Hvordan begrunner ØKT ny bussrute til Slevik og Øyenkilen?

– Hvordan har man kommet frem til at det var en god løsning å ikke la bussen gå gjennom Gressvik, som er handlesenter, servicesenter, og har diverse helsetilbud til befolkningen fra Vikane, Slevik og i Øyenkilen? spør Erika Nesteng.

– Hvordan har man kommet frem til at det var en god løsning å ikke la bussen gå gjennom Gressvik, som er handlesenter, servicesenter, og har diverse helsetilbud til befolkningen fra Vikane, Slevik og i Øyenkilen? spør Erika Nesteng.

Av
Artikkelen er over 1 år gammel

Erika Nesteng har en rekke spørsmål om den nye bussruten, og konkluderer med at buss aldri blir et alternativ til bil når det blir færre avganger og lengre reisetid.

DEL

Leserbrev

Jeg undrer meg over hva slags begrunnelse Østfold kollektivtrafikk har for å ikke sette opp stamruter til Slevik, og Manstad? Begge områdene er, så vidt jeg vet, utpekt som lokalsamfunn der det er ønskelig med vekst i fylkesplanen, og som p.t. følges ved utbygging av en hel del nye boenheter og dermed økt befolkning.

I hvilken grad har man lagt inn de statlige planretningslinjene (2014) for å samordne bolig, areal- og transportplanlegging, der det står at arealbruk og transportsystem skal UTVIKLES (min utheving) slik at de fremmer samfunnsøkonomisk effektiv ressursbruk med miljøvennlige gode løsninger, når man reduserte busstilbudet til vedtatte vekstområder?

Byggefeltene rundt Slevik skole er de tettest befolkede områdene her, og likevel har man altså valgt å ikke legge ruta oppom.

Hvordan mener Østfold Kollektivtrafikk de ivaretar de rikspolitiske retningslinjene for å styrke barn og unges interesser i planlegging, når man lager et busstilbud som innebærer at små barn må gå 700 meter og krysse fylkesveien (117) hvis de skal bruke buss hjem fra SFO? Det er bare skolebussen som går oppom skolen, ved skolestart og -slutt. SFO-barna blir jo på skolen etter dette og er henvist til rutebussen som går nede på fylkesveien, eller å bli hentet i bil. Samme utfordring har man hvis barna skal bruke bussen til og fra aktiviteter som foregår på den lokale skolen og dens nærområde på ettermiddag og kveldstid.

Innbiller man seg at pensjonister, som utgjør en del av de trofaste passasjerene, kommer til å bruke bussen når man har ærender i byen, når svært mange må gå opptil en kilometer (i oppoverbakke) hjem til de mest tettbebygde områdene?

Byggefeltene rundt Slevik skole er de tettest befolkede områdene her, og likevel har man altså valgt å ikke legge ruta oppom. Det har blitt begrunnet med at det forlenger reisetida for passasjerer fra Vikane og Øyenkilen. Har Østfold Kollektivtrafikk mottatt mange klager fra folk på Vikane og i Øyenkilen? Eller fra folk på Vikane og Slevik vedrørende turen nedom Øyenkilen? Og hvordan har man da med den begrunnelsen i bakhodet lagt ruta om Åle og Hurrød, og dermed forlenget den totale reisetida sammenlignet med den gamle ruta?

På hvilken måte har man hensyntatt elever på videregående skole og studenter ved fylkets høyskoler ved å både redusere antall avganger, forlenge reisetida og forkludre korrespondansen videre fra vekstdistriktene? Regnes ikke reise til videregående skole og studier som jobbreiser?

Hvordan har man kommet frem til at det var en god løsning å ikke la bussen gå gjennom Gressvik, som er handlesenter, servicesenter, og har diverse helsetilbud til befolkningen fra Vikane, Slevik og i Øyenkilen?

Og hvordan er denne nye ruta overhodet i tråd med målene i Bypakka for nedre Glomma? Bussen vil aldri bli et alternativ til bil, dersom man reduserer antall avganger og forlenger reisetid!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags