Gå til sidens hovedinnhold

De usynlige lenkene – om BPA i Fredrikstad kommune

Artikkelen er over 3 år gammel

Dette er min kommentar til diskusjonen om å endre ordningen med Brukerstyrte Personlige Assistenter (BPA) i Fredrikstad kommune.

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

De gnager på kroppen.

Ingen har sett dem, eller de kommer aldri frem

De lager sår, blodet renner.

Men det er bare utenpå.

For disse sårene har et hjem.

Sårene tilhører en skare menneskesjeler.

Med et annet liv enn ditt.


Sitt nå ned og hør på meg,

alles ord i dette land er vel fritt?

Kamper er andre enn dine.

Men de sliter på både sjel og hjerte.

For søren, de er alle en flau pine.

Det er kampen for å være som deg,

selv om jeg kanskje må gå en annen vei. 

Veien er uvennlig.

Veien er broket.

Kald som is, noen ganger varm.

Det er de usynlige lenkene som holder oss fast.

Du sier du ikke ser dem.

Det er vår frihet til å være som dere,

det var den som brast.

Jeg går videre.

Livet har lært meg

at det ikke nytter å felle tårer.

Men at det må kjempes,

man får ro med egne årer.

Mitt håp er at du en dag vil forstå.

Lenkene jeg bærer på de gnager.

Vær så snill, ikke ta min hverdag.

Sinnet holder jeg inne,

det nytter ikke å skrike.

Gjør det vel?

Du ser det ikke.

Men hvert eneste ord,

hver lille usikkerhet.

Det tærer på meg,

som når ti tusen tårer blir møtt

med ti tusen skarpe sager.

Jeg går videre i vinternatten,

med hjulene og livet på slep.

Venter på en ny morgendag.

Kanskje dere da tar grep?

Kommentarer til denne saken