000-årsbyen Sarpsborg.

H.M. Kong Harald og «Stjernen»: Vi fikk vi en meget sterk symbolikk, da Kong Harald den 29. juli 2016 ankom Sarpsborg på samme måte som Olav 1000 år før ham, skriver Svein A. Halvorsen. Bildet viser kongen idet han passerer Fredrikstad på sin ferd mot 1000-årsbyen Sarpsborg. (Foto: )

Nok historie. I Sarpsborg fikk vi en meget sterk symbolikk, da Kong Harald den 29. juli 2016 ankom Sarpsborg på samme måte som Olav 1000 år før ham.

1000-årsjubileets 130 arrangementer i Sarpsborg er over. Tusenvis av sarpinger, og andre som har fått være med å feire, sitter igjen med et smil om munnen og gode minner i massevis. Avslutningen på torget nyttårsaften ble et prikkfritt arrangement, som var tusenårsbyen verdig som den aller siste festen i 2016.

Uten en drøss med mennesker som har bidratt og hjulpet til gjennom 2016 ville ikke suksessen vært mulig. Vi har også bygget mye kompetanse som vi kan bruke videre til å gjøre Sarpsborg til en enda bedre by å bo i eller å besøke. Og de fysiske minnene i form av kunstinstallasjoner og byggeprosjekter er mange. Prosjekter som ikke ville blitt realisert hvis ikke Sarpsborg fylte 1000 år.

Men det aller største og viktigste vi sitter igjen med etter 2016, er selvfølelsen, optimismen og pågangsmotet. Jeg vil påstå at sarpingers selvtillit og stolthet over egen by og eget folk, har løftet seg mange hakk. Mange flere enn før retter seg i rygget og sier klart og tydelig «Jeg er fra Sarpsborg. Tusenårsbyen.»

Gjennom alle arrangementene innen det utvidede kulturbegrepet skaper vi samhold. Vi snakker sammen om opplevelsene, forteller om dem til andre, og promoterer Sarpsborg og byens pulserende liv utenfor kommunegrensene. Det må vi fortsette å gjøre.

Folk i nabobyene Fredrikstad og Halden har vært flinke til å besøke oss på tusenårsarrangementene. Det vitner om gode naboforhold. Vi er jo egentlig sarpinger alle sammen. At svenskene brente ned Sarpsborg i 1567, og at byen gjenoppsto ved Glommas munning, er vel bevis nok på dette. En artig kuriositet er dessuten at byen som i dag heter Fredrikstad, faktisk het Sarpsborg fra 1567 til 1569. 

Svein A. Halvorsen.

Svein A. Halvorsen.

En 15 kilometer lang vannåre binder oss sammen, tvillingbyene Sarpsborg og Fredrikstad. Ved neste 1000-årsjubileum, kan det mest sannsynlig bli vanskelig å se for seg at «Sarpstad» eller «Fredriksborg» noen gang har vært adskilt. Tiden er ikke helt moden akkurat nå i 2017, men innen 999 år har det garantert skjedd noe.

Tiden er nå forhåpentligvis snart moden for regionpatriotisme.

450-årsjubileet til Fredrikstad er en ypperlig anledning til å bygge enda sterkere stolthet, lagmoral og samhold, gjennom inkludering, kreativ utfoldelse og byreklame langt utenfor kommunegrensene. I Norge er det bare Bergen som har like stor patriotisme som Fredrikstad.

Patriotismen skiller Sarpsborg og Fredrikstad i enkelte saker, og vi må fortsette å konkurrere. Men tiden er nå forhåpentligvis snart moden for regionpatriotisme. Regionen som favner om de to byene tett på hverandre, er en av de absolutt viktigste byregionene i Norge.

Og med en dose arvestoffer fra Olav Haraldsson i blodet, bør vi løfte ambisjonene og visjonene mot ett rike. Vi må våge å samarbeide tettere og unne hverandre suksess. Dyrker vi både likheter og ulikheter, kan vi nå mye lenger når vi jobber mer sammen. Dette oppnår vi best uten blod på sverdene.

Leve Fredrikstad, leve Sarpsborg, leve det gode naboskapet. Gratulerer med jubileet og hurra for 450-årsbyen.

Artikkeltags