Østfold – fra kongelig ferieparadis til hele landets blindtarm

Kongen kom: Et kjent bilde i gamle dager: Seilentusiasten Kong Olav på plass i Hankøsundet. Her i sin 5,5 meters båt ''Norna XII'' sommeren 1987. De siste årene er det ingen konge som har reist til Bloksberg.  Arkivfoto: Erik Hagen

Kongen kom: Et kjent bilde i gamle dager: Seilentusiasten Kong Olav på plass i Hankøsundet. Her i sin 5,5 meters båt ''Norna XII'' sommeren 1987. De siste årene er det ingen konge som har reist til Bloksberg. Arkivfoto: Erik Hagen Foto:

Artikkelen er over 3 år gammel

Det var omtrent på denne tiden av året det skjedde. En første årvåken fisker eller seilbåtskipper observerte den ruvende, karakteristiske farkosten som var på vei. Dermed gikk nyheten som en løpeild på Hankø, i Onsøy og etter hvert hele Fredrikstad: Kongeskipet er på plass!

DEL

Kommentar

Selveste K/S «Norge» hadde ankret opp ved Kællen i Hankøsundet. Om bord var Kong Olav – på vei til sitt feriested Blokksberg og nok en sommer fylt med favorittgeskjeften seiling. Kongen elsket Hankø og Onsøy – og Onsøy og Hankø elsket kongen. Ikke rart kanskje, det var en helt spesiell match mellom den ujålete folkekongen og de avslappede onsingene. Mang en Vikane-beboer kan stolt fortelle om den gangen de hilste på eller slo av en prat med hele Norges monark på kaia eller i båten. Resten av Fredrikstads befolkning nøyde seg med å kjøre kveldstur rundt Vikane for å se om Kongeflagget vaiet på toppen av kongeskipets skipsmast der det lå fortøyd. Gjorde det det, så visste vi at Olav var om bord. Ikke dårlig bare det. Kongen var «vår».

I disse dager er Kong Harald og Dronning Sonja ute på sin store jubileumsreise for å markere 25 år på tronen. Store deler av Norges langstrakte kyst – fra Tromsø i nord til Kristiansand i sør – skal besøkes. Men ikke Østfold. Kongeskipets bøye i Hankøsundet vil ikke bli benyttet – ikke i sommer heller. Med noen ytterst få unntak har det vært slik siden Kong Olav døde i 1991. Blokksberg regnes ikke lenger som en del av Kongeparets eiendomsportefølje. Den er overtatt av prinsesse Märtha Louise og ektemannen fra Moss.

Staselige K/S "Norge" på plass i Hankøsundet en sommer på 90-tallet.

Staselige K/S "Norge" på plass i Hankøsundet en sommer på 90-tallet.

Og kongeparet er ikke de eneste som vender fylket vårt ryggen i disse dager. Snarere tvert imot. Det er nærmest noe symptomatisk og symboltungt ved det faktum at dette halvåret skulle ende med en rojal norgesturné uten Østfold på kjøreplanen, etter at flypassasjeravgift-sagaen endte med buklanding og hånlatter fra resten av landet. Tapte arbeidsplasser, hvem bryr seg? Tilsynelatende ingen – med unntak av noen kraftløse og forvirrende forsøk fra våre egne på Østfoldbenken.

Les også: Legger ned Moss Lufthavn Rygge

Jeg skulle likt å se en avgift med tilsvarende negativ effekt for et Vestlandsfylke bli innført så raskt og med så liten vekt på hva høringsinstansene mener. Det ville ikke skjedd, tro meg! Men når det gjelder Østfold kan selv ellers så solide og troverdige samfunnsdebattanter slå seg løs som de reneste stand up-komikerne. – Alt Østfold har nå er et par hockeylag og minner om treindustri. Og det dere er opptatt av er å få høyhastighetstog til Oslo, harselerte valgforsker og kommentator Frank Aarebrot. Underforstått: Vi kan ikke komme oss raskt nok til Oslo her nede i bakevja.

Sånn har det blitt: Vi har blitt hele Norges blindtarm og pariakaste. Noe ledende politikere kan skalte og valte med. Der andre fylker får krisepakker så snart hjørnestensbedrifter går over ende og arbeidsledigheten øker, nevnes aldri Østfold med et ord når det butter. Og butte har det historisk sett gjort lenge. Papirfabrikkene, verftene, fabrikkene og smelteverkene. Alt har forsvunnet uten at en statsråd eller en regjering noen gang har vært fristet til å ta ordet Østfold-pakke i sin munn.

Halden-ordfører Thor Edquist oppsummerte det treffende da han for tre uker siden, lett provosert av Frank Aarebrots harselering, tok pennen fatt og skrev kronikken «Østfold – det glemte fylket».  «vår historie som landets ledende industrifylke har også en pris som vi betaler dyrt for hver eneste dag, for vi er virkelig Norges glemte fylke», skriver Edquist, og fortsetter: «Østfold faller på utsiden av nær sagt alle ordninger. Vi er for eksempel ikke langt nok fra Oslo til å få distriktstilskudd, og vi vokser ikke nok til å få veksttilskudd».

Avslutningen på den kraftfulle kronikken er en ordfører i den historiske grensebyen Halden verdig: «Hvis kommuner som ligger på 110 prosent og mer av gjennomsnittet betraktes som krisekommuner, ja, da har det vært krise i Østfold helt siden Karl 12. ble skutt på Fredriksten i 1718!», fyrer Edquist løs med klar adresse til oljebyen Stavanger hvor inntektsskatten ligger skyhøyt over Fredrikstad, Sarpsborg, Halden og Moss – selv med såkalt utjevningstilskudd fra staten.

For å låne en metafor fra kongens svigersønn av en østfolding: Man kan bli trist som faen! Heldigvis har det vokst frem private kapitalkrefter som har innsett at det ikke er noen vits å sitte og vente på krisepakkene som aldri kommer. Det nye Østfold må vi skape selv. Derfor er det bare å juble over alle de byutviklingsgrepene som nå tas i Fredrikstad. På Værste og Cicignon skal det investeres milliarder i årene fremover. Og på Øra er byggingen av verdens største landbaserte lakseoppdrettsanlegg i gang. Hvem hadde trodd at vi skulle gå fra verftsindustri til fiskeindustri?

Så greit nok, folkens. La Aarebrot fleipe og politikerne drysse offentlige redningspakker over andre fylker. Kongeparet får turnere andre steder. Vi får klare oss med den trua vi har på oss selv. Og Hankø og Østfoldskjærgården er det ingen som har maken til – selv uten kongelig glans.

God sommer!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags