Behov for økte rammer til sentrumsskolene. Elevene er på flyttefot!

Bildet viser linjegymnastikk på Cicignon skole i 2017.

Bildet viser linjegymnastikk på Cicignon skole i 2017.

Av

«70 inn, og mellom 60 og 70 ut», sa rektor da jeg spurte. Vi snakker elever, ikke millioner.

DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger. På Cicignon skole fikk vi 70 nye elever i fjor, og vi mistet mellom 60 og 70 elever. Ikke alle kom ved starten av skoleåret. Det flyttet elever til og fra skolekretsen gjennom hele skoleåret. Det betyr at om lag 14% av elevmassen ble skiftet ut.

Tall kan bli tull i denne sammenhengen. Er 14% mye eller lite? Cicignon har elever fra 1. til 10. klasse. 14% betyr at de fleste elever i løpet av året blir berørt av flyttingen. En venn eller læringspartner flytter. En ny elev kommer inn i klassen. Nye navn skal læres, nye regler og koder forstås.

Elever er mennesker, og derfor vanskelig å få til å passe inn i rigide systemer. En elev ut, og en elev inn, betyr ikke nødvendigvis balanse i regnskapet. Ingen skoler er like, og ingen elever er like. Men, midt i all ulikheten er det slik at sentrumsskolene har et elevgrunnlag, som er en del annerledes enn skolene utenfor sentrum. Blant annet fordi elevene våre flytter oftere enn andre elever.

Elevene tar med seg drømmene, håpet og muligheten, og flytter. Ofte flyttes det fra en skole i byen til en annen. Selv om det ikke alltid er slik at flyttelasset sendes langt, kan likevel skolehverdagen oppleves svært ulik, fra en skole til den neste. Dessuten er det ikke alltid elevene som velger å flytte, de blir med på flyttelasset.

Tillitsvalgte i sentrumsskolene står sammen om dette, og ønsker et fokus på elever på flyttefot. Å bryte opp får betydning for læringsarbeidet, for utviklingen av vennskap, og for opplevelsen av å høre til. Selv om du flytter til en bedre eller større bolig, flytter du også fra noe. Flytting er derfor ikke bare en utfordring for enkeltmennesket, det er også en utfordring for læringspartnere og skole. Flytting blir dermed i neste omgang en utfordring for hele fredrikstadsamfunnet.

Å sørge for at oppstarten på ny skole blir god krever arbeid, både i planleggings- og gjennomføringsfasen. Slik må det være, for barn og unge er særlig sårbare mennesker. Selv om de tilsynelatende reiser lett, kan de likevel bære med seg mye. Mange er rutinerte flyttere. De vet at når du slår du rot et sted, gjør det vondt å rykkes opp.

Konsekvensene for sentrumsskolene, dersom de økonomiske rammene ikke økes, blir større utfordringer i klasserommene og i sentrumsgatene. Vi ønsker at sentrumsskolene skal få rammer, som gjør det mulig å skape tilhørighet, som gir rom for læring, håp og drømmer.

Vi trenger lærere som har tid og mulighet til å legge læringsforholdene til rette for enkelte elev, slik at flest mulig kan lykkes, kan få en utdannelse og en jobb. Slik at de unge blir med på å bygge et godt samfunn for framtida. Men, det koster penger. Skolebudsjettet må styrkes, og sentrumsskolene må fortsatt få ressurser som gjør det mulig for lærerne å gjøre en god jobb.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken