Åpent brev til Råde kommune: Jeg opplever at min far personforfølges

– Hvis en stenmolo og sement oppleves som fremmedelementer i strandsonen, da er det en del bryggeeiere langs Krogstadfjorden dere må ta en prat med, skriver Cecilie Krohn.

– Hvis en stenmolo og sement oppleves som fremmedelementer i strandsonen, da er det en del bryggeeiere langs Krogstadfjorden dere må ta en prat med, skriver Cecilie Krohn. Foto:

Av

Cecilie Krohn etterlyser sunn fornuft i saker som konflikten hennes far Finn Krohn har gående med Råde kommune om byggen ved boligen i Krogstadfjorden, Saltnes.

DEL

Leserbrev

Det er med vantro, bekymring og oppråddhet jeg skriver dette brevet, og kanskje med et ørlite håp om at Råde kommune faktisk er det jeg trodde den var i min oppvekst – medmenneskelig, rettferdig og redelig.

Råde har vært et fantastisk sted å vokse opp i. Her har jeg gått på barneskole og ungdomsskole, her fikk jeg venner for livet og jeg bærer med meg gode minner. Jeg har alltid følt meg trygg og velkommen i denne kommunen. Det er lenge siden jeg flyttet, men i den siste tiden blir jeg uvel hver gang jeg skal på besøk og krysser kommunegrensen. Jeg opplever at min far personforfølges og at dere ønsker både ham og hans familie vekk herfra.

Marerittet begynte med at min far skulle reparere en stenmolo som hadde fått voldsom medfart under en værhard vinter. Det var ikke noe form for nybygg i strandsonen, men reparasjon av eksisterende byggverk. Før arbeidet startet tok han kontakt med kommunen som bekreftet dette og sa at reparasjonen ikke var søknadspliktig – bare sett i gang.

Reparasjonen ferdigstilles, bilder sendes inn og alt godkjennes fra kommunens side. Så klager naboen på reparasjonen. Kommunen kommer på befaring, men finner at alt er i orden. Naboen klager igjen, og plutselig skifter kommunen mening. Ut av det blå mener kommunen nå at reparasjonen er vesentlig.

Dere beskriver han som så «vanskelig» at dere ikke vil forhandle med ham om disse stengslene. Er det etisk riktig av en kommune å omtale enkeltpersoner slik i mediene?

Reparasjonen er på ingen måte vesentlig, tro meg, jeg har svømt rundt den «opprinnelige» moloen en million ganger i min barndom, på jakt etter blåskjell og annen barnlig moro. Deler av den er selvsagt litt annerledes enn den var opprinnelig. Noe som må forventes ved en reparasjon, man vil jo ikke at det samme skal skje igjen. Det må da gå an å bruke noe sunn fornuft ved slike saker. Andre steder er moloen dessuten vesentlig redusert. Det må jo være positivt, ikke sant? Både personlige minner og fotografier bekrefter dette.

Så hvorfor snur dere plutselig i denne saken etter flere år hvor alt er tilsynelatende ok? Hvorfor tenker dere ikke, etter å ha gått på et sviende nederlag i tingretten, at kanskje har vi opptrådt feil her? Nei, dere fortsetter personforfølgelsen og forskjellsbehandlingen. For hvis en stenmolo og sement oppleves som fremmedelementer i strandsonen, da er det en del bryggeeiere langs Krogstadfjorden dere må ta en prat med.

I kjølvannet av dette blir stengslene i strandsonen på min fars eiendom plutselig en sak for TV2 i sommer, hvor de fremstiller det som om han tar seg til rette.  Hvordan tar man seg til rette i strandsonen da stengslene ble opprettet mange år før min far kjøpte stedet i 1979? Han har aldri hatt noe imot allemannsretten, eller gjort noe som helst for å begrense den. 

Dere beskriver han som så «vanskelig» at dere ikke vil forhandle med ham om disse stengslene. Er det etisk riktig av en kommune å omtale enkeltpersoner slik i mediene? Han tåler det, men tenker dere på at han har pårørende? For meg og mine brødre er han en omsorgsfull pappa og bestefar for våre barn. Og når vi i tillegg vet at dere slettes ikke har forsøkt å snakke med ham om stengslene (han er mer enn villig til å finne løsninger som kan gjøre fremkomsten i strandsonen bedre), og dere ei heller gjør noen forsøk på å forhandle om stenmoloen, da faller det på sin egen urimelighet.

Eiendommen til min far er fantastisk, jeg vet det, jeg har vokst opp der. Den er mitt barndoms paradis. Jeg forstår at dere satser på at han ikke får noe sympati nettopp av den grunn. Men er det riktig? Skal det ikke være «likhet for loven», uansett hvilke «privilegier» dere mener at vedkommende har?

Skal ikke Råde kommune være en kommune for alle dens innbyggere? Ikke bare for dem som kjenner noen som kjenner noen? Er dette virkelig en kommune verdig? Dere har fått meg til å miste troen fullstendig på lokaldemokratiet. Denne saken har pågått i 13 år, min far er 72 år og jeg bekymrer meg. Vær så snill – slutt å trenere og la saken få en slutt som alle kan leve med, inkludert klageren som kjenner noen som kjenner noen.

Jeg hadde satt stor pris på å bli innkalt til et møte. Det hadde vært veldig fint å møte et menneske. For det må jo være mennesker bak alle brev, advokater og centimetermålere?

På forhånd takk for svar.

Med vennlig hilsen en bekymret datter, Cecilie Krohn

Cecilie Krohn

Blaker

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags