Bodahls kvekk fra galleriet

Av

Jeg har hørt snakk om at klokskap kommer med alderen, men ofte synes det som om alderen kommer helt alene.

DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Som torping holder jeg selvfølgelig Fredriksstad Blad selv om jeg har emigrert til den andre siden av fjorden. Og jeg leser avisen med glede. På mandag leste jeg «Bodahl på en lørdag». Merkelige greier. Så nå, herr Bodahl, har du fått meg til å undre litt. Men undring kan vel ikke være så farlig? Jeg har hørt at et åpent og undrende sinn kan føre til læring og motvirke stivsinn. Da vil jeg tro undring blir viktigere med alderen, all den tid mye i naturen blir stivere jo nærmere målgangen det kommer. De det gjelder vil nok sjelden innse egen rigiditet, men heller insistere på at antall år sammenfaller med klokskap. Javel. Jeg har også hørt snakk om at klokskap kommer med alderen, men ofte synes det som om alderen kommer helt alene.

Pip og kvekk. Min subjektive opplevelse av det jeg leste var underlig. Det var som jeg hørte både pip fra hornet på veggen og kvekk fra galleriet, selv om jeg er ganske sikker på at jeg ikke hadde mistet vettet og gått inn i en verden av vrangforestillinger. Så jeg kan ikke annet enn å lure på om Bodahl nå har henfalt til å bli dirigent for et orkester som synes å like de samme tonene. «Bedre før», «50 års erfaring», «livserfaring» siver ut av teksten som om skribenten selv tror han synger en forlokkende sirenesang. Jeg tror ikke folk forføres så lett.

Frihet? Når Bodahl beskriver hendelsen der en politiker trår ut av MDG sin gruppe som en nærmest heroisk handling hvor vedkommende nå «har gjenvunnet sin frihet», må jeg nesten le. Den godt voksne skribenten forholder seg her til frihet på linje med hvordan en tenåring forholder seg til sin følelse av frihet i det han trosser sine foreldre. Når du er i opposisjon til noe og kaller din opposisjon for frihet, så har du bare misforstått og er ute av stand til å se at det du søker deg bort fra er selve driveren i deg selv. Du er betinget av det du søker frihet fra og dermed bundet. Som, i alle fall på Torp, er det motsatte av å være fri. Når logikken brister slik, står vi vel igjen med muligheten for at du skriver det slik fordi du ønsker at det skal være slik. Spesielt klokt er det ikke.

Har Bodahl spesielle evner? Fra mitt perspektiv oppleves det ganske så krevende å være klar over hva som ligger til grunn for mine egne handlinger. Andre sine beveggrunner er enda vanskeligere å forstå seg på. Når herr Bodahl sitter i sitt imaginære Elfenbenstårn og deler ut karakteristikker på folk basert på hvilke motiver og interesser som driver den enkelte, så er det faglig meget interessant. At han både kan gjengi og underbygge utsagn fra én politiker om at det ikke ligger noen interesser bak hans måte å agere på, samtidig som han i neste øyeblikk er like skråsikker på at en annen politiker er drevet av urent politisk spill, så lurer jeg på hvilke evner Bodahl egentlig har? For han synes jo ikke å analysere like sterkt som han er overbevist. Kanskje han rett og slett kun har en sterk overbevisning? I så tilfelle sier hans ytringer ingenting om de han prøver å beskrive, men alt om ham selv. Jeg vil tro at det ligger mer bak en slik politisk utmeldelse, men jeg er ikke sikker på om nyansene passer inn i bildet Bodahl insisterer på. At han kommer trekkende med «rettferdighet» som noe høyverdig, kan jeg ikke kommentere på annen måte enn at det er noe som ofte høres fra barnemunn og som egentlig betyr «jeg (med trykk på jeg) vil ha det på min måte, hvis ikke blir jeg sur»!

Hva er ditt bidrag, Bodahl? Nå er ikke jeg en ekspert på sjangre innenfor journalistikken, men jeg antar at herr Bodahl som spaltist på lørdag skal betrakte og kommentere med et subjektivt utgangspunkt. Jeg forstår også at subjektivitet og objektivitet i stor grad utelukker hverandre. Sånn er det. Men når subjektiviteten hos spaltisten får en åpenbar slagside vekk fra noe og mot noe annet, så holder det ikke lenger å kamuflere sin lemfeldige omgang med egen penn med at det her utøves en funksjon som vaktbikkje mot makten. I mine subjektive øyne står Bodahl mer fram som dirigenten for et orkester som kvekker fortidens melodi. Et orkester som har en eller annen fellesnevner jeg ikke klarer å identifisere, men jeg mener det er betimelig å spørre spaltisten rett fram: hvilke interesser jobber du for, herr Bodahl? Eller hvis du nå tenker at jeg tenker konspiratoriske tanker, så kan jeg snevre det inn: hvilke interesser driver deg og dine handlinger? Det hadde jaggu vært interessant om du i din neste tirade vender blikket mot deg selv og kommer med en beskrivelse av både beveggrunner og mål for din egen penn. Det ville vært redelig - og interessant.

Nok nå? Ei heller kan jeg fri meg helt fra undringen over koblingen mellom en spaltist som «Bodahl på en lørdag» og påpekningen i bladet om at bidragsyteren er ekstern og fremmer egne holdninger. Det er jo åpenbart at han fremmer egne holdninger, men tyngden henter han nå fra den plattformen han snakker fra - og det er Fredriksstad Blad. Kanskje det rent ut sagt er på sin plass å si at nok er nok. At mållinjen allerede er passert.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags