57 arkitekter: – Ta vare på denne perlen av et bibliotekbygg fremfor å forlate og bygge nytt

«Det snakkes ikke så høyt om det, men byggebransjen står for 40 prosent av verdens klimagassutslipp. Med det som bakteppe er det vårt samfunnsansvar som arkitekter å oppfordre eiere av bygninger til å ta vare på dem fremfor å forkaste og bygge nytt.», skriver arkitektene.

«Det snakkes ikke så høyt om det, men byggebransjen står for 40 prosent av verdens klimagassutslipp. Med det som bakteppe er det vårt samfunnsansvar som arkitekter å oppfordre eiere av bygninger til å ta vare på dem fremfor å forkaste og bygge nytt.», skriver arkitektene. Foto:

Av

«Hvis alle gode krefter drar i samme retning kan dette bli helt unikt – et bibliotek med særpreg og kvalitet», skriver de 57 arkitektene som har signert denne kronikken om biblioteket, og viser til eksempler i Paris, London og Sarpsborg.

DEL

Meninger

De siste ukene har det pågått en debatt om det gamle, fine biblioteket vårt på Cicignon. Det er foreslått at det skal forlates og at det bygges et nytt moderne bibliotek et annet sted i byen. En utredning er på trappene og ventes ferdig om et år.

Fredrikstad bibliotek ble mulig gjennom en innsamlingsaksjon blant byens innbyggere og næringsliv. Da arkitektene August Nielsen og Harald Sund vant arkitektkonkurransen med sitt forslag «Der Glommen gjør en sving» i 1921, var det i konkurranse med over 70 andre som ville tegne vårt folkebibliotek.

I 1992 ble Fredrikstad bibliotek fredet etter lov om kulturminner. Vedtaket ble begrunnet ut fra en arkitektonisk og kulturhistorisk verdi og omfatter bygningens eksteriør, deler av interiøret og parken rundt.

Arkitektene Lars Ole Klavestad (Klavestad Kunst Kart Landskap), Simon Øien (Mad), Karoline Kolstad Heen (Mad), Espen Handegård (Handegård arkitektur), Eirik Rønning Andersen (ZIS), Per Stenseth (SG arkitekter) og Pernille Kolstad Heen (SG arkitekter) er noen av de over 50 arkitektene som ønsker å bevare dagens bibliotek i bydelen Cicignon.

Arkitektene Lars Ole Klavestad (Klavestad Kunst Kart Landskap), Simon Øien (Mad), Karoline Kolstad Heen (Mad), Espen Handegård (Handegård arkitektur), Eirik Rønning Andersen (ZIS), Per Stenseth (SG arkitekter) og Pernille Kolstad Heen (SG arkitekter) er noen av de over 50 arkitektene som ønsker å bevare dagens bibliotek i bydelen Cicignon. Foto:

Verdt å merke seg er kanskje at fredningen peker på den kulturhistoriske verdien i bygget i form av selve funksjonen, altså bibliotek. Å få lov til å bruke dette huset til noe annet kan by på utfordringer.

Å ønske seg noe nytt og moderne er ikke særegent for Fredrikstad. I Oslo har man de senere årene flyttet store kulturinstitusjoner som Deichmanske bibliotek, Munchmuseet og Nasjonalmuseet til nye bygninger ved sjøen. De gamle byggene står forlatte og tomme, uten nytt innhold.

Vår oppfordring til politikere, administrasjon og andre som jobber med denne utredningen er å se hva vi har, og ta vare på denne perlen av et bibliotekbygg fremfor å forlate og bygge nytt. Inviter i stedet til en ny, åpen arkitektkonkurranse som ser på en videreutvikling og forbedring av dagens bibliotek.

Det snakkes ikke så høyt om det, men byggebransjen står for 40 prosent av verdens klimagassutslipp. Med det som bakteppe er det vårt samfunnsansvar som arkitekter å oppfordre eiere av bygninger til å ta vare på dem fremfor å forkaste og bygge nytt.

Dersom vi skal få til et bedre miljøregnskap enn vi har i dag, er det helt nødvendig å endre tankesett. Fremtidens bygg er allerede bygget! For 100 år siden ble bygningene laget for å vare, det blir de ikke i dag. Et nytt, moderne bibliotek vil neppe få den samme gjennomgående høye kvaliteten på materialer og detaljering som biblioteket vi allerede har.

Det finnes flere måter å løse dette på, og mange gode eksempler på at man kan transformere og bygge om for å beholde funksjoner der de er. Vi forstår at det må endringer til for å få biblioteket til å møte dagens krav. Universell utforming er viktig, og biblioteket skal selvsagt være tilgjengelig for alle.

Det gjelder imidlertid også enhver annen funksjon man ønsker å erstatte bibliotekdriften med; kunstgalleri, museum eller annet. En ombygging og tilpasning for å forenkle atkomst og intern kommunikasjon vil uansett bli nødvendig. Biblioteket må oppleves relevant og aktuelt, og det er løsbart!

Hvis alle gode krefter drar i samme retning kan dette bli helt unikt – et bibliotek med særpreg og kvalitet. Det vil helt sikkert utfordre vernemyndighetene, men det bør være i deres interesse å beholde biblioteket nettopp som bibliotek.

De fleste kjenner til utvidelsen og ombyggingen av Kunstmuseet Louvre i Paris, eller British Museum i London. To glimrende eksempler på at noe nytt kan tilføre en ytterligere kvalitet til det gamle, og gjøre det mer interessant.

Utvidelse og ombygging av Louvre museet i Paris, arkitekt I.M. Pei

Utvidelse og ombygging av Louvre museet i Paris, arkitekt I.M. Pei Foto:

Her hjemme har vi faktisk et veldig nært eksempel. Biblioteket i Sarpsborg, et flott funksjonalistisk bygg tegnet av Ove Bang, sto også i fare for å bli forkastet til fordel for et nytt for få år siden. Men sarpingene fant en løsning: Det gamle biblioteket blir beholdt, men skal få nytt tilbygg og nødvendige endringer for å møte dagens behov.

Arkitektene trekker frem hvordan sarpingene fant en løsning for Sarpsborg bibliotek.

Arkitektene trekker frem hvordan sarpingene fant en løsning for Sarpsborg bibliotek. Foto:

Elva er livsnerven i byen vår, og nettopp der Glomma gjør en sving bør Fredrikstads folkebibliotek få ligge også de neste 100 årene: Midt mellom Stortorget og Gamlebyen – med Rådhus, kulturhus og Domkirke som nære naboer. I grønne omgivelser og med nytt fergeanløp er det få bygg som ligger bedre til i Fredrikstad sentrum. I enden av kulturaksen, i en del av byen som fremover vil få en oppsving med flere folk og boliger i det gamle sykehuset.

Vår oppfordring til politikere, administrasjon og andre som jobber med denne utredningen er å se hva vi har, og ta vare på denne perlen av et bibliotekbygg fremfor å forlate og bygge nytt. Inviter i stedet til en ny, åpen arkitektkonkurranse som ser på en videreutvikling og forbedring av dagens bibliotek.

Om vi ser en del år fremover i tid, tror vi byens befolkning vil si at det var en klok og god avgjørelse.

Bildekreditering:

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags