Fredrikstad kommune gjør sitt eiendomsselskap til AS: Det er ingen overdrivelse å si at sporene fra FEAS skremmer

«Sporene skremmer»: Terje Moland Pedersen, politiker og tidligere styreleder i Fredrikstad Energi, kritisert for lederbonuser og manglende åpenhet og Eva Hagen, styreleder for kommunale Isegran eiendom AS med bakgrunn fra privat næringsliv.

«Sporene skremmer»: Terje Moland Pedersen, politiker og tidligere styreleder i Fredrikstad Energi, kritisert for lederbonuser og manglende åpenhet og Eva Hagen, styreleder for kommunale Isegran eiendom AS med bakgrunn fra privat næringsliv.

Av

Bodahl på en lørdag tar utgangspunkt i Kjell Bjørndal og Roar Julsens kronikk «Fredrikstad kommunen som eiendomsutvikler. Har man intet lært av FEAS-skandalen?» Konklusjonen er at aksjeselskap stritter mot åpenhet og at sporene fra Fredrikstad Energi skremmer.

DEL
  • Les Bjørndal og Julsens kronikk her

Bodahl på en lørdagMin erfaring er at det er nær sammenheng mellom en god og åpen forvaltning og kunnskapsrike og pågående journalister, men at det også er nær sammenheng mellom en lukket og dårlig forvaltning og kunnskapsløse og ukritiske journalister. Det er derfor alltid nødvendig å minne redaktører og journalister om at «pressen skal verne om ytringsfriheten, trykkefriheten og offentlighetsprinsippet», slik det heter i Vær Varsom-plakaten punkt 1.3 første setning.

På samme måte som for FEAS (Fredrikstad Energi AS), er vi avhengig av at byens presse krever vår rett til innsyn i kommunens eiendomsselskap Isegran, der styremedlemmene er hentet fra det private næringslivet.

Erfaringen er at de ikke ser på seg selv som forvaltere, de kan ikke noe om Offentleglova, og de har knapt noen forståelse for sammenhengen mellom offentlighet og demokrati.

Kommunal virksomhet organiseres normalt gjennom etater (avdelinger) og underliggende virksomheter. Rådmannen er sjefen for administrasjonen, og har bystyret – ikke ordføreren – som sin arbeidsgiver. Under seg har rådmannen etatsjefer og virksomhetsledere.

Men kommunal virksomhet kan også organiseres på annen måte; gjennom kommunale foretak, interkommunale selskaper, aksjeselskaper, ansvarlige selskaper og stiftelser. Fredrikstad kommune kunne organisert eiendomsselskapet som et kommunalt selskap, men valgte altså å etablere et aksjeselskap. La oss se nærmere på de to organisasjonsformene.

Kommunale og fylkeskommunale foretak eies av kommunene og fylkeskommunene, som har et ubegrenset økonomiske ansvar. Foretakets styre og administrerende direktør har fått delegert ansvaret for driften fra kommunestyret eller fylkestinget. Foretak er regulert av kommuneloven, men i § 68 nr. 5, heter det at styremøtene holdes for lukkede dører, hvis ikke kommunestyret eller fylkestinget har bestemt noe annet.

Foretakene er imidlertid regulert av Offentleglova, som betyr at alle saksdokumenter og saksopplysninger er offentlige hvis ikke loven sier noe annet.

Aksjeselskap er etablert etter aksjeloven, og er derfor ikke forvaltningsorganer. Et aksjeselskap er en selvstendig økonomisk enhet i forhold til kommunen. Kommunens økonomiske ansvar er begrenset, og selskapet kan derfor gå konkurs. Kommunens kontroll og påvirkning er avhengig av antall aksjer kommunen eier i selskapet.

Eier det offentlige mer enn mer enn 50 prosent av aksjene, er selskapet regulert av Offentleglova. Saksdokumenter som sendes fra administrasjonen til styret, ansees som interne dokumenter inntil styret har ferdigbehandlet saken. I forvaltningsorganene kan dokumenter som sendes fra administrasjonen til et folkevalgt organ aldri unntas fra offentlighet som interne dokumenter.

Kontrollutvalget i kommunen skal føre det løpende tilsyn og kontroll med den kommunale driften på vegne av kommunestyret. Kontrollutvalget har imidlertid ingen myndighet i forhold til et offentlig eid aksjeselskap, slik det har i forhold til et kommunalt foretak. Dette er en vesentlig forskjell på de to organisasjonsformene, noe som selvfølgelig svekker den politiske innflytelsen.

Vi kommer ikke utenom det, selv om politikere, byråkrater og ikke minst «blårussen» som har inntatt administrasjonen og styrerommene i offentlige aksjeselskaper, mener det er noe ordentlig herk at hvem som helst av oss kan banke på døren til FEAS eller Isegran og kreve innsyn i selskapets saksdokumenter.

Selv om Stortinget har bestemte det, er like fullt erfaringene med AS-ene at selskapenes ledelse stritter imot innsyn og åpenhet. Både styremedlemmer og ledelse er åpenbart av den oppfatning at offentlighet og forretninger ikke hører sammen. Erfaringen er at de ikke ser på seg selv som forvaltere, de kan ikke noe om Offentleglova, og de har knapt noen forståelse for sammenhengen mellom offentlighet og demokrati. De beveger seg i miljøer der bunnlinja og bonuser er viktigere enn noe annet.

Jeg påstår ikke at styret i kommunens eiendomsselskap, som altså er hentet fra det private næringslivet, er på den ovennevnte banehalvdelen. Men det er ingen overdrivelse å si at sporene fra FEAS skremmer.

Nettopp derfor peker Kjell Bjørndal og Roar Julsen på noe viktig når de skriver: «Etter erfaringen med varslingssaker og FEAS, så er det uklokt at man ikke gir de ansatte medbestemmelse. Har fagbevegelsen sovet i timen?»

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags