Om ingen finner alternative inntekter, vil vi måtte leve med bomstasjonene

Hvalerbommen på Stokken er et kapittel i en land historie om bomstasjoner i Norge. – Og slik vil det fortsette hvis ikke noen har andre gode måter å skaffe penger på, mener Johnsbråten.

Hvalerbommen på Stokken er et kapittel i en land historie om bomstasjoner i Norge. – Og slik vil det fortsette hvis ikke noen har andre gode måter å skaffe penger på, mener Johnsbråten. Foto:

Av
Artikkelen er over 1 år gammel

Senior Norges Finn Åsmund Johnsbråten: – Hvis de som krever at bomstasjonene skal fjernes skal ha den ringeste mulighet til å vinne frem, må alternative finansieringsmodeller utvikles.

DEL


LeserbrevDet er litt underlig å tenke på. 40-åringene og de som er yngre har levd hele sine liv med bomstasjoner. Vi som er litt eldre husker da den første bomstasjonen kom på plass på Liersletten utenfor Drammen. Det var i 1975. Den sto i 26 år til 2001!

Det var mange som rynket på nesen og det var de som protesterte uten at vi vil betegne det som noe proteststorm. Dette var en ny måte å finansiere nye veistrekninger på som skulle gi hurtigere utbygging. Etter hvert har bompengefinansiering blitt en vanlig finansieringsform og bomstasjonene har dukket opp både her og der.

Skepsisen blant bilistene har økt i takt med antall nye bomstasjoner. Dyrere har passeringene etter hvert også blitt. Det er dyrt å administrere et antall bomselskaper og betjene bomstasjonene. Dyr pengeinnkreving! Det er forståelig at misnøyen med bompengefinansieringen har økt betydelig.

Bilistene synes de allerede betaler nok i form av avgifter. Det er et tankekors at de samlede avgiftene som bilistene betaler i løpet av året beløper seg til formidable 94 milliarder kroner. Statens årlige utgifter til veibygging utgjør 25 milliarder. Her er det altså et overskudd på 69 milliarder. Og så skal bilistene altså i tillegg betale bompenger. Ikke rart om folk undres! 

Vi må ha gode veier. Utbyggingen koster penger. Og dette må uansett på en eller annen måte betales av innbyggerne.

Våre naboer, svenskene, har ikke innført bompengefinansiering slik som vi. De har vel så bra veier, fergene er gratis og de har ingen oljeinntekter. Svenskene greier seg uten bompengefinansiering. Da burde det vel være mulig for oss også. Ikke rart at folk undres.

Nå er det blitt slik at flere av byene og byområder blir innringet av bomstasjoner. Vi får noe som ligner bomring-gettoer. Dette påfører innbyggerne betydelige kostnader og griper inn i deres hverdagsmønster. Dette oppleves som et mareritt av mange og forårsaker en bølge av protester og krav om at bomstasjonene fjernes. Dette er forståelig.

Vi må ha gode veier. Utbyggingen koster penger. Og dette må uansett på en eller annen måte betales av innbyggerne. Det som, uforståelig nok, fullstendig mangler i debatten, er hvordan veiutbyggingen skal finansieres om bomstasjonene fjernes. Uten at dette klarlegges fører kravet om fjerning av bomstasjonene ingensteds hen.

Hvis protestanter og politikere som krever at bomstasjonene skal fjernes, skal ha den ringeste mulighet til å vinne frem med kravet, må alternative finansieringsmodeller utvikles.

Det må kunne finnes flere muligheter. En er at veiutbyggingen finansieres gjennom skatteseddelen – økt skatt! Det smaker nok dårlig for de fleste. En annen er at finansieringen skjer gjennom en drivstoffavgift. Dette ville kunne fungere uten at den enkelte bilist merker det som noen stor og irriterende belastning. Innkrevingen ville bli enkel og billig.

Om ingen av aktørene tar tak i spørsmålet om alternative finansieringsmodeller, vil vi måtte leve med bomstasjonene – og vi vil måtte leve med bomring-gettoene!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags