Kronikk: Dersom kommunen virkelig ønsker en mer variert befolkning i sentrum, må de ha en klar politikk og strategi for å få det til

Det finnes tilbud som kan få unge inn i boligmarkedet, skriver kronikkforfatteren. Hun trekker frem blant annet prosjektet Bruket Brygge på Gressvik.

Det finnes tilbud som kan få unge inn i boligmarkedet, skriver kronikkforfatteren. Hun trekker frem blant annet prosjektet Bruket Brygge på Gressvik. Foto:

Av

Det finnes effektive måter å regulere alderssammensetningen i et boligprosjekt, og også holde prisene nede, slik at unge kan komme inn i markedet, skriver Pernille Kolstad Heen i denne kronikken.

DEL

Kronikk

Den siste ukens artikkelserie i Fredriksstad Blad om hvordan man skal få unge voksne til å bosette seg i sentrum, skaper engasjement. Bakgrunnen for debatten er bestemmelsene i den nye arealdelen av kommuneplanen. 60 prosent av alle nye boliger skal bygges i det som er definert som byområdet.

Redusert bilbruk og en hverdag hvor man kan nå daglige gjøremål til fots, på sykkel eller med kollektivtransport er målet. Å legge ny boligbygging til sentrumskjernen er ikke unikt for Fredrikstad. Føringene kommer fra øverste hold, og er en ønsket utvikling i hele landet for å nå klimamålene. Men endringen kommer ikke til å skje over natten. Det er allerede planlagt flere hundre boliger utenfor byområdet som enten er under oppføring, eller skal oppføres de neste årene.

ARTIKKELSERIE: UNGE I SENTRUM

Det skal bygges tusenvis av leiligheter på blant annet Cicignon, Værste, ved Grønli og på Trosvikstranda. Inn i de nye leilighetene vi har bygget til nå, er snittalderen høy. Er det pensjonistenes sentrum vi bygger?

Snittalderen på beboerne i de fire nyere sentrumsprosjektene Gamle Stadion, Bellevuehagen, Bryggerifjellet og Verkstedveien er på henholdsvis 71, 65, 60 og 70 år.

Hvordan skal vi også kan få de unge til å etablere seg i sentrum? For ifølge det nye forslaget til arealplan skal 60 prosent av all boligbygging skje innenfor byområdet.

I en artikkelserie kalt "unge i sentrum" vil Fredriksstad Blad belyse denne problemstillingen. Les flere saker og leserinnlegg her!

For å sette de nye bestemmelsene ut i livet må først kommuneplanens arealdel vedtas. Så skal tankene overføres til detaljreguleringsplaner, prosjektene skal tegnes ut og til slutt skal de bygges. Det vil ta tid. Årevis. Og kanskje er det bra. Innen den tid er de fleste klimaskeptikerne blitt overbevist om at dette er veien å gå. De unge voksne som skal inn på boligmarkedet er generasjonen som i dag lar seg inspirere av 16 år gamle Greta Thunbergs fredagsstreik for klimaet. Da må vi være klare til å levere boliger som ikke bare ligger sentralt, men som også har et minimalt co₂ avtrykk. Boliger med sterk miljøprofil vil bli de mest attraktive.

Så hvordan kan vi legge til rette for at de unge vil og har mulighet til å bo sentralt? Unge voksne defineres her som gruppen mellom 20 og 40 år. I disse årene kan man være på helt ulike steder i livet. Noen er studenter til de er 35, andre stifter familie og får seg jobb når de er 20. For å få alle disse, i ulike livssituasjoner, til å trives i sentrum må man tilby variasjon i boligtyper. Unge uten barn og forpliktelser bosetter seg gjerne i små sentrumsnære leiligheter, bruker byens tilbud, og gjerne på kveldstid.

Situasjonen er en helt annen for barnefamilien. Å bo trangt med kort vei til utestedet er ikke lenger drømmesituasjonen. Man ønsker seg bedre plass, gjerne med mulighet for å slippe de små ut på en gressplen. Det er denne siste gruppen som er fraværende i dagens sentrum. Fortsatt er det imidlertid nok brukte eneboliger på markedet i Fredrikstad til at den drømmen er oppnåelig for mange. For unge voksne med barn, eller i ferd med å stifte familie, er det naturlig at man velger det hvis prisen er den samme.

Hvis man ønsker å få barnefamilier til å bosette seg i sentrum må man gi dem noe som er bedre en eneboligdrømmen. Det må være til en pris man har råd til, og man må tilby dem en enklere hverdag som gjør tidsklemma mindre. Så hva er drømmeboligen for en barnefamilie i sentrum? Boligen må så klart ha nok plass til å huse en familie. Barnehage i samme bygg ville vært en klar vinner, med en stor lekeplass som også kunne brukes utenom åpningstid. Man må legge til rette for privatliv men også sosiale møteplasser. Gjøres dette på en god måte vil fellesskapet bli en ressurs fremfor en belastning.

Men hvordan skal man ha råd til dette? I dagens sentrumsmarked, med kvadratmeterpriser opp mot 70.000 kr, er dette en umulighet for mange. I beste fall får man råd til en skoeske. En mulig løsning er å planlegge boliger med flere fellesfunksjoner slik at man flytter en del av rombehovet ut av egen leilighet. Ved å tenke annerledes om hvordan man bruker kvadratmeterne kan man få kvaliteter man ikke har råd til i egen bolig. Det kan være en liten utleiedel med soverom og bad til bruk når svigermor kom til byen, eller et festlokale til bursdag eller konfirmasjon. En stor takterrasse man kan dyrke grønnsaker på, eller bare slappe av med en bok.

Og et vaktmesterselskap som tok seg av alt av vedlikehold. Det høres unektelig fristende ut fremfor å bruke tiden til å male eneboligen fra 60-tallet.

Vindmøllebakken i Stavanger, nettopp det bærekraftige bofellesskapet er konseptet.

Vindmøllebakken i Stavanger, nettopp det bærekraftige bofellesskapet er konseptet. Foto:

I prosjektet Vindmøllebakken i Stavanger, tegnet av arkitektkontoret Helen og Hard, er det nettopp det bærekraftige bofellesskapet som er konseptet. Sirkulærøkonomi er tatt et skritt videre ved at man deler på både eiendeler og kvadratmeter. Grønne fellesarealer og størst mulig bruk av bærekraftige materialer er essensielt.

Å planlegge boliger med økt grad av fellesfunksjoner er ingen ny tanke. Tørkeloft og vaskekjeller var tidlige former for dette, og fra tid til annen dukker det opp slike prosjekter. Å dele på ressurser er mer aktuelt enn noen gang. Kanskje er tiden moden for å løfte den kollektive boligformen frem igjen?

Etter krigen og frem til 80-tallet var boligbyggingen i Norge underlagt myndighetene. I 1983 ble det åpnet for markedsstyrt boligbygging, og dagens situasjon med høye boligpriser og lite variasjon i boligtyper i sentrum er et resultat av det. Jon Jacobsen skriver i sin kommentar 22. april at det fremover er opp til utbyggerne å legge til rette for mer varierte boliger. Det er til dels sant, men det er få utbyggere som har mulighet til å ta hele regningen. Skal man få en større variasjon i boligtyper må dette reguleres. Enten i form av konkrete krav i reguleringsplanen, eller med økonomisk støtte fra myndighetene. Utbyggerne må oppfordres til å bygge mer variert og de som tar på seg dette samfunnsansvaret må belønnes.

Den første selveide boligen mannen min og jeg kjøpte var en ungdomsbolig på Buskogen. Effektive rekkehus tegnet av Griff arkitektur, bygd i regi av Kniplefjellet Eiendom og med husbankfinansiering. Det var bare unge under 35 år som kunne kjøpe boligen, og slik skulle det også være ved videresalg. En effektiv måte å regulere alderssammensetningen i et prosjekt, og også holde prisene nede. Det ga oss en mulighet til å komme oss inn på boligmarkedet i ung alder, og også de vi solgte til.

Bruket Brygge på Gressvik, ett av flere prosjekter som gir rimeligere første bolig.

Bruket Brygge på Gressvik, ett av flere prosjekter som gir rimeligere første bolig. Foto:


Det finnes slike muligheter også i dag. I prosjektet Bruket Brygge på Gressvik, tegnet av Meinich arkitekter, har Bakkegruppen et lignende tilbud til unge mennesker. Også OBOS har lansert en gunstig løsning for førstegangskjøpere.

Dersom kommunen virkelig ønsker en mer variert befolkning i sentrum må de ha en klar politikk på det og en strategi for å få det til. Fredrikstad kommune opprettet i fjor sitt eget eiendomsselskap for å utvikle egne tomter. Mange av disse er sentrale og skal bebygges med boliger. I egne prosjekter bør de gå foran med et godt eksempel og bygge varierte boligtyper. Gjerne med en form for subsidiering slik at man kan få inn unge og barnefamilier i gode sentrumsboliger.

Bærekraft og bokvalitet i byen må stå høyt på agendaen i årene fremover. Å tilby gode boliger for alle grupper i samfunnet er en investering i folkehelsen, og sånn sett en investering for samfunnet.

Pernille Kolstad Heen

Sivilarkitekt MNAL, leder SG arkitekter Fredrikstad

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags