Bibliotek-debatt med nostalgi og gårsdagens definisjon av et bibliotek

 – Se på vårt aller nyeste bibliotek, Deichmanske i Bjørvika når det åpner om et par måneders tid, skriver Mona Ekelund. Biblioteket gir rom for mange flere aktiviteter enn utlån av bøker, og har for eksempel sitteplass til 1200 mennesker.

– Se på vårt aller nyeste bibliotek, Deichmanske i Bjørvika når det åpner om et par måneders tid, skriver Mona Ekelund. Biblioteket gir rom for mange flere aktiviteter enn utlån av bøker, og har for eksempel sitteplass til 1200 mennesker. Foto:

Av

Mona Ekelund: – Arkitektene i byen er på banen. De snakker om plass til bøker og lukten av papir. Bøker er ikke nødvendigvis lenger en hovedsak for et bibliotek!

DEL

Kronikk

Det diskuteres om Fredrikstad skal ha et nytt bibliotek, hvor det i så fall skal ligge, og hvordan det skal se ut. Det virker som de fleste til nå har basert sine meninger på det biblioteket de husker fra sin barndom og frem til nå. Med andre ord; noen av meningene har preg av nostalgiske følelser og av gårsdagens definisjon av et bibliotek. Arkitektene i byen er på banen. De snakker om plass til bøker og lukten av papir.

Det virker ikke som alle har tatt inn over seg den enorme utviklingen som bibliotekene de siste årene har vært gjennom. Biblioteksjef Tora Klevås forteller i sitt innlegg bakgrunnen for dette. Bøker er ikke nødvendigvis lenger en hovedsak for et bibliotek! Navnet bibliotek henger ved, men tilbud og innhold forandrer seg. Folkebiblioteket har gått fra å være lager for papirbøker til å bli utadvendte aktivitetshus, et sted der folk møtes, og demokrati bygges. Dersom man som privatperson skal bygge eget hus og engasjerer en arkitekt, er dialogen mellom arkitekt og utbygger viktig. Som regel spør arkitektene: Hva er viktig i familiens hverdagsliv? Hvordan lever dere livene deres på hjemmebane? Hva liker dere å gjøre? Praktiske behov? En lignende tankegang må til når det gjelder bygging av bibliotek.

I dag sier vi i bibliotekfagmiljøene at dårlige bibliotek bygger samlinger, gode bibliotek bygger tjenester og de beste bygger lokalsamfunn.

Jeg skulle ønske at politikere som skal bestemme morgendagens bibliotek i vår by, vurderer å jobbe seg gjennom tre faser. Ta gjerne med fagpersoner som arkitekter, bibliotekarer og riksantikvar i diskusjonene.

1: Se ut av egen by, se på de mest moderne bibliotekene i Norden; de nybygde bibliotekene i Helsinki og Dokk 1 i Århus. Biblioteket i Helsinki er allerede nesten sprengt hva kapasitet angår, fordi publikumstilstrømningen har økt så enormt mye mer enn forutsett. Eller se på biblioteket i Stavanger, i Bergen, i Tromsø eller i Drammen. Se på Biblio Tøyen i Oslo, et ungdomsbibliotek som får internasjonale priser. Se på vårt aller nyeste bibliotek, Deichmanske i Bjørvika når det åpner om et par måneders tid. Eller se til Malmö stadsbibliotek, ikke helt ulikt Fredrikstad bibliotek, som ikke har bygget nytt, men som har bygget på en gammel bygning. Malmö stadsbibliotek har fått et stort tilbygg av glass som åpner hele hovedrommet, og som gir helt nye muligheter for bruk.

2: Se deretter hva som foregår i disse byggene, se på aktivitetene som er tilgjengelig for alle, som foregår i en romslig åpningstid, og som nesten alltid er gratis. En enorm bredde i tilbudene åpner seg. Selvsagt har alle disse bibliotekene bøker til utlån og forfattere på besøk, de er dyktige formidlere av nye debattbøker, ny skjønnlitteratur og inviterer gjerne til litterære samtaler og lesesirkler. Men ikke alle mennesker er litteraturinteresserte, ikke alle ønsker å lese. I tillegg tilbyr bibliotekene derfor verksteder, der strikking, omsøm av gamle klær, pimping av russedresser, datakurs, linedance, allsang, slektsgranskning, kjemiske eksperimenter, videoredigering, matlaging og mye mer foregår under kyndig veiledning. Det er bare å ta en titt på hjemmesidene.

I tillegg til dette finnes språkkafeer for innvandrere, leksehjelp, drop-in for unge jobbsøkere, juridisk hjelp for alle. I tillegg til dette igjen vises kunstutstillinger, ofte ved lokale kunstnere, minikonserter med lokale kor, babysang, tegneworkshop osv. Helse er også tema: faste foredrag om folkesykdommer som for eksempel diabetes og angst holdes jevnlig slik at folk som har disse sykdommene ikke bare får høre nytt fra faglig hold, de treffer også andre som har samme utfordringer.

3: Tenk så etter hva er det publikum i Fredrikstad trenger av tilbud og aktiviteter? Hva mangler her i byen? Hva ønsker de seg? Inviter dem gjerne med på en demokratisk prosess om ønsker, behov og bruk. Tenk gjennom samfunnets utfordringer i dag, som ensomhet, fattigdom, helseutfordringer, lavt utdanningsnivå (Østfold), mangel på integrering, bærekraft osv.

Når dette er gjort, når man har en idé om hva et bibliotek i 2020 og fremover skal være i vår by, da kan man begynne den lange prosessen som det vil være å finne ut av om man kan bruke nåværende bygning, bygge på eller bygge helt nytt. Med i denne prosessen er også en vurdering av hvor det er mest hensiktsmessig at et bibliotek ligger. Er det best der det ligger nå, eller kan man oppnå andre fordeler andre steder? Og vil fordelene være verdt omkostningene?

Det er vel verdt å bruke tid og krefter på planleggingen. Gode bibliotek bygger demokrati og integrering, sikrer møteplasser, tilhørighet og lokalhistorie, og fremmer opplysning og kultur. Ikke noen kulturinstitusjon har mer besøk enn folkebibliotekene; besøks- og bruksstatistikken slår teatre, konsertsaler og kulturhus ned i støvlene. Spesielt gjelder dette der de beste bibliotekene med den beste beliggenhet finnes.

I dag sier vi i bibliotekfagmiljøene at dårlige bibliotek bygger samlinger, gode bibliotek bygger tjenester og de beste bygger lokalsamfunn.

Deichman Bjørvika, et nytt monumentalbygg ved siden av Operaen.

Deichman Bjørvika, et nytt monumentalbygg ved siden av Operaen. Foto:

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags