Børst støv av lett svulstig «Jubilæumssang til Fredrikstad» fra 1917

Av

Historiker Trond Svandal tar til orde for å børste støv av jubileumssangen Arne Svendsen og Ludvig Dahl skrev til Fredrikstads 350-årjubileum i 1917. Arne Svendsen, byens store revyforfatter, skrev teksten og komponist var byfogd Ludvig Dahl hvis mystiske død i 1934 var opptakt til «Køber-saken».

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Trond Svandal karakteriserer teksten som lett svulstig og melodien som litt innfløkt. I saken finner du lenke til Youtube der du kan høre Fredriksstad Mandssangerforening fremføre «Hvor Glommen har suset».

Trond Svandal karakteriserer teksten som lett svulstig og melodien som litt innfløkt. I saken finner du lenke til Youtube der du kan høre Fredriksstad Mandssangerforening fremføre «Hvor Glommen har suset».

DEL

Få FB+ for 99 kr i måneden

Kronikk 

«Hvor Glommen har suset fra sagaens gry» er åpningsstrofen på Fredrikstads egen bysang, som ennå huskes av mange i byen vår. Men den høres ikke ofte, selv om den gjennom hundre år har vært et velkjent følge ved jubileer og store begivenheter i byen.

For yngre generasjoner av Fredrikstad-borgere, meg selv inkludert, har sangen vært ganske ukjent. Det kan virke som den gamle festsangen på et tidspunkt bare forsvant fra repertoaret, og ble erstattet av andre, nå mer kjente bysanger. Det er vel noe vi bør rette på i jubileumsåret?

Trond Svandal.

Trond Svandal.

Fredrikstads innbyggere fikk sitt første møte med den nykomponerte festsangen på den store jubileumsdagen 12. september 1917. Gamlebyen var festpyntet. På torget sto en flunkende ny statue, eller iallfall en kopi av statuen som dessverre ikke var helt ferdig ennå.

Norges konge, Haakon VII, skulle sammen med byens fremste potentater bivåne avdukningen av den nye Frederik-statuen på torget. Det hele skulle begynne klokken 12.30. I programmet som ble trykt i Fredriksstad Blad kan vi lese: «Som Adgangstegn ved Avsløringshøitidligheten sælges en i Anledning Jubilæet forfattet Sang. Pris 25 Øre».

Hvorvidt publikum sang med når den nye sangen ble avsunget vites ikke, men det er vel lite sannsynlig. Det var snarere fra koret under ledelse av Severin Svendsen at tonene lød, mens folk enn så lenge nøyet seg med å lese teksten:

Hvor Glommen har suset fra sagaens gry,

og hvor den sin tvedelte bane har gravet,

og strækker de mægtige Armer mod havet,

dér steg den med volde og tårne mod sky,

vor fædrene by!

Den laa der som værge for tidens kultur,

bak vældige porte, bak panser og mur

og drømte om stor-daad i suset av flommen

byen ved Glommen.

Forfatter: Arne Svendsen var i 1917 etablert teaterskribent i Fredrikstad. Senere ble han en av landets store teater- og revyforfattere, ikke minst for sine bidrag til Chat Noir.

Forfatter: Arne Svendsen var i 1917 etablert teaterskribent i Fredrikstad. Senere ble han en av landets store teater- og revyforfattere, ikke minst for sine bidrag til Chat Noir.

I samme ånd fortsatte sangen gjennom ytterligere fem vers. Noe svulstig og sterkt patriotisk, skrider historien om Fredrikstad frem gjennom sangstrofene. Men også det moderne Fredrikstads fremganger ble omtalt og arbeidet og industriens fremvekst står sentralt i de neste versene.

Verken forfatter eller komponist var noen hvemsomhelst i Fredrikstad i 1917. Arne Svendsen og Ludvig Dahl var to fremtredende personligheter, på hver sine scener. Teksten ble forfattet av Svendsen, byens store revykonge.

Komponist: Ludvig Dahl var kjent i Fredrikdtad i kraft av at han var byfogd. I ettertid er han kjent for spiritisme og sin mystiske død som var opptakt til Køber-saken.

Komponist: Ludvig Dahl var kjent i Fredrikdtad i kraft av at han var byfogd. I ettertid er han kjent for spiritisme og sin mystiske død som var opptakt til Køber-saken.

I 1917 var han vel etablert som teaterskribent i Fredrikstad. Etter debuten i 1911 hadde stadig nye revyer og tekster kommet fra Svendsens hånd. Hans skråblikk hadde moret Fredrikstads innbyggere i årevis, først og fremst gjennom revyene på Arbeiderforeningens scener. Da byen skulle feire sitt 350-årsjubileum i 1917 var det naturlig å se til Svendsen når en festsang skulle diktes.

Få år etter byjubileet skulle Arne Svendsen bli kjent langt utover byens grenser. Etter at han flyttet sitt kunstneriske virke til hovestaden ble han en av 1900-tallets store teater- og revyskribenter, ikke minst for Chat Noir.

Komponisten var ikke mindre berømt, om enn for mye annet enn komponering av musikk. Ludvig Dahl var jurist og hadde vært Fredrikstads byfogd siden 1908. I kraft av embetet var han en velkjent skikkelse i byen.

Det er langt mer esoteriske sider ved Dahls virke i Fredrikstad han skulle bli kjent for. Gjennom sine spiritistiske seanser, bøkene han skrev om fenomenet, og ikke minst hans mystiske død på Hankø i 1934 og den påfølgende rettssaken, «Køber-saken», har gjort Dahl kjent i ettertiden.

Men i 1917 lå dette ennå i fremtiden. Faktum var at byfogden var svært kulturinteressert og var aktiv i byens kunst- og musikkmiljø, blant annet som formann i Fredrikstad Konsertforening. Selv om han aldri drev komponeringen langt, påtok han seg å skrive melodien til bysangen.

Bypatriotiske sanger, som vår egen, var en velkjent sjanger i samtiden. De var lett svulstige og spilte på lokalhistoriens sus. Dahls melodi er litt innfløkt. Kanskje det er grunnen til at den blir oppført så sjelden?

Eller så har vi bare glemt den. Når Fredrikstad i år igjen skal feire jubileum, bør vi absolutt børste støv av Dahls og Svendsens gamle bysang og få den frem i lyset igjen. Jeg skal lære meg den. Er du med?

Sangen har seks vers:

1.

Hvor Glommen har suset fra sagaens gry,

og hvor den sin tvedelte bane har gravet,

og strækker de mægtige Armer mod havet,

dér steg den med volde og tårne mod sky,

vor fædrene by!

Den laa der som værge for tidens kultur,

bak vældige porte, bak panser og mur

og drømte om stor-daad i suset av flommen

byen ved Glommen.

2.

Men drømmene skifter med tiden i pakt,

al skaper-aand er under evig forvandling;

se! Glommen har vækket fra dvale til handling!

– Vi vet, i dens strømmende vande er lagt

en skapende magt!

Den mødte en vaardag med tømmer paa ryg,

og ropte til folkene: «Reis jer og byg!»

Saa smilte den glitrende: «Ny skal I lære

arbeidets ære!»

3.

Da er det vor by toner arbeidets flag!

Den bryter sin grænse – de pansrede murer –

og lænserne fyldes, maskinene durer

og travlere suser den syngende sag

fra dag til dag!

Og bergmanden synger i aasen sin sang,

granitten tar form under meiselens klang,

mens lystige rop fra de myldrende kaier

seileren praier!

4.

Saa stiger den magt gjennem slegternes led,

ti Glommen bær trofast – om tiderne skifter,

sin straalende kraft til de travle bedrifter,

som skyter og gror paa den skraanende bred

– lik blomster i bed!

Men vi, som i byen faar bygge og bo,

skal lære av Glommen at ofre og tro!

Skal trofast vor arv fra de byggende fædre

løfte og hædre!

5.

Du vaarfagre by! Ta da slegten i favn:

Din sotede søn ved fabrikkens maskiner,

din barkede gut, som, naar stormene  hviner,

tar tørn for at bære med hæder dit navn

fra havn og til havn!

De trofaste døtre som elsker dig frem

og bygger sin fremtid i slit for sit hjem!

Og alt som av aand gjennem skapende yrke

øker din styrke!

6.

Du glitrende elv! Du som slegterne gav

din aand og din kraft gjennom susende toner –

tænd glødende viljer og lysende voner!

Følg du os paa Færden fra vugge til grav

med smil og med krav!

Lær du os at elske vort hjem og vor by,

der fager den stiger i flammende gry

av arbeidets stor-daad i suset av flommen

– byen ved Glommen!

Artikkeltags