Fredrikstad trenger nye veier – kommer ikke utenom bompenger

Lørdag skal Jan Ove Sikveland fra Ålgård, leder av «Bomfritt Norge – Nok er nok», holde appell i gågata i Fredrikstad.  Kjell Arne Græsdal lover å lytte og åpner for justeringer i planene, men fastholder at det ikke blir nye veier uten bompenger.

Lørdag skal Jan Ove Sikveland fra Ålgård, leder av «Bomfritt Norge – Nok er nok», holde appell i gågata i Fredrikstad. Kjell Arne Græsdal lover å lytte og åpner for justeringer i planene, men fastholder at det ikke blir nye veier uten bompenger. Foto:

Av

Kjell Arne Græsdal: – Samferdselsministeren har stanset vedtatte bypakker. Lokalt betyr det at vi får bompengering i Fredrikstad, men vi får ikke bygget FV 109, og ikke ny bru over Glomma.

DEL

Spaltist

Fredrikstads utvikling lider av et transportsystem som er gammelt, underdimensjonert og sårbart. Transportsystemet er derfor en av de to, tre viktigste faktorene som skyldes at det skapes færre nye jobber i Fredrikstad enn i andre byer vi bør kunne sammenligne oss med.

Mange av utfordringene nedre Glomma har, knytter seg nettopp til at det skapes for få nye arbeidsplasser. Arbeid er det viktigste for folk, både økonomisk og for å delta i samfunnslivet. Innstrammingene som er gjort overfor arbeidsuføre og -ledige de siste årene, har økt fattigdommen og isolasjonen blant disse gruppene.

Lokalpolitikere over det ganske land får kjeft fordi de ikke klarer å utbedre transportsystemet i sine hjemkommuner. Som oppkjøring til kommunevalget til høsten har vi innbyggere også funnet ut at de bør få kjeft fordi vi må betale for kravene vi har stilt de siste 25-30 årene.

I Fredrikstad er det enda mer spesielt. Her har bystyrene siden 1998 sagt at vi trenger nye veier, og vi er villige til å innføre bompenger for å få utbedret veiene våre. Utbedring av jernbanen har de applaudert og lagt til rette for i nærmere 30 år. Men lite skjer.

Jeg har nå selv arbeidet i ti år som pådriver for å få vedtak i Stortinget om utbedringer her i Fredrikstad. Jeg kan med hånden på hjertet stadfeste at lokale og regionale politikere følger opp mot statlig hold. Jeg opplever at de godtar langt mer enn de egentlig mener er rimelig for å få beslutninger.

Så langt har de lykkes to ganger i Fredrikstad; Værstebrua med Mosseveien, og Simo- Ørebekk som nå er i ferd med å ferdigstilles. Begge ganger var resepten å godta bompenger som finansieringskilde, godta kravene fra regjering og storting og vise utholdenhet.

Bompengemotstanden har slått hardt ned i Regjeringen og på Stortinget. Samferdselsministeren har derfor stoppet ikke vedtatte bypakker og byvekstavtaler for de nest største byområdene, Nedre Glomma ble nevnt spesielt. Hva innebærer det?

Lokalt betyr det at vi får bompengering i Fredrikstad, men vi får ikke bygget FV 109, og ikke ny bru over Glomma. I Sarpsborg får de ikke erstattet den nedslitte brua over Glomma, noe som vil gjøre det aktuelt å innføre restriksjoner på bruk av brua, slik at tungtransport og personbiler må kjøre om E6 og over Sannesundbrua.

Fordi byvekstavtalen er stoppet, blir ikke busstilbudet styrket som planlagt. Finansiering av gratistilbudet med byferga reduseres brått med rundt fire millioner pr år, en regning kommunen brått må dekke. Da blir ikke utvidelse av gratistilbudet lettere.

Dersom bilister tilbys et godt nok alternativt kollektivtilbud, vil flere velge det i stedet for bilen, spesielt dersom dette skjer i kombinasjon med innføring av bompenger. 10 – 15 prosent færre biler er en sannsynlig effekt. Det gir bedre fremkommelighet for dem som trenger å kjøre, og det er bra for miljøet.

Når samferdselsministeren avskjærer de nest største byene fra å legge om transportvanene til innbyggerne, har regjeringen egentlig sagt at det er bare de fire største byene i Norge som skal ta ansvaret for klimautslippene knyttet til transport. Har de fire byene og regjeringen sett den konsekvensen?

Vi bør benytte anledningen til å lytte til bompengemotstanderne, gjøre justeringer i de allerede altfor gamle planene som ligger i bypakken, men samtidig sørge for at regionen tilbys et transportsystem som kan skape nye arbeidsplasser. Det betyr fortsatt bompenger som finansieringsform.

Det er ingen politiske signaler som tilsier at Nedre Glomma skulle vinne kampen om samferdselskronene over statsbudsjettet målt mot andre mer innflytelsesrike regioner.

Å bruke oljefondet, vil skape press i økonomien og øke rentene langt utover det kostnadene til bompenger vil gjøre. Derfor vil ingen finansminister heller gå inn på en slik løsning.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags