Bygger vi nok og bygger vi det folk vil ha?

– Økende krav til faglig utførelse har ført til at det i dag det nærmest er umulig å være selvbygger, skriver Kjell Arne Græsdal.

– Økende krav til faglig utførelse har ført til at det i dag det nærmest er umulig å være selvbygger, skriver Kjell Arne Græsdal. Foto:

Av

Daglig leder Kjell Arne Græsdal i Fredrikstad Næringsforening varsler spørreundersøkelse som forteller om sprik mellom det boligkjøpere ønsker, det politiske målet for boligbyggingen og det faktiske boligtilbudet.

DEL

Spaltist

Boligbygging er en av de tre viktigste faktorene for et steds attraktivitet og vekstmuligheter. Det har Telemarksforsking påvist i sine regionale analyser. Men hvilken betydning har det for stedets attraktivitet at det tilbys attraktive boliger og bomiljøer, og hva legger potensielle kjøpere i det?

Markedet for boligproduksjon har endret seg vesentlig. Økende krav til faglig utførelse har ført til at det i dag det nærmest er umulig å være selvbygger, i motsetning til på 1980- og 90-tallet da det var vanlig at boligkjøperen gjorde en omfattende egeninnsats. Resultatet er at boligprodusentene må ferdigstille boligene og utomhusarealet. Kjøperen gis ikke samme mulighet for skreddersøm, men får en tydeligere ansvarliggjøring i kjøpekontrakten dog til en høyere pris.

Det er med andre ord mange faktorer som gjør at unge i dag må bruke en større andel av inntektene til bolig enn tidligere.

Risikoen til boligprodusentene er høy fordi alle kostnader påløper før salget er gjennomført. For å dempe risikoen krever bankene at 50 prosent av boligene skal være forhåndssolgt. For å få kjøpere til å binde seg i flere år før levering, trengs det betydelige markedsføringsmidler. Disse momentene favoriserer store boligprodusenter og store prosjekter hvor masseproduksjon kan drives.

Men de virkelig store endringene som har ført til store prisøkninger i boligmarkedet, er alle kravene til utredninger som stilles til boligutbyggere i planleggingsfasen. En enda større utfordring er at kompleksiteten har blitt så omfattende at det er bare de største og dyktigste som er i stand til å gjennomføre en reguleringsplanprosess og få realisert et boligområde.

I 2014 advarte Konkurransetilsynet om den manglende konkurransen i boligbyggemarkedet og mente at det truet norsk økonomi. De påpekte den omfattende byråkratiseringen av Plan- og bygningsloven som hovedproblemet. Dagens regjering har derfor jobbet for å forenkle regelverket igjen. Samtidig har de krevd at norske kommuner skal styre arealpolitikken slik at flere boliger bygges på mindre areal, og byggene skal isoleres enda bedre for at Norge skal levere på de inngåtte internasjonale klimaavtalene.

Det er med andre ord mange faktorer som gjør at unge i dag må bruke en større andel av inntektene til bolig enn tidligere.

Innledningsvis stilte jeg spørsmålene; Bygger vi nok og bygger vi det folk vil ha? Fordi Fredrikstad ligger i et attraktivt område, har Fredrikstad vekstpotensial. Økt boligbygging vil føre til økt tilflytting. I 2018 ble det ferdigstilt 490 nye boliger i Fredrikstad. Det gir 4,6 boliger pr. 1.000 innbyggere. Til sammenligning ble det bygd 8,7 boliger pr. 1.000 innbyggere Hamar-regionen, 7,4 i Mosseregionen, og 6,0 i Nedre Glomma.

Når det kommer til spørsmålet om vi bygger det folk vil ha, har UNG-gruppen i Fredrikstad Næringsforening valgt å spørre de under 40 år om deres boligpreferanser. Dette er en viktig målgruppe fordi unge er ganske mobile inntil barna begynner på skolen. Etter det er man lite villig til å flytte utenfor skolekretsen.

Svarene fra de 324 respondentene slippes nå. Vi vil presentere sprik mellom det boligkjøper etterspør, målsatt politikk og boligtilbudet. Hvem må justere forventningene?

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags