Fortsatt mange ubesvarte spørsmål i varslersaken

Brysom på bystyrets talerstol: – Henning Aalls innsats avslørte hvordan kommunen brukte store ressurser på å forsøke å hindre innsyn i dokumenter, skriver Bodahl-Johansen.

Brysom på bystyrets talerstol: – Henning Aalls innsats avslørte hvordan kommunen brukte store ressurser på å forsøke å hindre innsyn i dokumenter, skriver Bodahl-Johansen. Foto:

Av

– Hvordan kunne en henvendelse fra en ansatt om at kommunen trolig praktiserte anleggsbidragsmodellen feil, ende i en sak har kostet oss borgere, velgere og skattebetalere enorme summer?

DEL

Bodahl på en lørdag

Vi kommer ikke utenom varslersakene når vi skal kaste et tilbakeblikk på bystyreperioden som nettopp er avsluttet. Mange vil begrave varslersaken for evig og alltid. Men det er fortsatt mange ubesvart spørsmål, ikke minst hvordan en henvendelse fra en ansatt om at kommunen trolig praktiserte anleggsbidragsmodellen feil, kunne ende i en sak har kostet oss borgere, velgere og skattebetalere enorme summer. Det snakkes om i alt 50 millioner.

I Norge har varslerne fått et styrket rettsvern, men varslersakene i Fredrikstad er et bevis på at virkeligheten er ganske annerledes. 22. juni 2016 uttalte varslerne i teknisk etat til Fredriksstad Blad at de følte seg frosset ut og tvunget til å slutte. Temmelig nøyaktig to år senere fastslo granskningsrapportene at varslerne hadde vært utsatt for mobbing, trakassering og gjengjeldelser.

At Henning Aall ble brysom også for den politiske ledelsen i kommunen, kom klart til uttrykk da ordføreren urettmessig «klubbet» ham ned fra bystyrets talerstol.

Man skulle tro at en leder som får en henvendelse fra en godt kvalifisert medarbeider om at noe muligens er galt, umiddelbart ville undersøke saken. Hvorfor det ikke skjedde, er fortsatt et ubesvart spørsmål i offentligheten. Det er vanskelig å tro at kommunen (les kommunens ledelse) bevisst valgte å leve i en rettslig villfarelse, og dermed tok en kalkulert risiko om at ikke revisjonen og skattemyndighetene ville oppdage faktum. Hvis det skulle være tilfelle, er spørsmålet hvem som ville tjene på det. Det ville i tilfelle vært et høyt spill for å berge egne posisjoner, eller andres interesser.

Teknisk sjef og rådmannen mistet begge sine stillinger, med romslige sluttavtaler. At våre fremste tillitsvalgte som forhandlet med rådmannen, nektet å diskutere sluttpakken med sine velgere, er en feighet som svekket deres posisjon som folkevalgte. Vi må alltid kunne forlange at folkevalgte kan redegjøre for sine beslutninger i full offentlighet.

Et annet sentralt element var «momspenger», men hvorfor bystyret vedtok enstemmig å sende skatteregningen på 19,3 millioner kroner til skattebetalerne mangler et godt svar. Skulle merverdiavgiften vært betalt av utbyggerne, er resultatet av bystyrets vedtak at skattebetalerne har subsidierer utbyggerne.

Det skal være et skarpt skille mellom de folkevalgte og administrasjonen. Folkevalgte organer skal treffe politiske vedtak, administrasjonen skal utrede og gjennomføre vedtakene. Men det er likevel grunn til å stille spørsmål om hvorfor ikke politikerne grep inn i varslersaken på et tidligere tidspunkt. De kjente naturligvis til saken, og politikerne er ikke bundet til å sitte med hendene i fanget hvis administrasjon påfører borgerne, velgerne og skattebetalerne store kostnader. Med unntak av Miljøpartiets Henning Aall, var bystyrets medlemmer helt tafatte.

Henning Aalls innsats for å få innsyn i dokumenter som hadde aktualitet i saken, avslørte hvordan kommunen brukte store ressurser på å forsøke å hindre innsyn i dokumenter.

At Henning Aall ble brysom også for den politiske ledelsen i kommunen, kom klart til uttrykk da ordføreren urettmessig «klubbet» ham ned fra bystyrets talerstol etter at Henning Aall nettopp påpekte de store kostnadene kommunen hadde brukt på hemmelighold. Det reiser et nytt spørsmål hvor kommunen nærmest brukte arkivet som en buffer for å hindre innsyn?

Det er også grunn til å stille spørsmål ved kontrollutvalgets rolle i denne saken. Utvalget ble nærmest lammet av Terje Moland Pedersens rolle som medlem av utvalget og nestleder i styret på Værste, en av utbyggerne som var omfattet av kommunens praktisering av anleggsbidragsmodellen.

I Kontrollutvalgsboken (utarbeidet av Kommunal- og moderniseringsdepartementet), heter det i forordet (s. 7) understrekes det at medlemmene av utvalget «som hovedregel ikke kan ha verv som kan komme i konflikt med arbeidet i kontrollutvalget».

Det heter også at et velfungerende kontrollutvalg er avgjørende for å oppnå en «velfungerende egenkontroll», «styrker innbyggernes tillit» og for å «sikre effektiv og riktig bruk av ressursene».

Endelig er det grunn til å stille spørsmål ved rollen fagbevegelsen – og særlig det store og mektige Fagforbundet – har spilt i denne saken. Fagforbundets leder Lisbeth Kristiansen stolte på rådmannen og hadde ingen kjennskap til varslerne. Realiteten er at Fagforbundet snudde ryggen til kolleger i en vanskelig situasjon. Det viser hvor kort fagbevegelsens solidaritet strekker seg utenfor egne rekker.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags