Bli med på den store bydugnaden – den må også gjelde bilkjøring

Av

Margrete Kvalbein, MDG: – Jeg liker å tenke at vi i bunn og grunn er på samme dugnadslag. Dette må gjelde bilkjøring også – selv om det utfordrer oss.

DEL

Leserbrev

Rekk opp hånda alle som liker ...

... å bo i nærheten av en trafikkert vei
... at ungene skal ha utrygge veier til skole og fritidsaktiviteter
... barn som sitter foran en skjerm mesteparten av tida og forlanger å bil kjørt overalt
... å stå i kø
... at kollektivtransport forblir dårlig utbygd
... at veiprosjekter må koste vanvittig mye penger

Ingen begeistring, nei?

Alle disse tingene er en del av det politikere jobber med, når de vil redusere privatbiltrafikk i sentrumsområder. Her er det bred politisk enighet, og det er til og med før vi i det hele tatt har nevnt klima og utslipp i global sammenheng. Men også der er politikerne enige over et bredt spekter – vi må holde våre internasjonale kuttforpliktelser. Bilismen må begrenses. Det er ingen vei utenom.

Likevel blir det ramaskrik når politikken når frem til lommebøkene og våre private transportvalg. Selvfølgelig blir det dét. Jeg tror skriket har blitt hørt nå. Jeg tror politikerne, som jo er avhengig av stemmer, har fått med seg opprøret, og at mange nå strekker kreativiteten for å minske problemene for folk som blir urettferdig hardt ramma av bomringen.

Jeg tror mange også har fått med seg politikernes budskap: Vi ser ingen annen løsning når vi må løse akutte trafikkproblemer i byen. Ingen liker situasjonen byen er i, ser det ut som. Til og med MDG-ere som meg, som i utgangspunktet ser at bompenger er et effektivt virkemiddel får å få til viktige ting, tenker at nå er det en litt for stor og litt for unødvendig regning som blir gitt til altfor mange som ikke har fortjent det.

Jeg tror at det å kjøre gjennom et bysentrum med én funksjonsfrisk person og ingen varer kommer til å være like merkelig om noen tiår som det nå er å røke innendørs på offentlige steder.

Problemet er at vi kan ikke hoppe over enkeltmenneskers ansvar i akkurat denne saken. For å sette det på spissen: Dersom alle for lenge siden hadde begynt å nøye seg med å bruke bilen bare når det er helt nødvendig – det vil si at vi hadde startet å legge om livsstilen allerede da vi begynte å skjønne hvor store skadeeffekter overdreven bilkjøring har. Jo, da hadde gigantomane veiutbygginger slett ikke vært nødvendig. Dessuten ville kollektivtransporten fungert langt bedre, fordi det ville vært godt nok kundegrunnlag til å utvikle den.

Verdens plastproblemer løses ikke av at alle nordmenn slutter å bruke sugerør, men norske byers problemer med trafikk kan løses dersom alle gjør sitt beste for å begrense bilbruken. Erfaringen tilsier dessverre at det er ikke før «pisken» (bompengene) kommer i bruk, at endringene skjer. Mennesker er nokså tungt foranderlige, men politiske endringer lar seg gjøre. Røkeloven er et eksempel på en sak som var vanskelig, men som ga de ønskede resultatene. Jeg tror at det å kjøre gjennom et bysentrum med én funksjonsfrisk person og ingen varer kommer til å være like merkelig om noen tiår som det nå er å røke innendørs på offentlige steder. Kanskje vi like godt først som sist må begynne å hjelpe hverandre med omstillingen?

Mens noen kommentatorer sikkert allerede har begynt å formulere noe om hva jeg drikker, hvor naiv og moralistisk jeg er og hvor farlig partiet mitt er, skal jeg komme med noen eksempler på hvordan vi kan hjelpe hverandre:

Dugnad er Norges nasjonalord, og dugnad er det som må til for å lage byer vi kan leve og trives i i lang tid fremover. Et strålende eksempel på en sånn dugnad er nabobil.no. Her kan man få leid seg en bil i nabolaget til en overkommelig penge. Ikke alle, men mange kunne slippe å eie sin egen bil (eller nøyd seg med én) ved å bruke denne muligheten.

«Do the math» – regn ut hvor mye det faktisk koster å eie, vedlikeholde og bruke bil, før du eventuelt klager over prisene på bussen (eller på å leie bil eller ta taxi i ny og ne). Som en med erfaring med å kvitte seg med bil, kan jeg si at det gir stor frihet å vite hvor mye penger som blir frigjort til andre former for transport. Dette er ikke et valg for alle, ganske sikkert, men for mange flere enn man skulle tro!

Tenk på det å bruke bussen som en dugnad. For hver tur du tar, er du med på å bygge opp mulighetene for en fremtidsby.

Lær ungene å gå, sykle eller ta buss til fritidsaktiviteter. Gjerne sammen med kamerater (det er nemlig så mye biler på veiene at det ikke alltid er trygt nok ...). Om bilkjøring er strengt nødvendig – finn en løsning med andre foreldre. Vi voksne husker antagelig at vi ikke ble kjørt til alt mulig da vi var barn ...?

Gå med glede i bysentrum – legg igjen noen kroner hos folk som driver med næringer du setter pris på, og vit at også dette er med på bygge byen. Og PS: Det er ikke sant at få biler og parkeringsplasser i sentrum struper næringsvirksomhet. I København, for eksempel, sier erfaringen at " ... det har (...) vist seg at flere mennesker oppholder seg i sentrum etter at det ble innført bilfrie soner og at syklister faktisk handler mer enn bilister.» (fra samme sted som illustrasjonsbildet: http://www.magasinetreiselyst.no/reportasjer/guide/10-bilfrie-byer-i-europa#2 )

Jeg er veldig glad i Fredrikstad. Noen ting som politikerne får til her, er fantastisk. Noen ganger er også jeg full av mistillit til at de som burde være de beste blant oss faktisk har gjort en god jobb. Uansett er det sånn at den jevne innbygger – rik som fattig – må være med på å bygge byen. Å klage over urettferdighet er også en del av å bygge byen, men jeg liker å tenke at vi i bunn og grunn er på samme dugnadslag. Dette må gjelde bilkjøring også – selv om det utfordrer oss.

Til slutt: Jeg var til stede på folkemøte med politikere i Fredrikstad i forrige uke – møtet som fikk et nokså livlig møte med anti-bomringdemonstranter. Etter det er jeg, ærlig talt, litt redd for å legge ut denne saken med navn og ansikt. Det er selvsagt lov å uttrykke hjertelig uenighet med meg i kommentarfeltet, men jeg setter pris på om du som leser denne saken og blir glad av den, også kan legge inn en kommentar. Så blir det ikke så tungt å være en del av den lokalpolitiske samtalen.

Margrete Kvalbein

Nestleder i MDG Fredrikstad

Holmen

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags