Stadig press for å bygge høyere og videre

Dimensjonsforskjeller: Den nye boligblokken på åtte etasjer midt på bildet. Bak til venstre den gamle administrasjonsbygningen på FMV (til venstre) og til høyre Høgskolen i Østfolds  fløy som er forlengelse av den ene langsiden på stadion.  Fredriksborg bygning på fire etasjer i forgrunnen.
foto: Trond Thorvaldsen

Dimensjonsforskjeller: Den nye boligblokken på åtte etasjer midt på bildet. Bak til venstre den gamle administrasjonsbygningen på FMV (til venstre) og til høyre Høgskolen i Østfolds fløy som er forlengelse av den ene langsiden på stadion. Fredriksborg bygning på fire etasjer i forgrunnen. foto: Trond Thorvaldsen

Av
Artikkelen er over 4 år gammel

Sivilarkitekt JohnL.Jones: Hvilke prinsipper ligger bak når en ekstra etasje på en boligblokk er ok, mens en privat huseier må rive sin garasje på grunn av 60 cm?

DEL

Kronikk 

Lørdag presenterte FB på en fin måte den store pågående byggevirksomhet her i byen og spesielt på Værste. Det vises til mange positive virkninger på forskjellige områder og mange gode årsaker. Slik har det jo vært i all tid, menneskene har villet høyere og videre - «reach for the sky».

Det er positivt for byggebransjen som på mange nivåer sikres sysselsetting i en økonomisk vanskelig tid, boligsøkende skaffes tiltrengte boliger, og ikke minst sikres utbyggere stor fortjeneste.

Alt dette er vel og bra - jeg er selv i byggebransjen og nyter ofte godt av situasjonen. Det som imidlertid etter hvert bekymrer meg litt er den tilsynelatende ensidige fokuseringen på (økt) utnyttelse. Som arkitekter merker vi hele tiden «presset» fra våre oppdragsgivere om «bare litt mer», og som vi, (kanskje litt for ofte) er med på?

Som arkitekter merker vi hele tiden «presset» fra våre oppdragsgivere om «bare litt mer».

Jeg understreker at jeg ikke har hatt oppdrag for Værste eller Fredriksborg, og etter min mening er veldig mye av det disse aktørene har utført med her i byen vært positive bidrag med god arkitektonisk kvalitet. Mine synspunkter må derfor sees i litt større sammenheng.

John L. Jones

John L. Jones

Når man studerer bildet i FB, fremgår at de sju etasjene i de to blokkene nærmest Kråkerøybrua nå er blitt åtte.

Dimensjonsforskjellen i forhold til Fredriksborgs nedtonete fireetasjes bygg ved siden av, er åpenbar, og man begynner jo å undre seg på om de neste to blokkene bortover mot stadion nå vil bli enda høyere.

For noen uker siden hadde Venstres Trond Svandal, som også er historiker, et klart innlegg om dette problemet i FB.

I sin begeistring for arbeidplasser, nye boliger og økt fortjeneste synes ikke bare utbyggerne, men også bygningsadministrasjonen og politikerne stort sett å tillegge liten vekt til slike økte høyder med en «liten etasje» som man behøver på grunn av nye krav til isolasjon, teknikk mm. (Joda, jeg har vært med på det jeg også).

Imidlertid er jo det ikke så altfor lenge siden en stakkar ute på Alshus, etter omfattende befaringer, behandlinger og krav fra de samme myndigheter, av «prinsippielle årsaker» måtte rive garasjen sin fordi den var blitt 60 cm for høy. Hva han tenker om at «en etasje ekstra er ok», kan man jo lure på. Hvilket prinsipp gjelder her?

I lørdagens avis påpekte Elisabeth Lønnå, i sitt utmerkede innlegg med tittelen «Signalbygg i fare» et annet vesentlig forhold: Nemlig at blokken som er under oppføring fullstendig vil skjerme den gamle administrasjonsbygningen til FMV som har tronet stolt oppe på kollen, og som er et av de få signalbygg vi har her i byen, tegnet av Arnstein Arneberg.

For nevnte byggesaksavdeling og politikere synes åpenbart ikke hensynet til estitikk og omgivelsene å ha vært spesielt tungtveiende i dette tilfellet. Jeg hører innvendingene: Dersom man skulle sikre den gamle bygning fortsatt eksponering, måtte man ikke bare redusere den nye blokken med én etasje, eller to, men måtte redusere ned til maks fire etasjer.

At utbygger ikke ville like dette, er selvfølgelig fullt forståelig. Litt mindre forståelig er administrasjon og politikeres vurderinger. Se på bildet i FB og lek med tanken at man i stedet for den nye blokken tok utgangspunkt i Fredriksborgs bygning ved siden av og plasserte et bygg maken til dette der blokken står slik at man i alle fall fikk en viss eksponering av det gamle FMV-bygg. Tenk hva byen hadde vunnet.

Så kan man spørre: Tenk hva utbygger ville ha tapt. Spørsmålet som må stilles er jo imidlertid hvilken selvfølge det skal være å kunne forvente å kunne bygge åtte etasjer fullt eksponert mot elven og byen. Og hvem vet om ikke utbygger sogar kanskje hadde vunnet på å gjøre et slikt grep?

I tillegg til blokken som nå oppføres er det, slik jeg har forstått det, godkjent ytterligere to blokker til av samme type bortover mot stadion. Spørsmålet som i alle fall må kunne reises er jo om ikke politikerne nå må forventes å våkne litt ? Eller om det er slik de ønsker den videre utvikling langs elven? Vel dette toget er beklageligvis gått; prosjektene er regulert og godkjent. Spørsmålet stilles som et hjertesukk for at man forhåpentligvis kan være mer våkne ved neste korsvei.

Et annet sted i lørdagens avis viser SVs Camilla Eidsvold hvor våkne politikerne er når hun går mot byantikvarens innstilling på Blomstertorget med begrunnelsen «hvor mange meter luft er det egentlig nødvendig å ha rundt en vernet bygning» Svaret er ikke så vanskelig: Nok.

Min gamle professor Nordberg Schultz på arkitekthøyskolen sa at det viktigste med hus er ikke bare selve huset, men også rommet mellom husene. Noen ganger er det viktig at husene ligger tett (sørlandsbyene for eksempel). Andre ganger trenger bygningen luft…

Igjen: Det er ikke min mening å gulpe opp illojal kollegial kritikk. Tvert imot er min agenda å sette fokus på at bestemte interesser i altfor stor grad hver gang synes å veie tyngst på vektskålen.

For å løfte blikket litt: I sin tid tildelte «Einar Gerhardsen» ut store arealer for at det skulle bygges havneområder og jernbanestasjoner. Så kom den nye tid der en god del av behovet for disse arealer bortfalt, men i stedet for at disse verdier gikk tilbake til fellesskapet endte Oslo Havn og NSB opp som to av landes største tomteeiere, utviklere og profitører.

Her har man på forunderlig vis «forført» Oslo Byplans ledelse til å akseptere en helt usedvanlig høy utnyttelse, ofte med litt snedig ordbruk : «Vi kaller det Barcode», osv. Samtidig som en stakkar ikke mange hundre meterne opp i Ekebergåsen må finne seg i å måtte diskutere stående eller liggende panel på sin garasje.

Nå er Barcode, i alle fall på visse premisser, ikke blitt så ille galt som man opprinnelig kunne frykte. Etter aksept for en slik utnyttelse skulle man da kanskje tro at det ville det bli igjen lys og luft andre steder. Så ble den heslige trafikkmaskinen og trafikklokket fjernet slik at det åpnet seg et flott rom mellom Opraen og bakenforliggende bebyggelse.

For et flott grønt parkbelte dette kunne ha blitt som kunne ha bundet Karl Johan og Jernbaneparken sammen med Ekeberg.

Men så skjer det uforståelige: Man smeller til med et par bygg til i stedet. Reach for the sky!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags