Kan kommunen og utbyggere sikre ungdom billigere boliger?

Sigmund Karlsens minnes FMVs storhetstid og hva bedriften betød for byen, og fortsetter: – Nå har Fredrikstad muligheten igjen i en ny tidsalder. Her bør våre politikere, rådmann og byens næringsliv sammen sørge for at det blir boliger for alle.

Sigmund Karlsens minnes FMVs storhetstid og hva bedriften betød for byen, og fortsetter: – Nå har Fredrikstad muligheten igjen i en ny tidsalder. Her bør våre politikere, rådmann og byens næringsliv sammen sørge for at det blir boliger for alle. Foto:

Av

Sigmund Karlsen, Fagforbundet: – Kan Fredrikstad kommune stille noen billige tomter til rådighet for, i et samarbeid med næringslivet, å tilby billige boliger for ungdom? Jeg stiller spørsmålet både til byens politikere og til de ledende utbyggere.

DEL

Leserbrev

Boligprisene har skutt i været i Fredrikstad og prisgaloppen ser ikke ut til å ha noen ende. Men kan kommune og utbyggere i den lille verdensbyen samle seg om å tilby rimelige boliger for ungdom? Det er ikke først og fremst banker og eiendomsspekulanter som fortjener kritikk, men politikerne våre som gjør lite for å ta kontrollen.

Det stilles tøffe krav til den som vi inn på boligmarkedet for første gang. I avisene kan vi lese om foreldre som bidrar med store pengegaver eller med sikkerhet i form av kausjon for å hjelpe ungdommene sine.

Lave renter og høy etterspørsel har drevet prisene i været. I et forsøk på å stagge prisgaloppen har myndighetene satt et krav om 15 prosent egenkapital. Det må være lov å sette spørsmålstegn ved en slik regel. 15 prosent av kjøpesummen er mye penger. Det er bare et mindretall voksne over 18 år som bor hjemme hos mor eller far uten å betale for seg. De fleste må leie en bolig.

Politikerne unnskylder den svake boligpolitikken med at de ikke har flere verktøy i verktøykassa. Det er ikke helt sant. Det som mangler er politisk vilje til å bruke de virkemidlene som faktisk finnes.

Men kostnadene ved å leie er ofte minst like høye som å betjene et boliglån. Det er ikke lett å finne nok penger til både å leie og spare, i alle fall ikke opp til de nivåene som kreves. Sparer du 300.000 i egenkapital, vil du kunne få et boliglån på to millioner.

Mange unge får hjelp fra familien, enten i form av gaver eller i form av sikkerhet for å komme seg inn på boligmarkedet. Fagforbundet klandrer ikke foreldre som vil hjelpe barna sine. Vi er imidlertid bekymret for de ungdommene som ikke har foreldre som kan hjelpe dem.

Politikerne unnskylder den svake boligpolitikken med at de ikke har flere verktøy i verktøykassa. Det er ikke helt sant. Det som mangler er politisk vilje til å bruke de virkemidlene som faktisk finnes. Staten må ta ansvar for boligmarkedet, gjøre det til en del av velferdsstaten og være villig til å styre og regulere det. Kanskje skulle retten til bolig lovfestes? I alle fall må den sosiale boligpolitikken tas frem igjen.

Det må bygges ikke-kommersielle utleieboliger. Om nødvendig må rammene for slike boliger lovreguleres. Økt medbestemmelse, styrkede rettigheter og faste priser må stå sentralt, og prisen må stå i et rimelig forhold til gjennomsnittslønna. Slik kan man tilby gode og rimelige leiligheter, og kanskje bidra til å holde prisene i det private leiemarkedet nede.

Prisregulering av boliger er ikke nytt i boligpolitikken. I de første tiårene etter andre verdenskrig ble borettslagsboliger bygget med store subsidier. Kommunene stilte med rimelige tomter. Husbanken stilte med subsidierte lån og tilskudd og OBOS og det øvrige boligsamvirket solgte boligene til selvkost. Det ble også innført prisregulering av brukte borettslagsleiligheter. Det skulle ikke være mulig å videreselge en borettslagsleilighet med særlig stor fortjeneste.

Det skal sies at erfaringene med prisregulerte boliger var blandet. Fiktive kontrakter og penger «under bordet» var et problem. Men selve prinsippet, at staten har et overordnet ansvar for å legge til rette for at alle kan skaffe seg en rimelig bolig, er det vel verd å ta frem igjen.

Det bygges mye i Fredrikstad for tida. Ikke minst er det spennende å se utviklingen på det gamle FMV-området. Som gammel værste-arbeider husker jeg godt den betydningen FMV hadde for Fredrikstad. Her kommer en egen bydel – ikke minst med mange leiligheter. I en kronikk i FB 21. februar beskrev Trond Delbekk i Værste AS noen av de mulighetene som finnes på området samtidig som han var opptatt av å ta vare på historien og særpreget ved gamle FMV.

Jeg spør: Hvilken politikk skal byen føre som gjør at de som etablerer seg med bolig første gang kan skaffe seg en mulighet på Værste-området – eller i andre utbyggingsområder i byen vår.

Da FMV var på sitt beste ga bedriften arbeid, boliger, utdanning og ikke minst utviklet bedriften Fredrikstad-samfunnet. Næringsliv blomstret, billige boliger ble bygd. Nå har Fredrikstad muligheten igjen i en ny tidsalder. Denne muligheten bør vi ta vare på: Her bør våre politikere, rådmann og byens næringsliv sammen sørge for at det blir boliger for alle.

Tenk tilbake på historien den gang ungdommen fikk mulighet til å kjøpe sin første bolig.

Ungdommen er viktig for å bygge nye kompetanse og sikre fremtidens arbeidsplasser.

Mitt konkrete spørsmål er: Kan Fredrikstad kommune stille noen billige tomter til rådighet for, i et samarbeid med næringslivet, tilby billige boliger for ungdom? Jeg stiller spørsmålet både til byens politikere og til de ledende utbyggere.

  • Tirsdag arrangerer Fredrikstad kommune folkemøte om arealdelen: Bo i Fredrikstad

BY UNDER BYGGING

Kommuneplanen er Fredrikstad kommunes overordnede plan. I 2019 skal den såkalte arealdelen av kommuneplanen fornyes (rulleres) for perioden frem til 2031. Her skal byens folkevalgte ta stilling til noen svært viktige spørsmål. Blant annet hvor høyt det skal tillates bygges og hvor mye som skal bygges i sentrum. Dette skjer samtidig med at Fredrikstad står foran historisk stor byggeaktivitet. Disse tingene vil FB belyse nærmere i en serie artikler.

Publiserte saker:

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags