Fredrikstads voksesmerter

Av
Artikkelen er over 1 år gammel

Ordfører Jon-Ivar Nygård: – Sammen med Sarpsborg kan Fredrikstad bli et kraftsentrum på Østlandet, et moderne og velfungerende byområde. Men det er mange oppgaver som må løses for å komme dit.

DEL

Kronikk

Fredrikstad er en av byene i Norge som vokser raskest. Fra 2000 til 2017 har folketalletøkt fra 67.759 til 80.867. Veksten har vært stabil, og det er ingen tegn til at den vil avta, snarere tvert imot. I løpet av 2030-årene er det forventet at Fredrikstad runder 100.000 innbyggere. Sammen med Sarpsborg vil vi da være på størrelse med dagens Trondheim (178.000 innbyggere).

Dette gir oss muligheter. Forbereder vi veksten godt, kan vi bli en av de mest moderne og velfungerende byområdene i Norge. Vi kan bli et kraftsentrum på Østlandet – et enda bedre og mer spennende sted å bo, arbeide og drive næring.

Skal vi lykkes, er det imidlertid en forutsetning at vi er klar over hvilke utfordringer veksten fører med seg og unngå å gå i fellene som andre byer med stor befolkningsvekst, har gått i.

Kommuneplanen skal vise vei

I kommuneplanens samfunnsdel, som akkurat nå er på høring, har vi formulert tre overordnede mål for utviklingen i Fredrikstad de neste 12 årene:

■ Fredrikstad er et godt sted å leve, hvor alle kan ta gode valg og oppleve mestring

■ Fredrikstad og Nedre Glomma er en foretrukket næringsdestinasjon i Oslo-regionen, hvor verdiskaping og arbeidsplasser prioriteres. Sysselsettingsveksten skal være større enn befolkningsveksten.

■ Fredrikstad er en grønn by som møter lokale og globale miljø- og klimautfordringer med bærekraftige løsninger

Disse målene adresserer på mange måter både hvilke muligheter og utfordringer befolkningsveksten i Fredrikstad fører med seg.

Et godt sted å leve

Vekst gir oss arbeidskraft, kjøpekraft, mangfold og styrker vår attraktivitet både som næringsdestinasjon og bosted. Samtidig gir veksten utfordringer. Blant annet legger det press på kommunale investeringer. Vi må hele tiden bygge ut skoler, barnehager og andre institusjoner for å takle veksten. Økt press i boligmarkedet vil føre at vanskeligstilte stiller bakerst i boligkøen og at det kan bli et økt behov for kommunale boliger.

Vi deltar i en slags nasjonal konkurranse om å være landets mest attraktive næringsdestinasjon.

En økende befolkning vil kreve flere fastleger, jordmødre, helsestasjonstjenester, NAV, institusjonsplasser (sykehjem, avlastning, tjenester til funksjonshemmede osv.).

Vi må også holde tritt innen kultur og fritidstilbud for barn og unge, så vel som for voksne. Byen må tilrettelegges både fysisk og være innholdsrik for å oppfattes som velfungerende og attraktiv.

Godt planverk og god økonomistyring vil være viktige virkemidler for å møte denne veksten. Det er blant annet derfor kommunen i disse dager jobber ekstra intensivt med å finne mer effektive måter å yte tjenester på slik at vi kan møte behovet for flere ansatte og tunge investeringer når vi stadig får flere innbyggere å gi tjenester til.

Næringsdestinasjon

Så langt har vi ikke hatt tilsvarende vekst i arbeidsplasser som i befolkningsvekst. Selv om Fredrikstad har et meget godt omdømme som by, bosted, sted å besøke etc., har vi ikke hatt det samme omdømmet som næringsdestinasjon.

Resultatet er at 4.873 personer, tilsvarende 13 prosent av sysselsettingen i Fredrikstad daglig pendler ut av kommunen til arbeid. På kort sikt sikrer bosted skatteinngang til kommunen, men på lengre sikt er det viktig at vi skaper nok arbeidsplasser til å beholde folk her.

Vi må hele tiden være klar over at vi deltar i en slags nasjonal konkurranse om å være landets mest attraktive næringsdestinasjon. Dersom vi på sikt skal klare å finansiere befolkningsveksten og fortsette å yte gode offentlige tjenester, må vi sørge for å komme høyt på resultatlisten i denne konkurransen.

Gjennom samarbeidsprosjektet vi har med Fredrikstad Næringsforening «Vekst i Fredrikstad», jobber vi med å sko oss for fremtiden. Sammen skal vi samle og mobilisere næringsliv, kommune og befolkning for å fremme Fredrikstads posisjon som sted for å etablere og utvikle næringsvirksomhet og tette gapet mellom befolkningsveksten og veksten i arbeidsplasser

Bærekraftig vekst

GPS-produsenten TomTom har kartlagt trafikken i 80 europeiske byer og kun Warszawa og Istanbul har langsommere ettermiddagskøer enn Oslo (en times bilreise tar i snitt 1 time og 51 minutter). Til tross for at man gjennom flere tiår har jobbet aktivt for å redusere luftforurensingen i Oslo, registrerte man vinteren 2017 at Oslo-lufta var den mest forurensede i Europa (det estimeres at over 400 dødsfall i Oslo årlig kan knyttes til luftforurensing).

Utfordringen i Fredrikstad er ikke like store, likevel er det viktig å være klar over at vi i dag balanserer på grensen av hva som er akseptabelt både i forhold til trafikkflyt og luftforurensing. Vinteren 2017 opplevde vi flere dager med kraftig luftforurensning i Fredrikstad.

Som jeg nevnte innledningsvis er Fredrikstad blant byene i Norge som vokser hurtigst. Å bygge bredere veier og en ny bru vil ikke være tilstrekkelig. Dersom vi ikke gjør noe nå, vil også vi ende opp med lengre køer og dårligere luft. Det er nå vi har mulighet til å unngå å gå i samme fellene som andre norske byer har gjort før oss.

Gjennom Bypakke Nedre Glomma vil vi:

■ Bygge nye veier, bruer, sykkelfelt og fortau og legger til rette for deg som går, sykler og reiser kollektivt. Vi skal kutte bilkøer og utslipp av klimagasser, og alle skal komme lett og trygt frem i byen.

■ Legge til rette for bedre bruk av byområdene våre. Vi som bor, jobber og driver næring her skal få bedre byer, transportløsninger og møteplasser.

■ Bidra til at vi når nullvekstmålet vi har forpliktet oss til gjennom samarbeidsavtalen, det vil si at personbiltrafikken ikke skal øke selv om byene vokser.

Vi har i dag en gylden anledning til å legge til rette for en sunn byutvikling i Fredrikstad. En byutvikling som gir oss en by hvor det er godt å bo og hyggelig å ferdes samtidig som vi blir flere og flere innbyggere.


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags