Jeg bor på Lisleby. Stedet som omtales av New York Times som selve arnestedet for rekrutteringen av fremmedkrigere og terrorister i Norge. Stedet hvor jihadister og syriafarere har vokst opp i det som TV 2 har døpt til Norges Terrorgate – i beste sendetid.

Og så har vi moskeen da, sentralt plassert i lokalmiljøet vårt. Nærmere bestemt i samfunnshuset. Der samles muslimer seg til bønn og sosiale samlinger til alle døgnets tider.

Den ligger forresten kun et steinkast fra Sentralidrettsanlegget, som er omkranset av et piggtrådgjerde som har til hensikt å skremme barn fra å ta seg inn på fotballbanen. Det er kanskje greit, for på ettermiddagen og kvelden fylles anlegget  av ungdom og voksne som holder et voldsomt leven. Og det varer til sent på kvelden. Så ille er det at noen har gått til det skrittet å kappe ledningene til lysanlegget som omkranser banen. Rett og slett for å sikre ro i nabolaget, og ikke minst for å legge forholdene til rette for egen nattesøvn.

De som ikke er på fotballbanen, eller i moskeen, henger ofte på Snippen. Lislebys miniatyrversjon av Oslos Grønland, med kebabsjapper, pizzarestauranter, puber, frisørsalonger og egen tippekiosk, hvor du kan få spilt bort trygden din – enten på hestespill, Oddsen  eller på noen av Norsk Tippings blinkende automater.

Innimellom kommer det også en og annen beboer fra romleieren tuslende forbi – som også ligger på Lisleby. Eller nærmere bestemt Kiæråsen. Det virker som om alle trekkes mot vårt nærområde. Forstå det den som kan.

Dette er altså mitt lokalmiljø. Her bor jeg med min familie – sentralt midt i hjertet av Lisleby.

Jeg får ofte litt rare blikk og enkelte ganger noen spisse kommentarer da jeg forteller at jeg bor på Lisleby. Mange har latt seg påvirke av beskrivelser som den du nettopp selv har lest. Men la oss snu på det.

Jeg bor på Lisleby. Et lite og koselig tettsted, som ligger kun 3,5 kilometer fra Fredrikstad og verdens herligste brygge. Der bor jeg sammen med drøye 5000 flotte mennesker. I et varmt og inkluderende samfunn med nasjonaliteter fra hele verden. Og vi elsker dem alle sammen. For på Lisleby er vi inkluderende, og våre barn vokser opp i et miljø hvor de lærer seg toleranse, respekt og nestekjærlighet. De knytter livslange bånd – på alle arenaer. Vår flotte kjøpmann på Kiwi beskriver hvordan vi har det på en god måte; - Dette er et område hvor vi er veldig solidariske med hverandre, og det har alltid vært mange nasjonaliteter her. Vi har vokst opp med ulike religioner og ulik hudfarge, og jeg tenker at det har gjort oss flinke til å godta at andre har ulike meninger, uttalte han til Fredriksstad Blad for en tid tilbake.

Den flotte moskeen i vårt samlende Samfunnshus praktiserer åpenhet i praksis, og åpner sine dører for våre skolebarn. Der får de bla i arabiske versjoner av Koranen. De får en grundig og fordomsfri innføring i muslimenes bønneritualer, og de får vite litt om hverdagslivet i moskeen.

Den ligger forresten kun et par lange steinkast fra Glemmen gamle kirke. Vår egen lokale kirke, som ble bygd av bruddsten i romansk stil i 1182. Vi snakker om Fredrikstads eldste bygning, som ligger idyllisk plassert ved Gamle Kirkevei. En liten, men vakker og varm kirke. En kirke som vi på Lisleby er stolte av, og hvor vi feirer livets store festdager som dåp, konfirmasjon og bryllup.

Vi har byens flotteste idrettsanlegg, hvor våre gulgrønne helter trener side om side med atletene fra Fredrikstad Idrettslag. Og når banene er ledige så fylles de av en herlig samling av barn, unge og gamle som har én ting til felles; kjærligheten til spillet med lærkula. Der leker de, konkurrerer og utvikler vennskap til sent på kveld. Alle er velkomne. Og de høres utover nærområdet med jubelrop, heiarop og en latter som får deg til å bli glad. Glad for at du bor i et levende lokalmiljø, som har innbyggere som engasjerer seg og bryr seg. Så mye at de mottar fredspriser fra Amnesty for sitt arbeid – akkurat som Nils Malcolm, som oppsummerer Lisleby-beboernes holdning med følgende setning; – Alle på Lisleby er like viktige. Så denne prisen er til hele lokalsamfunnet.

Er det ikke flott?

Dessuten har vi også byens flotteste idrettshall. Den heter selvfølgelig Lislebyhallen. Et fantastisk innendørsanlegg hvor små og store kan utfolde seg. Miljøvennlige løsninger gjennomsyrer hele bygget, med blant annet planter og bikuber på taket og bed som vannes av regnvann. Herligheten kostet 117 millioner kroner, og den brukes av både idrettslag og elevene ved Nøkleby skole. Et nytt samlingssted i vårt nærmiljø, som vi er så stolte av.

Rosinen i pølsa er vårt eget lille sentrum. Snippen kaller vi det. Noen vil kanskje kun kalle dette for et helt ordinært gatekryss, men ikke vi på Lisleby. For på Snippen finner du det aller meste du trenger i hverdagen. Flotte folk, stor nærbutikk, frisører og en kiosk hvor du kan levere ukas Lotto-lapp. Er du sulten kan du velge mellom alt mellom himmel og jord. Pizza, kebab, hamburgere og kinamat. Vi har det aller meste.

Er det rart jeg elsker Lisleby? Et fantastisk sted å bo, og et enestående sted å vokse opp. Jeg tror også det er et godt sted å bli gammel. For her er det aldri kjedelig.

God helg til dere alle generelt – og til dere på Lisleby spesielt.