Kystverket søker igjen om tillatelse til mudring, sprengning og deponering av mudrings- og sprengstenmasser i sjø for utdypingstiltakene i innseilingen til Borg havn, prosjektene Borg 1 og 2. I Røssvikrenna (Borg 1) vil Kystverket mudre 2.750.000 kubikkmeter mudder og sprenge 450 kubikkmeter fjell. I Borg 2-prosjektet – ytre innseiling i leden, vil kystverket mudre 560.000 kubikkmeter mudder og sprenge 250.000 kubikkmeter fjell under vann. Blant annet sprenging av havbunn i nasjonalparken. Ved bruk av mekanisk mudreutstyr forsvinner ca. fem prosent ved opptak og ca. fem prosent ved nedføring i suspensjon. Noe av dette vil havne i nasjonalparken.

Bakgrunn:

  • Kystverkets nye søknad om å mudre farleden inn til Borg havn ligger ute til høring med uttalefrist 19. oktober.
  • Med en avgjørelse tidlig neste år kan arbeidet starte i 2020.
  • Prisen er økt fra 100 millioner til én milliard siden planen først ble lansert i 2006.

Forrige runde ble stoppet av Miljødirektoratet på grunn av for dårlig grunnlag. I den nåværende søknaden er det lagt ned et betydelig arbeid i å samle inn flere prøver og analysere gamle som lå på lager. Utvalgsmetoden er blitt mer vitenskapelig når det gjelder hvordan man velger ut deler av kjerneprøvene til analyse. Det er tenkt representative utvalg på en mye bedre måte enn før. Behandling av data og statistikk er mye bedre enn før. Modelleringen er en forenkling av virkeligheten men virker fornuftig og praktisk sånn den er gjennomført

Dette har blant annet ført til at «miljøgiftbudsjettet»; altså når det blir bedre etter en periode der det har vært verre, har endret seg. I 2013 sa Rambøll: Det tar 21 måneder, å «tjene inn» den økte mengden kvikksølv som blir sluppet ut i forbindelse med gravingen. I 2018 kan vi lese at det tar ca. 30 år å «tjene inn» mengden kvikksølv, noe som innebærer spredning av 3,0 kg kvikksølv per år. Det er tydelig at noe har endret seg i forhold til forrige gang nøyaktig det samme ble beregnet.

Med en så stor variasjon mellom kjerneprøvene, gir datamaterialet inntrykk av at her kan det være overraskelser i sedimentene.

En 15-dobling av inntjeningen i miljøgiftbudsjettet for kvikksølv er altså forskjellen fra 2013 til 2018. Sånne ting er ikke tillitvekkende i forhold til fagfeltet og aktørene som selger tjenester til Kystverket. Både den gangen og nå blir undersøkelsesmetodikken utviklet underveis. Selv om siste utredning gir et mye bedre inntrykk med mer vitenskapelige prinsipper, så er fremdeles beregningene og modellene en forenkling av virkeligheten som antagelig fremdeles inneholder store feil. Hele prosjektet gir fortsatt et inntrykk av at dette er noe man skal få unna før «vi setter i gang».

Spesielt i Røssvikrenna er det sterkt forurensede masser på store dyp. Forurensingen varierer veldig mellom kjerneprøvene. Det virker ambisiøst å skille forurensede masser fra rene i Røssvikrenna (Borg 1) med sin store variasjon mellom kjerneprøver. Det er ingen garanti for at det mellom prøvepunktene ikke ligger lommer med miljøbomber som ikke er fanget opp. For eksempel noe som er dumpet på en spesiell plass. Prøvepunktene er tross alt relativt langt fra hverandre. Med en så stor variasjon mellom kjerneprøvene, gir datamaterialet inntrykk av at her kan det være overraskelser i sedimentene. Vi vet også at det historisk har blitt dumpet mye giftig avfall her. På grunn av denne usikkerheten bør hele Borg 1, unntatt sprengsten, bli deponert på land.

Når jeg leser om sprenging, mudring, dumping og sedimentering i Nasjonalparken, er det som et ekko fra en helt annen tid? Med de strenge restriksjonene vi har i parken i dag, så er dette vanskelig å forstå. Parken er opprettet i hovedsak på grunn av sjøbunn og organismene som lever her. Hvis man tillater å sprenge sjøbunn, dumpe sprengsten, sedimentering og spredning av miljøgifter i nasjonalparken, så kan en spørre om meningen med parken? I det minste spørre seg om alle reglene og begrensningene som er etablert står i forhold til dette? For eksempel i forhold til en organisert padle- eller fisketur, der man må søke om lov i dag?

Hvis ikke massene kan tas hånd om med dagens teknologi, burde de få ligge i fred til det til det i fremtiden finnes bedre teknologi som kan håndtere dette uten at så mye forurensning forsvinner i prosessen.

Prosjektet er tenkt gjennomført med mekanisk graveutstyr. Det virker ambisiøst å skille lag med forurensede masser fra lag med rene masser med gravemaskin under vann i null sikt. Metoden virker gammeldags og har altfor stort svinn i graveprosessen. Hvis ikke massene kan tas hånd om med dagens teknologi, burde de få ligge i fred til det til det i fremtiden finnes bedre teknologi som kan håndtere dette uten at så mye forurensning forsvinner i prosessen.

Det argumenteres med sikkerhet i prosjektet. Økt sikkerhet i farleden blir imidlertid spist opp av mer trafikk og større båter etter noen tiår slik at sikkerheten blir den samme som i dag. Fredrikstad satser blant annet på cruiseskiptrafikk. Vi får altså mer trafikk og større båter i nasjonalparken og ingen økt sikkerhet, hvis vi ser noen tiår frem i tid.