Ta bompengeopprøret på alvor. Politikerne må løse to problem

– Ikke på noe annet politikkfelt har brukerbetalingen økt tilsvarende, skriver Stig Skjøstad i NAF.  Kråkerøy-folk har merket dette siden Værstebrua ble åpnet i 2011.

– Ikke på noe annet politikkfelt har brukerbetalingen økt tilsvarende, skriver Stig Skjøstad i NAF. Kråkerøy-folk har merket dette siden Værstebrua ble åpnet i 2011. Foto:

Av

NAF-sjefens krav til politikerne: 1. Hvordan fase ut brukerbetalingen som i dag legges på nye veistrekninger. 2. Rydd i kaoset rundt byene, få på plass et nytt system som fordeler kostnaden annerledes.

DEL

Leserbrev

Bompengeringene omslutter nå stadig flere byer, med flere bomstasjoner og med høyere pris per passering. I tillegg til å betale for å kjøre inn i byene, betaler du mange steder også bompenger når du bruker veiene som knytter byene sammen. For folk som er avhengig av bil på hverdagsreisene kan det se ut som om det knapt bygges vei uten at det kreves inn bompenger.

Dette har ikke skjedd over natten. Men når man hører på landets politikere, kan man få inntrykk av at de er overrasket over hvor tett bomstasjonene nå står. Man kan få inntrykk av at politikerne selv er forskrekket over at det skal kreves inn 13 milliarder kroner i bompenger bare i år.

Visste de ikke hva de gjorde?

Skal man tro de som sitter og gjør vedtak om bompenger, har de heller ikke makt til å rive bomstasjonene ned. Kommune- og fylkespolitikerne snur seg mot de nasjonalt folkevalgte. Omkvedet er at de har måttet innføre bompenger for å få midler av staten til å ruste opp vei, kollektiv og sykkelveier i byområdene.

Fra nasjonalt hold kvitterer samferdselsministeren at byene slett ikke må sette opp bomringer, de må bare sikre at biltrafikken ikke øker. For det er et nasjonalt vedtatt mål at selv om det blir flere folk i byene, skal ikke flere kjøre bil.

I tillegg kommer bompengene som betaler for de store investeringene i nye veier. Selv om andelen bompenger går ned, sett opp mot de totale investeringene i vei, er ikke dette noe folk merker. Tvert om. Mange steder føler folk at bomregningen går ut over økonomien. NAFs egne undersøkelser viser at 39 prosent av de med lavest inntekt ikke tåler en økning i bompengeutgiftene på 500 kroner måneden.

Mye sympati, lite handling

De siste månedene har engasjementet mot bompenger økt. Så også hos politikere i flere partier. Men selv om sympatien for folks lommebok er stor, er evnen til å gjøre noe med problemet forsvinnende liten.

NAFs klare oppfordring til politikerne, både dagens og de som håper å bli valgt inn i kommune- og fylkesting til høsten, er: Finn nye løsninger. Ikke tro at folks vilje til å betale bompenger er like stor som før.

Bilistene kan ikke betale alt

Bare i løpet av året skal det settes opp bomstasjoner som skal ta inn over 100 milliarder kroner, viser beregninger fra NAFs medlemsmagasin MOTOR. Noe av dette er knyttet til byvekstavtalene i Oslo og Bergen, noe er bompenger på enkeltstrekninger.

Ikke på noe annet politikkfelt har brukerbetalingen økt tilsvarende. Med bompenger har politikerne funnet en kreativ løsning for å få gjennomført store investeringer, men uten at noen har hatt kontroll over den totale belastningen for folk. NAF har etterlyst et skikkelig regnskap over bompengene, som vil gi et riktig bilde av totalen både for bompenger som tas inn i byene og i de enkelte veiprosjektene.

Må løse to problemer

Politikerne må sette seg ned for å løse to problemstillinger knyttet til bompenger: Det ene er hvordan man kan fase ut brukerbetalingen som i dag legges på nye veistrekninger. Det andre er at de må rydde i kaoset av bompenger rundt byene og få på plass et nytt system som fordeler kostnaden annerledes.

Svarene de kommer frem til må sikre at vi fortsatt får bygget ut veier der det trengs, og at byene får midlene de trenger for å utvikle bærekraftige vei- og kollektivløsninger for de stadig flere innbyggerne sine.

NAF har lenge jobbet mot bompengene. Vi vet at de ikke lar seg avskaffe med et pennestrøk. I startgropa på den lange valgkampen er vår oppfordring til politikerne å ikke snu seg bort fra det folkelige engasjementet som finnes nå, men å lytte og finne løsninger.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags