Gå til sidens hovedinnhold

Snart slutt på terneskrik i Oslofjorden?

Artikkelen er over 5 år gammel

Makrellterna er nå sterkt truet, viser den nye rødlisten for Norge som ble lagt frem denne uken.

Brev fra bladet

øivind lågbu

Politisk kommentator

Den grasiøse makrellterna, som gjør stupdykk etter fisk, hører skjærgårdssommeren til. Mange ville også savne ternenes skrik. Nå er terna i fare, bestandene langs norskekysten, og ikke minst her i Østfold, synker som en sten. Gamle hekkeplasser står tomme, noe jeg selv har lagt merke til. Tilbakegangen siden 1986 er på mellom 50 og 80 prosent i Skagerrak, og makrellterna står oppført som sterkt truet (EN) på den nasjonale rødlisten for 2015. Den er mer truet nå enn da ekspertene sist gjorde opp status i 2010.

Den nye sunnhetsoversikten for Norges arter av dyr, planter, lav og sopp ble lagt frem denne uken, og for en lang rekke organismer er det alvorlig grunn til bekymring. Utbygging og andre endringer i arealbruken, hugst av gammelskog, klimaendringer og ikke minst næringssvikt i havet får følger. For fugler som makrellterna vil også mattilgangen på trekkruten og i overvintringsområdet slå ut. Terner fra Østfold kan trekke til det sørlige Afrika.

Ikke alt er svart. Vi har også en rekke dyr, planter, lav og sopp som er tatt ut av listen fra 2010, i første rekke fordi vi har fått mer kunnskap. For noen går det bedre. Nattravnen, som høres i Fredrikstad-distriktet om sommeren, er en av fuglene som nå er ute av rødlisten.

fagekspertene har vurdert 20.915 av Norges rundt 44.000 kjente arter, og de har ført opp 4.438 (21 prosent) på rødlisten for 2015. 2.355 av disse artene er truet og plassert i tre grupper: kritisk truet (CR), sterkt truet (EN) eller sårbar (VU). De fleste av de sjeldne og truede artene er ukjente for andre enn ekspertene, jeg leser at algen rødkrans, billen kardinalsmeller, planten sandfaks og landets mest sjeldne frosk: damfrosken er kritisk truet (CR), som er den mest alvorlige av rødlistekategoriene. Spiller det så noen rolle om de forsvinner? Ja, så absolutt. Artene kan fylle viktige funksjoner i økosystemet, de er ofte små hjul som får maskineriet til å gå rundt. Artene representerer verdier i seg selv. At det vokser en gul orkide på Hvaler og en sjelden blåvinge-sommerfugl i Halden er noe vi alle bør glede oss over.

Søndre Asmaløy på Hvaler har landets eneste voksesteder for honningblom, den klarer seg fortsatt på strandengene. Dessverre har jeg ikke fått se den sjeldne klippeblåvingen i Halden ennå. Begge er oppført som kritisk truet og er to av de i alt 241 artene i denne gruppen.

Det ser ut til å være de største organismene som er mest truet. La oss se på noen grupper: 23 prosent av pattedyrene i Norge er truet, 20 prosent av fuglene, 18 prosent av karplantene, 16 prosent av lavene, 15 prosent av sommerfuglene og 13 prosent av vepsene. Det er også de største dyrene som vi har mest kunnskap om. Flere dyr som vi har ansett som tallrike og vanlige er nå i ferd med å bli sjeldne, som vipa. I 2015 står haren på rødlisten, som nær truet (NT), et tydelig varsel om bestandene går tydelig tilbake.

Harene er blitt sjeldnere ikke bare i Norge, men også i Sverige og Finland. Hva det skyldes er noe forskerne ønsker å vite mer om. Klimaendringer kan være en forklaring. Harene skifter som kjent til hvit vinterpels og går nærmest i ett med snøen. Men dyret blir desto mer synlig hvis snøen uteblir og vinteren blir grønn. I Sverige er sørharen, en langøret slektning, i vekst og kan fortrenge haren. De siste årene har sørharen også dukket opp i Fredrikstad.

Begge rypeartene i Norge; fjellrype og lirype, står på rødlisten. De er nær truet. Rypene går tilbake i store deler av Skandinavia, noe jegerne også forteller om. Bestandene må følges nøye, og diskusjonen om det fortsatt skal være jakt på ryper er allerede i gang. Ærfuglen viser også en negativ utvikling og er nå nær truet. Her i Østfold økte hekkebestanden fra 1970-årene og noen tiår fremover, men nå er trenden den motsatte. På Hvaler er det færre reir enn før. Mange av ærfuglene i Oslofjorden om vinteren er svenske fugler.

Oslofjorden og det sentrale Østlandet er det området i landet som har flest truede arter. På topp ligger Oslo og Akershus med 872 arter, og deretter følger Telemark (698), Vestfold (675 arter), før vi kommer til Østfold med sine 660. Det overrasker neppe. Østlandsområdet har flest innbyggere, høy befolkningsvekst og flest arealkonflikter. Naturen er på vikende front. Østlandet har også det varmeste klimaet, størst variasjon i naturtyper og dermed flest arter. Det høye mangfoldet i Østfold gir oss et ekstra ansvar.

Den nye rødlisten bekrefter at det er nødvendig å følge med på utviklingen i skogen. Hele 48 prosent av de truede artene her i landet lever i skogen. Gammel skog med råtnende trær klan ha liten økonomisk verdi, men kan huse sjeldne insekter, sopp og lav som ikke kan leve andre steder.

Ett av lyspunktene i listen er nedgangen i andelen truede arter i skog. Ekspertene mener dette skyldes mer kunnskap om artene i skogen, men også en økning i mengden død ved.

Jeg merker meg at to velkjente trær er ført opp på rødlisten. Ask og alm går tilbake på grunn av soppsykdommer. Almesyken har tatt knekken på en mengde trær også her i Østfold. Når trærne dør, mister insekter og andre organismer sine leveområder.

Ekspertene antar at 90 prosent av de truede artene går tilbake på grunn av arealendringer. Når slåtten opphører, gror engen igjen, og planter blir borte. Kommersielt skogbruk skal påvirke 41 prosent av de truede artene. Men det er annen arealbruk enn jord- og skogbruk som gir størst utslag.

Kommentarer til denne saken