Ny modell for humanitært arbeid, bistand og utvikling

Ingjerd Schou, stortingsrepresentant, Høyre

Ingjerd Schou, stortingsrepresentant, Høyre Foto:

Av

Ingjerd Schou: – Jeg er glad for at regjeringen nå har fattet en beslutning om modell for det fremtidige arbeidet med bistandsforvaltning i Norge.

DEL

Leserbrev

En rekke innbyggere i Østfold er på ulikt vis engasjert i bistands- og utviklingsarbeid. Det være seg ved aktivt humanitært arbeid eller ved økonomiske bidrag! De fleste av oss er opptatt av at hjelpen er effektiv og kommer frem til de som trenger den. Hjelp til å utnytte landets særlige fortrinn eller de som intet har og trenger nødhjelp.

Det å reformere forvaltningen for bistands- og utviklingsarbeid får ofte liten oppmerksomhet. Men ved å samle, ivareta og videreutvikle den utviklingsfaglige kompetansen hjemme, unngå dobbeltarbeid og sikre god utviklingsfaglig kompetanse på stasjonene så gir det bedre resultat for de som trenger vår hjelp.

Jeg er glad for at regjeringen nå har fattet en beslutning om modell for det fremtidige arbeidet med bistandsforvaltning i Norge.

Før regjeringsforhandlingene var det flere i KrF som tok til orde for et eget departement for dette viktige område. Et eget utviklingsdepartement ville ha medført mer byråkrati og duplisering av kompetanse. Jeg mener at den modellen som nå er valgt svarer ut de største utfordringene ved dagens modell på en god måte, og gir best mulig effekt av hver enkelt bistandskrone, og best mulig bruk av den samlede kompetansen i departement og direktorat.

Det norske bistandsbudsjettet har økt betydelig over tid. Måten vi driver bistand på har også endret seg, blant annet ved at en større andel av bistanden gis gjennom flergiverfond og tematiske satsinger. Da må også organisering og arbeidsformer endres.

Målet er best mulig utnyttelse av den samlede kompetansen i departement og direktorat slik at vi får best mulig effekt av hver enkelt bistandskrone. Dette vil komme fattige og sårbare grupper til gode, og gjøre Norges bidrag til å nå bærekrafts målene innen 2030 mest effektivt.

Utviklingssamarbeidet er i endring. Norske bistandsmidler skal nå de aller fattigste og mest utsatte gruppene, da er det behov for sterke fagmiljøer og god forvaltning.

Modellen for bistandsforvaltning som nå er valgt, vil rendyrke Utenriksdepartementets rolle i politikkutformingen. Departementet vil ha ansvar for den strategiske bruken av bistandsmidlene, styringsdokumenter som handlingsplaner og opptrappingsplaner og vil representere Norge på ulike internasjonale arenaer og i styrende organer.

En del av bistanden vil fortsatt bli forvaltet i departementet. Det er ulik begrunnelse for det. Dels at for noe av bistanden er det viktig med raske beslutninger, for eksempel i forbindelse med humanitære katastrofer. Dels at noe av bistanden er begrunnet med særlige utenrikspolitiske hensyn, for eksempel freds- og forsonings innsatsen. Ansvaretfor vurdering, kvalitetssikring, iverksetting, oppfølging, kontroll og rapportering av bistanden vil i langt større grad delegeres til Norad.

Ved å styrke og samle den utviklingspolitiske kompetansen i Utenriksdepartementet vil vi kunne ha en mer strategisk tilnærming til utviklingsspørsmål og bistand, mens vi ved å styrke fagmiljøet for bistand og forvaltning i Norad vil få en mer helhetlig praksis og bedre kvalitet på oppfølgingen av bistanden.

Neste fase står for døren. Høyre i regjering fortsetter reformarbeidet. Ansvars- og oppgavefordeling gjennomgås i detalj, og det lages en gjennomføringsplan for reformen. Når vi kommer til september 2019, skal arbeidet være avsluttet. Og 1. januar 2020 skal en ny organisering være på plass. Og det viktige, vi er privilegerte når vi er i et land som kan og vil bistå med hjelp og utviklingsmidler! Og ett folk som også bidrar med egen innsats – og økonomiske bidrag! På ulikt vis bidrar dette i stort til fredsarbeid! Ute! Men også her hjemme!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags