Ja til bedre fremkommelighet, og da kommer vi ikke utenom avgift på å bruke veiene

– Prinsippet om å avgiftslegge bruken av veiene framfor bilanskaffelsen tror vi har kommet for å bli, skriver Græsdal. Bilde av bomstasjonen som til sommeren skal tas i bruk på Mosseveien.

– Prinsippet om å avgiftslegge bruken av veiene framfor bilanskaffelsen tror vi har kommet for å bli, skriver Græsdal. Bilde av bomstasjonen som til sommeren skal tas i bruk på Mosseveien. Foto:

Av
Artikkelen er over 1 år gammel

Daglig leder Kjell Arne Græsdal i Fredrikstad Næringsforening: – Vi forventer at bompenger vil forsvinne og bli erstattet av et system som beskatter kjørte kilometer.

DEL

Kronikk

Bedriftene i Fredrikstad-distriktet har engasjert oss i å få fremskyndet utbedringen i veinettet siden begynnelsen av 1990-tallet. Tidlig tok vi til orde for at vi måtte akseptere bompenger som en del av finansieringen.

Veinettet har hatt dårlig kapasitet og vært sårbart ved trafikkuhell. Det er få omkjøringsveier og mange steder i Fredrikstad brukes veiene i boligområder for å snike i køene på hovedveiene.

Et godt veisystem er viktig for næringslivets utvikling i en region. Forskningen konkluderer med at gode veier i seg selv ikke gir flere arbeidsplasser, men dårlige veier gir færre arbeidsplasser. Fredrikstad har hatt et næringsliv hvor bedriftene har utviklet seg dårligere enn ellers i Norge målt innen samme bransje.

EU sine lover om luftkvalitet vil etter hvert forplikte lokale politikere til å innføre restriksjoner på bruk av bil.

Mer enn tusen arbeidsplasser er lagt ned i Fredrikstad siden 1990-tallet fordi beslutningsfattere ikke hadde tro på Fredrikstad som lokasjon for videre drift. Vi er sikre på at tilgjengelighet har vært et viktig kriterium i vurderingene. Sykehuset er et konkret eksempel på at arbeidsplasser ble satt i spill fordi det var så lite tilgjengelig for resten av Østfold.

Det viktigste vi kan gjøre for å få sosial utjevning og integrering, er å ha så mange som mulig i arbeid. Et godt utbygd lokalt transportsystem handler om vår konkurranseevne overfor andre regioner og land. Det handler om best mulig fremkommelighet for varer og tjenester, men også for ansatte.

Vår erfaring er at det eneste alternativet er å akseptere bompenger. Men er det egentlig et dårlig alternativ når bedre veier skal finansieres?

De høye avgiftene vi hadde på nybil, de høye omregistreringsavgiftene, og de høye bensinavgiftene gikk i statskassen. Der måtte bilavgiftene konkurrere om andre gode formål i samfunnet.

Bilavgiftene ga høy anskaffelseskostnad, men lavere brukskostnad og fremmet dermed bruk av personbil på bekostning av kollektivtrafikk. Nyere store og dyre biler, som slapp ut mest klimagasser ga opp mot 30.000 kroner i «rabatt» om du valgte bruktbilimport fremfor å kjøpe en bil som ble kjøpt ny i Norge. Avgiftssystemet fremmet altså store, dyre biler.

Avgiftssystemet er endret og det er nå billigere å anskaffe ny bil, hvis du aksepterer å kjøre for eksempel hybridbil. Bompenger avgiftslegger bruken av bilen, noe som minsker kostnadsforskjellene til å bruke kollektiv. Samtidig legges det til rette for at vi kan gå eller sykle når vi har anledning. Avgiftssystemet er altså lagt om slik at det stimulerer til ønsket atferdsendring.


Bompenger er en finansieringsform hvor det vi brukere betaler, øremerkes til å utbedre transportsystemet vi bruker. Dersom finansieringen hadde gått over skatteseddelen, ville vi vært med å finansiere samferdselsprosjekter på andre kanter av landet, samtidig som samferdsel også trolig taper mot kostnader i sosialbudsjettet, til utdanning, forsvar eller bistandsmidler.

Prinsippet om å avgiftslegge bruken av veiene fremfor bilanskaffelsen tror vi har kommet for å bli. Imidlertid forventer vi at bompenger vil forsvinne og bli erstattet av et system som beskatter kjørte kilometer. Trolig vil kostnad pr. kilometer bli høyere i tettbygd strøk hvor kostnadene med å bygge vei pr. meter er høyere enn i grisgrendte strøk. Men vil midlene fortsatt øremerkes, eller vil Finansdepartementet sikre at de igjen får disposisjonsretten over midlene?

For oss som arbeider med samferdsel gir «Nei-til bompenger»-standpunktet implikasjoner for samfunnsutviklingen som debatten så langt ikke har berørt. Flere blir stående utenfor arbeidslivet og flere vil få et dårligere bomiljø.

Nye veier er mer trafikksikre. Dermed må vi tåle flere ulykker og skadde i trafikken om vi lar være å bygge ut veisystemet.

Skulle vi lykkes med å skape flere arbeidsplasser på tross av det dårlige transportsystemet, vil trafikken øke og astma- og allergikere vil få økte plager. EU sine lover om luftkvalitet vil etter hvert forplikte lokale politikere til å innføre restriksjoner på bruk av bil. Det vil ramme innbyggernes muligheter til å bevege seg på arbeid med bil, til å handle med bil, og kjøring til fritidsaktiviteter.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags