Almetreet i Gamlebyen må få stå

Markant og historisk: Jan Ingar Båtvik beskriver den dødsdømte almen som et klenodium som passer inn i alderstegne og antikvariske omgivelser.

Markant og historisk: Jan Ingar Båtvik beskriver den dødsdømte almen som et klenodium som passer inn i alderstegne og antikvariske omgivelser. Foto:

Av
Artikkelen er over 2 år gammel

Jan Ingar Båtvik mener begrunnelsen for å fjerne det store almetreet i Gamlebyen ikke holder. Han etterlyser fagkompetanse og langsiktig perspektiv for å bevare biologisk mangfold.

DEL

Kronikk 

Jeg leser med uro i FB 16. november om hvilke planer som er i gang for den staselige almen som står i Gamlebyen mellom Toldbodgaten og Kirkegaten. Nå har Gamlebyen flere slike fantastiske trær, for eksempel trolig landets største alm ikke så langt unna, et berømt tre.

Det er mange som kommer for å beskue disse klenodiene i Gamlebyen, trær som passer inn i alderstegne og antikvariske omgivelser. Nå skal ‘plutselig’ almen tas bort fordi den angivelig dasker inntil verdifulle bygninger samt at digre røtter hevdes å trenge seg inn nedenfra.

Den første påstanden om at den dasker inntil bygninger, kan nok stemme. Man hogger da vel ikke ned hele treet om noen grener dasker inntil bygninger, og særlig ikke et almetre, som både er rødlistet i norsk natur, og hvor det finnes andre muligheter. Alm er et gammelt styvingstre hvor grener og løv ble benyttet til krøtterfôr i tidligere tider. Grener som dasker, kan derfor gjerne styves, en god del faktisk ved behov, dette tåler almetrær godt.

Den andre påstanden om at røtter trenger seg inn nedenfra, høres ikke sannsynlig ut lenger. En alm, som man mener er omkring 200 år, vokser i praksis ikke mer, men ‘konsoliderer’ sin egen livssituasjon og ‘dør med stil’. Noen særlig flere problemer med utvidelse av røtter er derfor usannsynlig at denne vil skape. Almetrær er som gamle eketrær, de har også et langt liv etter at de har sluttet å vokse.

Å dø med stil vil for slike gamle trær handle om at de blir hule i sentrum og feller grener suksessivt i mange år. Samtidig vil de i denne avviklingstiden være særdeles verdifulle for sopp, moser, lav, sjeldne insekter og andre virvelløse dyr. Disse blir igjen mat for fugler som synes slike gamle trær er svært attraktive, både for å hente mat til seg og sine, og som hekkeplasser i hule grener og stamme. Forutsetningen er selvfølgelig at slike trær får stå!

De antikvariske myndighetene mener vern av bygningen må gå foran trær.

De antikvariske myndighetene mener vern av bygningen må gå foran trær. Foto:

Tap av biologisk mangfold skjer i dag i et stadig raskere tempo. Det er en utbredt oppfatning at det globale tapet av biologisk mangfold i dag er så omfattende at det vil undergrave muligheten for en bærekraftig utvikling. I Norge regner man med at over 100 plante- og dyrearter er forsvunnet de siste 150 årene.

Her i landet går det sakte med bevaring av vårt biologiske mangfold. Per dato har vi bare 13 prioriterte arter (5 av disse fins i Østfold), mens den norske rødlista, som lister opp sjeldne og sårbare arter som trenger vår oppmerksomhet og vern, i dag har 4438 arter i ulike kategorier. Så skal vi merke oss at omtrent halvparten av disse er knyttet til gamle skoger og deriblant gamle trær og død ved som levested.

I tillegg har vi i Norge seks utvalgte naturtyper vi har forstått at det haster med å gi fokus, da muligheten for å redde disse miljøene svinner år og for år. Dette er naturtyper som er truet eller på annen måte viktige for å ta vare på naturmangfoldet. En av disse utvalgte naturtypene, er hule eiker. Og her er det slik at alm fyller de samme nisjene som eketrær, men i tillegg kan de huse enkelte arter som heller går i gamle almer enn i eketrær.

Kompetansen blant politikere, saksbehandlere med makt og menigmenn flest er så mangelfull, og tidsperspektivene så korte at spørsmål om å ivareta biologisk mangfold ikke blir tillagt særlig vekt.

Generelt oppleves det slik at kompetansen blant politikere, saksbehandlere med makt og menigmenn flest er så mangelfull, og tidsperspektivene så korte at spørsmål om å ivareta biologisk mangfold ikke blir tillagt særlig vekt.

Nå er temaet så omfattende og mangfoldig at det ikke er underlig at kompetansen er svak da det er et krevende og mangfoldig tema å sette seg inn i. Desto viktigere burde det da være å lytte til den kompetansen som finnes i håp om å ta vare på mest mulig av denne variasjonen for kommende generasjoner.

Nasjonalt har vi høye ambisjoner, det er bare praksisen det skorter på. Under partsmøtet for Konvensjonen om biologisk mangfold i Haag i 2002, og på verdenstoppmøtet i Johannesburg samme år, ble det vedtatt et mål om å redusere tapet av biologisk mangfold betydelig innen år 2010. Dette målet ble forsterket på ministerkonferansen i Kiev i 2003, til å stanse tapet av biologisk mangfold i Europa innen 2010.

Den norske regjering har sluttet seg til dette målet. I St.meld. nr. 21 (2004-2005): Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand, er dette en av Regjeringens hovedprioriteringer. I tillegg har vi fått Naturmangfoldloven hvor også sjeldne arter og miljøer er gitt et ganske sterkt vern. Men det må følges opp i praksis.

Nå er det en stund siden 2010, og tapet av biomangfold øker stadig, ikke minst som en del av den omfattende skogshogsten vi stadig er vitne til i fylket vårt. De nasjonale mål med vern av ti prosent av norske skoger, er det således langt igjen til vi når. Østfold ligger på 3,5 prosent vernede arealer (landsgjennomsnittet er ca. 5 prosent), mest frivillig vern og kanskje ikke områder med de høyeste verneverdier, så her er det langt frem.

Single trær, som denne almen i Gamlebyen, har også et kulturhistorisk aspekt der den står preget av elde slik bygningsmiljøet rundt også preges av. Den hører til i dette miljøet, og Gamlebyen blir avgjort fattigere om dette elementet tas bort på grunn av kortsiktige ønsker. Den har stått her i uminnelig tid, og la den for alle del fortsette med det. Plager den oss med sine grener, så justerer vi treet litt, det tåler det som nevnt godt, og rota blir som før.

Så bør vi gi oss tid og engasjement for å studere nærmere det mangfoldet som er knyttet til et slikt tre. Jeg kan love at slike studier gir både spenning, fasinasjon og glede. Innsikten i hva andre livsformer trenger for å klare sine livssykler, gir livskvalitet og samhørighet med annet levende. I tillegg øker oftest våre ønsker om at flere skal få oppleve deres skjønnhet, både blant oss som lever i dag og ikke minst for dem som kommer etter oss.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags