Det kommer en klimaregning. Vi bør ta den med i bomdebatten

Kutt som angår alle: – Regjeringens strategi for å kutte i utslippene omfatter også sektorer der man ikke kan kjøpe kvoter – som transport, landbruk, avfall og bygg. Kuttene som skal gjøres her, vil berøre oss alle.

Kutt som angår alle: – Regjeringens strategi for å kutte i utslippene omfatter også sektorer der man ikke kan kjøpe kvoter – som transport, landbruk, avfall og bygg. Kuttene som skal gjøres her, vil berøre oss alle.

Av
Artikkelen er over 1 år gammel

Ordfører Jon-Ivar Nygård mener det er nødvendig å ha med seg det litt store bildet om utslipp og klimaendringer i den videre debatten om bompenger i Nedre Glomma.

DEL

Kronikk

Nylig gikk en gruppe eldre ut i Bergensavisen og proklamerte at de var for bompenger. Organisert under navnet «Besteforeldrenes klimaaksjon» forteller de at de har sett seg lei på motstanden mot bompenger, og arrangerer sin egen demonstrasjon – til støtte for bomringen i Bergen. 

Besteforeldrenes kampsak er å redde miljø og klima for sine barnebarn. Denne nyheten ble også fanget opp av lokale bompengemotstandere i Fredrikstad. Deres respons var å beskrive «Besteforeldrenes klimaaksjon» som en gruppe velstående eldre som bare tenker på seg selv.

Dersom alle nå tenker at egen innsats er ubetydelig, vil vi ubønnhørlig ende med å gå under i avfallet vi produserer.


Å beskrive
disse besteforeldrene som egoister, synes jeg blir urettferdig. Når det er sagt, er bruk av bompenger en ordning med klare svakheter. Det tas ikke hensyn til om man er fattig eller rik. På den annen side er ordningen rettferdig, ved at regningen går til dem som faktisk bruker veien. Motstanderne av bompenger argumenterer for at staten burde ta regningen, da folk flest allerede betaler mye i skatter og avgifter. Men fullt så enkelt er det dessverre ikke.

Bompenger er også et klimatiltak

I denne debatten må vi ikke glemme at bruk av bompenger dreier seg om mer enn finansiering av veiprosjekter. Besteforeldrenes klimaaksjon er faktisk på riktig spor. Når staten peker på ni av landets største byområder og ber oss inngå såkalte byvekstavtaler (med tilhørende bomringer), så handler dette om å kutte i norske utslipp av klimagass. I 2015 ble Paris-avtalen undertegnet. Her forpliktet Norge og EU- landene seg til å kutte 40 prosent i sine klimagassutslipp innen 2030.

Paris-avtalen berører oss

Klima- og miljødepartementet anslår at Norge må sørge for kutt i CO2-utslippene tilsvarende 30 millioner tonn mellom 2021 og 2030, for å nå målene vi har forpliktet oss til gjennom Paris-avtalen. En del av kuttene tas gjennom EUs kvotesystem for bedrifter, og vil ikke berøre deg og meg direkte.

Regjeringens strategi for å kutte i utslippene omfatter også sektorer der man ikke kan kjøpe kvoter – som transport, landbruk, avfall og bygg. Kuttene som skal gjøres her, vil berøre oss alle.

Transportsektoren er en særlig utfordring, og her ønsker myndighetene å sette inn tiltak for å redusere privatbilismen. Her er muligheten for å redusere utslipp stor og de negative konsekvensene for samfunnsøkonomien minst (SSB 2016). Det er her bompenger kommer inn i bildet som et virkemiddel. Bompenger reduserer privatbilismen.

Figur: Utslipp av klimagasser innenfor Fredrikstad kommunes grense i 2016 fordelt på sektorer. (Kilde: Miljødirektoratet)

Figur: Utslipp av klimagasser innenfor Fredrikstad kommunes grense i 2016 fordelt på sektorer. (Kilde: Miljødirektoratet)

Menneskeskapt klimaendring

Til tross for at FNs klimapanel slår fast at det meste av den globale oppvarmingen er menneskeskapt (siden førindustriell tid er verden blitt om lag én grad varmere), dukker det stadig vekk opp utspill som trekker dette i tvil. La oss se nærmere på to ferske eksempler.

Den 8. september ble det publisert et bilde på Facebook som fikk stor spredning. Den som sto bak var bompengemotstanderen Johan Morten Nome i «Bilistenes Aksjonsgruppe». Han hevdet at dette var et NASA-bilde som viste at iskappen rundt Nordpolen hadde vokst fra 1979 til 2017. Påstander om at isen smelter og temperaturen stiger, er bare noe «klimaskremmerne forsøker å innbille oss», hevdet Nome.

Økt luftforurensing

Den 18. september publiserte «redaktør» Jarle Aabø et innlegg på Facebook-gruppa «Ja til bilen i Oslo». Det hadde tittelen «MDG feilinformerer grovt om luftkvaliteten i Oslo». Partiet hadde sagt at grenseverdiene for luftforurensing i Oslo var overskredet hvert år siden 2010, noe Jarle Aabø mente var feil.

Faktisk.no har tatt tak i begge disse sakene og sjekket fakta. Det viste seg at både Nome og Aabø tok feil. Personlig skulle jeg ønske at både de og alle andre klimaskeptikerne hadde rett. De færreste av oss ønsker egentlig å endre vanene våre. Særlig ikke når endringene fører til at hverdagen vår blir mer krevende.

Min innsats er en dråpe i havet

Et argument man ofte hører, er at hva vi foretar oss i Norge ikke vil ha noen effekt. Vi er jo likevel så få mennesker. På mange måter er det en sannhet som blir stadig sannere. Vi var tre milliarder mennesker på jorda i 1960, dersom utviklingen fortsetter er vi ni milliarder i 2050. Hva fem millioner nordmenn gjør, får stadig mindre betydning, relativt sett.

Hva vi mennesker tenker og gjør samlet sett, får på den annen side stadig større konsekvenser for jorda vår. Dersom alle nå tenker at egen innsats er ubetydelig, vil vi ubønnhørlig ende med å gå under i avfallet vi produserer. Da tenker jeg ikke først og fremst på søppel, men avfallsstoffer og utslipp som resultat av menneskets forbruk.

Tiltak nytter

Som ung på 80-tallet husker jeg godt da det ble slått alarm om hullene i ozonlaget. (Ozonlaget er «jordens solkrem», og beskytter oss mot den farlige ultrafiolette (UV) strålingen fra solen. Skulle vi miste ozonlaget, kan alt liv på jorden gå tapt (forskning.no)).

Også den gangen var flere skeptisk til påstanden om at mennesket hadde skylden og at vi dermed sto maktesløse med tanke på å stoppe utviklingen. Likevel ble det bestemt at man måtte iverksette tiltak. Man turte rett og slett ikke å la være. Ozonnedbrytende gasser som KFK-gasser ble forbudt i spraybokser, kjøleskap etc. Tiltakene hadde effekt, og ozonlaget ble langsomt restituert.

Hvem tar regninga?

At utslipp av klimagasser som CO2 har effekt på klimaet, er i dag noe «alle» er enige om. Hva konsekvensene vil bli for innbyggerne i Fredrikstad og Sarpsborg, vet vi ennå ikke. Det vi derimot vet er at de som kommer etter oss vil bli sittende igjen med ei regning som kan vise seg å være enda vanskeligere å gjøre opp enn den vi får presentert i dag.

Debatten om bompenger vil fortsette. Ordningen har som sagt sine svakheter. Innretningen for Nedre Glomma kan ha godt av en justering. Jeg mener imidlertid det er viktig at vi hele tiden har med oss dette litt store bildet i den videre debatten.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags