På tide å si fra at nok er nok i ALS-saken

Saken til Geir Rugsveen Engen engasjerer langt ut over Fredrikstads grenser. Gabriel Wilhelmsen Hoff er fra Drøbak og engasjert i handicapforbundets ungdom.

Saken til Geir Rugsveen Engen engasjerer langt ut over Fredrikstads grenser. Gabriel Wilhelmsen Hoff er fra Drøbak og engasjert i handicapforbundets ungdom. Foto:

Av

– Jeg kan virkelig ikke fatte at det sitter så langt inne å gi Geir Rugsveen Engen det han trenger og ønsker, skriver Gabriel Wilhelmsen Hoff som selv fikk samme hjelp innvilget av sin hjemkommune.

DEL

Leserbrev

Det å gradvis miste funksjoner, og måtte innse at du blir mer og mer avhengig av andre er en vanskelig prosess. Når det er sagt så er det ikke det i seg selv som er mest krevende med å bli langsomt dårligere. Jeg lever selv med en alvorlig sykdom som gjør at musklene mine svinner sakte, men sikkert bort. Tilstanden min er vanskelig å leve med som den er. Allikevel er det møtet med systemet og byråkratiet som skaper mest problemer.

Min egen kommune innvilget nylig et vedtak som tilsvarer det Geir Engen har søkt om fra Fredrikstad kommune. Det betyr at jeg kan sove trygt om natten der jeg selv vil. Jeg kan være trygg på at hjelpen er nær når jeg trenger den, og jeg vet hvem som gir meg den. For meg betyr dette økt frihet, bedre livskvalitet og større kontroll over mitt eget liv. BPA er det eneste verktøyet som fungerer godt nok for at jeg skal kunne leve et verdig liv. Uten dette blir hver natt jeg tilbringer alene en risiko.

Hjemmesykepleie er for de som trenger sykepleie.

Tildelingskontoret i Fredrikstad nekter å gi denne muligheten til Geir. Ikke fordi kommunen har lite penger, men fordi de ikke ser verdien av BPA som et verktøy for å leve. De snakker om en faglig vurdering som ligger til grunn for den avgjørelsen de har tatt. Et forsvarlig tjenestetilbud er visst ikke det samme som familien ser som optimalt. Det første jeg da tenker på er at hele poenget med å innvilge BPA er at vi som har behov for assistanse selv skal kunne ivareta vår egen trygghet.

Vi må ha tiltro til at mennesker som har fysiske utfordringer, men et velfungerende hode, kan ivareta seg selv på en god måte – bare vi som trenger assistanse faktisk får det. Hjemmesykepleie er for dem som trenger sykepleie. Det krever ingen faglig bakgrunn for å kunne løfte en arm, eller for å gå på toalettet. Her trengs kun god opplæring.

Jeg kan virkelig ikke fatte at det sitter så langt inne å gi Geir det han trenger og ønsker. Det som er enda mer uforståelig er at politikerne i Fredrikstad er redde for å gripe inn i det de omtaler som en enkeltsak. Fordi dette handler nemlig om noe enda viktigere, og det er hva slags samfunn og verdier kommunen ønsker å skape for sine innbyggere.

Skal ikke alle mennesker få ha så god livskvalitet som mulig så langt det lar seg gjøre? Skal vi ikke lytte til de som står i en sårbar situasjon? Og sist men ikke minst: er det riktig å akseptere at enkeltmennesker i lokalsamfunnet blir behandlet slik Geir og familien nå blir?

Nå er det for lengst på tide at de ansvarlige forstår at nok er nok!


Gabriel Wilhelmsen Hoff

Leder Norges handikapforbund ungdom Øst (NHFU Øst)

Drøbak

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags