Hvorfor er brukerstyrt assistanse viktig for funksjonshemmede?

Jens O. Simensen mener BPA handler om at mennesker med nedsatt funksjonsevne skal kunne styre sitt eget liv: – Hvor mange av oss ville akseptere at vi skal rapportere til kommunen om vi reiser utenlands?

Jens O. Simensen mener BPA handler om at mennesker med nedsatt funksjonsevne skal kunne styre sitt eget liv: – Hvor mange av oss ville akseptere at vi skal rapportere til kommunen om vi reiser utenlands? Foto:

Av

Jens O. Simensen mener det er trenering fra kommuneadministrasjonen som ligger bak når vedtaket fra mars i fjor om Brukerstyrt personlig assistanse ikke er fulgt opp.

DEL

Kronikk

Det er ingen i Norge som vil gå imot at mennesker med nedsatt funksjonsevne skal likestilles med dem som ikke er funksjonshemmet. Diskusjonen oppstår når samfunnet skal lage verktøyene som sørger for denne likestillingen. For: BPA handler ikke om helse – men om likestilling. (BPA = Brukerstyrt (også kalt borgerstyrt) personlig assistanse.)

Myndigheten har, blant annet gjennom en FN-konvensjon, forpliktet seg til å gi mennesker med nedsatt funksjonsevne rett til å styre sitt eget liv. Helseministeren skrev i 2017 et brev til alle landets ordførere og rådmenn der han henstilte kommunene om at BPA-ordningene skal praktiseres etter intensjonen.

Regjeringsplattformen fra januar understreker at BPA skal være et likestillingsverktøy. Det betyr at stat og kommune skal legge forholdene til rette for at funksjonshemmede kan leve et liv med samme fleksibilitet og frihet som andre. Konkretisert: Funksjonshemmede Per på 13 år skal kunne leve sitt leve som 13-åringer flest.

BPA i bystyret

Helse- og omsorgslovgivningen opprettholder den feilaktige forestillingen om at funksjonshemmede er syke- og pleietrengende. Denne holdningen hindrer likestilling. Som det er sagt: -Jeg er ikke syk, jeg er funksjonshemmet.

En av påstandene, også i Fredrikstad, er at BPA-ordningen misbrukes og at det er for lite kontroll og rapportering. Hva betyr kontroll? Betyr det at kommunen skal kontrollere om den som mottar BPA reiser til Strømstad eller til Spania? Hvor mange av oss ville akseptere at vi skal rapportere til kommunen om vi reiser utenlands?

Det er skapt et inntrykk av at de som mottar BPA heller ikke vil rapportere om bruk av driftsmidler. Det er feil. I dag rapporteres det og ingen har noe imot at dette fortsetter. Men det betyr ikke at en kommune skal bestemme hva den funksjonshemmede skal gjøre.
Det vi ser i flere kommuner er at man legger timeprisen for assistenter ned med hundre kroner under den gjennomsnittlige prisen. Dette er sosial dumping som verken kommune, fagforeninger eller ansatte kan være bekjent av.

Dessverre ser vi at mange kommuner mangler både viljen og evnen til likestilling.

Det er grunn til å minne om:
■ BPA er noe kvalitativt annet og grunnleggende forskjellig fra de tradisjonelle hjemmetjenestene.
■ BPA er praktisk assistanse.
■ BPA bygger på en modell som flytter makt og ansvar fra forvaltning til den enkelte.
■ BPA skal gi mulighet til å leve et liv uten unødig innsyn og kontroll og skal bare begrenses av det generelle lovverk.

Retten til et likeverdig liv for funksjonshemmede er altså forankret i FN, og bekreftet av den norske stat. Problemet oppstår når det nederste leddet, altså kommunene, skal iverksette. Da blir det plutselig en avstand mellom de fine ord og handlinger. Dessverre ser vi at mange kommuner mangler både viljen og evnen til likestilling. Da opplever vi at funksjonshemmede settes opp mot andre grupper og kommuneøkonomi blir avgjørende.

Som vi nylig så det i Nittedal, i avisa Varingen: «Nittedal har i dag 14 BPA-brukere. Dette koster kommunen 21 millioner kroner i året. Ingen andre av bygdas trygdede lever på så lukrative tilskuddsordninger, betalt av Nittedals skattebetalere.» Jeg spør: Når ble det lukrativt å være funksjonshemmet?

I Fredrikstad hadde vi en kamp om BPA for et halvannet år siden. Administrasjonen ønsket en innskrenket BPA-ordning. Politikerne ville noe annet: Den kampen endte med tverrpolitisk oppslutning om en BPA-ordning som er i tråd med de overordnede mål. Veldig bra.

Men så opplever vi at administrasjonen trenerer selve utlysningen av konsesjonen. Vedtak fattet 21 mars 2018 er fortsatt ikke effektuert. BPA-konsesjonen er fortsatt ikke lyst ut.

Jeg har tenkt mye på hvorfor mange kommuner ikke følger opp overordnede mål. Jeg har to svar:

For det første: Den grunnleggende forståelse for viktigheten av BPA mangler: at mennesker som har et assistansebehov skal kunne leve like fritt og selvstendig som andre gjør. Og at dette krever ressurser fra samfunnets side.

For det andre: Kommunene ønsker å spare penger – selv om de sier noe annet – og forsøker å sette grupper opp mot hverandre.

Det ene svaret er like bedrøvelig som det andre.

«Du må ha vilje, ressurser og utholdende hjelpere hvis du vil leve mest mulig
normalt og selvstendig liv som funksjonshemmet.»

(Knut Olav Åmås, direktør i Fritt Ord)

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags