Bedre rutiner for innsyn kan bli en prøve på kontrollutvalgets styrke

Ba forgjeves om innsyn i syv måneder: Varslereren «Helene»s tilfelle er bakgrunn for «dagens Bodahl»: – Vi kjenner problemene fra de tidligere varslingssakene. Derfor bør kontrollutvalget – med Rita Holberg i spissen – løfte denne saken opp på bordet.

Ba forgjeves om innsyn i syv måneder: Varslereren «Helene»s tilfelle er bakgrunn for «dagens Bodahl»: – Vi kjenner problemene fra de tidligere varslingssakene. Derfor bør kontrollutvalget – med Rita Holberg i spissen – løfte denne saken opp på bordet. Foto:

Av

«Bodahl på en lørdag»: Fredrikstad kommunes uryddige forhold til innsynsbegjæringer og Offentleglova bare fortsetter. Det er ikke vanskelig å følge Offentleglova, bare man følger tre punkter, fastslår forfatteren.

DEL

Bodahl på en lørdag

I dag hadde jeg tenkt til å skrive om noe helt annet. Men så møter vi overskriften på journalist Ellen Opphaugs artikkel om varsleren «Helene»: «Kommunen slettet dokumenter «Helene» ba om i varslingssaken sin – nå må de svare myndighetene».

Av artikkelen fremgår det at Helene i syv måneder forgjeves ba om å få innsyn i dokumenter i varslingssaken sin, men at kommunen flyttet flere av dokumentene mellom ulike mapper og avslo innsyn, inntil dokumentene i oktober ble slettet. Nå har Arkivverket startet tilsyn, ifølge Fredriksstad Blad 19. november.

Fredrikstad kommunes uryddige forhold til innsynsbegjæringer og Offentleglova bare fortsetter. Vi kjenner problemene fra de tidligere varslingssakene. Derfor bør kontrollutvalget – med Rita Holberg i spissen – løfte denne saken opp på bordet. Det kan bli en viktig prøve på kontrollutvalgets styrke. Å følge Offentleglova er et administrativt lederansvar, men siden kommunestyret er rådmannens arbeidsgiver, kan ikke politikerne sitte med hendene i fanget og se på det som skjer i administrasjonen.

Det er ikke vanskelig å følge Offentleglov bare man husker disse tre punktene: 1) Enhver har rett til – og kan derfor kreve – innsyn i kommunens saksdokumenter, registre og journaler, 2) det skal gis innsyn umiddelbart, siden hovedregelen likevel er at skal gis innsyn og 3) forvaltningen skal alltid vise til en eksakt lovhjemmel hvis det gis avslag. Alt for ofte bare nektes man innsyn uten noen lovhjemmel.

Man kan selvfølgelig komme opp i vanskelige vurderinger med hensyn til om det skal gis innsyn. Men det viktigste er at forvaltningen har vilje til å sette seg inn i loven og leve opp til lovens formål. Å ta til seg dette sitter åpenbart langt inne, og enda vanskeligere er det å akseptere at vi borgere, velgere og skattebetalere har rett til å kontrollere forvaltningen.

Fredrikstad kommune må legge en plan for hvordan man skal skolere ansatte og politikere til å skape åpenhet og innsyn!

Norsk Presseforbunds Offentlighetsutvalg har nylig sendt ut gode råd til norske kommuner om hvordan åpenhet bør praktiseres. For det første peker utvalget på viktigheten av å synliggjøre dokumentregistrene (journalene) på kommunens hjemmeside, gjøre dem lett søkbare med dekkende titler i journaloppføringene. Videre at journalene må oppdateres i løpet av en til to dager, og senest innen tre dager, fra mottatt/avsendt dokument til publisert journalpost. Det pekes på at hvis oppføringer i journalen fjernes før saksdokumentene avleveres til depotarkivet, mister journalen sin verdi som inngangsbilletten til kommunens saksbehandling.

Offentlighetsutvalget ber kommunene påse at alle kommunale foretak og selskaper fører postlister, og anbefaler at disse tas inn som en del av kommunens dokumentregister, eller at de blir publisert på kommunens nettsider.

Legger kommunen ut saksdokumentene på nettet, sparer kommunen tid på å behandle innsynskrav. Uansett bør kommunen sørge for innsynskravet besvares innen en til tre, eller maksimum fem, virkedager. Tar det lengre tid, må den som søker innsyn, få beskjed om dette. Klager på innsynsnekt må også behandles «uten ugrunnet opphold», normalt innen 5-8 virkedager.

Siden politikerne ikke har krav på særbehandling, mener Offentlighetsutvalget at dokumenter til politiske møter bør gjøres tilgjengelig på kommunens hjemmeside samtidig som de sendes ut til politikerne. Protokollene fra møtene bør være offentlig tilgjengelig en til to dager etter møtet.

Fordi byggesaksdokumenter er nøkkeldokumenter i lokaldemokratiet, er det særlig viktig at de er tilgjengelig for alle, gjennom å være søkbare på adresser og gårds- og bruksnummer, og med fulltekstdokumenter som folk kan klikke seg inn på.

Endelig peker utvalget på at Informasjon om retten til innsyn og klagemulighet ved avslag, er godt synlig på kommunens hjemmeside.

Demokratiet kjennetegnes ved like politiske rettigheter for alle, informasjonsfrihet, meningsfrihet og ytringsfrihet, lovfestet møteoffentlighet og rett til dokumentinnsyn, at flertallet aldri kan vedta taushetsplikt for mindretallet, at borgerne skal kontrollere forvaltningen og at vi har en fri og uavhengig presse. Derfor må Fredrikstad kommune legge en plan for hvordan man skal skolere ansatte og politikere til å skape åpenhet og innsyn!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags