Gå til sidens hovedinnhold

La ikke læring gå foran fri lek og vennskap

Artikkelen er over 4 år gammel

Fire høyskolestudenter bringer sin protest mot ny rammeplan for barnehager der det legges mer vekt på læring. De frykter det blir på bekostning av den frie leken.

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Den 11. mars 2016 kom Kunnskapsdepartementet ut med en stortingsmelding med forslag til endringer av den nye rammeplanen for barnehagen. Som studenter ved barnehagelærerutdanningen i Østfold reagerer vi kraftig! Denne meldingen er verken i tråd med vårt syn, eller samtidens syn på barn og barndom.

Tittelen på meldingen er «Tid for lek og læring; bedre innhold i barnehagen», og etter en grundig gjennomlesning, innså vi at denne tittelen er misvisende. Det ser ut til at fokuset i stor grad ligger på voksenstyrt læring og en framtidsrettet tenkning, der forventninger og målsettinger er viktige punkter, mens leken omtrent kun nevnes i sammenheng med læring og danning.

Bakgrunn:

  • Forfatterne er studenter ved Høgskolen i Østfold, Barnehagelærerutdanningen 2. år.
  • Innlegget er studentenes reaksjon på Kunnskapsdepartementets forslag til ny rammeplan for barnehagen. 
  • Høringsfrist for stortingsmeldingen er 28. april.

Å heve kvaliteten i barnehagen kommer tydelig fram som noe regjeringen vil jobbe med gjennom å øke personalets kompetanse og sette høyere krav til progresjon gjennom læring. Et bra barnehagetilbud med god kvalitet er selvfølgelig noe vi ønsker å jobbe for, men er det Kunnskapsdepartementet som eier sannheten om hva som gir høyere kvalitet?

Hvis man skal legge til rette for læringspregede aktiviteter hvor målet er at barna skal lære noe konkret, har vi allerede bestemt oss for at barna mangler noe. Med et slikt mangelperspektiv på barn, er det en fare for at leken instrumentaliseres og blir et redskap for og nå forhåndsbestemte mål.

I stortingsmeldingen utrykker barn selv at vennskap og lek er det viktigste i barnehagen. Likevel er det læring som ser ut til å komme i første rekke. Det kan virke som regjeringen ser på barn som objekter, som bør formes, påvirkes og fylles med kunnskap så tidlig så mulig, slik at de kan innordne seg og bidra til samfunnet.

Dagens statistikker over arbeidsledighet og unge som dropper ut av utdanningsløpet blir stadig høyere, noe som er bekymringsverdig. Av en eller annen grunn ser det ut til at Kunnskapsdepartementet tenker at løsningen på dette er å øke kvaliteten i barnehagen gjennom å legge mer vekt på voksenstyrt og målbar læring.

Vi mener absolutt ikke det er noe negativt i å lære, men spørsmålet er hva konsekvensen av dette vil bli. Hva må ofres for at voksenstyrte aktiviteter skal få en større plass, og hvem er det egentlig som tjener på denne endringen? Hva med å lære å like seg selv? Hva med å lære å gi og motta kjærlighet? Ettersom «voksne vet best» er det kanskje litt for lett å rettferdiggjøre det å frarøve barna denne bekymringsfrie tiden vi kaller barndom, og erstatte den med lærdom fordi vi mener det vil tjene samfunnet bedre i det lange løp.

Slik vi oppfatter det, er samfunnet i dag så opptatt av ferdigheter, resultater og det å være «vellykket» at det kan virke som disse overfladiske verdiene blir viktigere og viktigere, til et punkt hvor krav til barn blir satt ut ifra hva voksne mener er oppskriften på suksess. I leken er det ingen krav til prestasjon, det er selve prosessen «å leke» som står i sentrum, ikke resultatet.

En av lekens mange gevinster er mestrings- følelse, som bidrar til å styrke barns selvbilde og indre motivasjon.

Gjennom den frie leken får barn muligheten til å utvikle en identitet, uttrykke sine følelser og samtidig skaper de forståelse og mening i tilværelsen. En av lekens mange gevinster er mestringsfølelse, som bidrar til å styrke barns selvbilde og indre motivasjon. Ifølge FNs barnekonvensjon har barn en lovfestet rett til å uttrykke seg slik de selv ønsker. Med en hovedvekt på målrettet læring kan dette fort ødelegge leken og frarøve barna deres ytringsfrihet.

Ser vi på nøkkelbegrepene i vår barnehagetradisjon, vil blant annet frilek trone på toppen. Anerkjennelse av dette vil kunne spores så langt tilbake som til starten av 1800-tallet. Denne tradisjonen har gang på gang blitt trukket frem og anerkjent gjennom forskning og observasjon, så hvorfor skal dette nå endres til en mer skolepreget praksis hvor vi voksne manipulerer leken for at læringspotensialet skal kunne utnyttes?

Selv om vi gir læringen en forkledning og kaller den lek, er den ofte lett gjennomskuelig. Barn ser at det ikke er «ekte» lek, men heller en oppgave som må gjennomføres. Ved å utnytte leken på denne måten viser vi verken barna eller deres verdifulle lek den respekten de fortjener.

Hvis forslagene om en mer mål- og resultatorientert barnehagepraksis kommer gjennom i den nye rammeplanen, er sjansen stor for at motivasjonen og trivselen til mange barn i barnehagen vil synke, og kunnskapsdepartementets plan om at mer læring vil gjøre barn bedre forberedt til skolestart, ha en motvirkende effekt. Det hjelper ikke at barna kan skrive alle bokstavene i alfabetet, eller holde et perfekt pinsettgrep rundt blyanten hvis de ikke trives på skolen.

Hvis barna ikke er trygge nok på seg selv til å delta i felleskapet, eller ikke har noen å leke med, vil skoledagen kunne oppleves både vanskelig og trist. Gjennom leken vil barna bli trygge på seg selv og hvem de er, oppleve glede og magi, og en følelse av å ha kontroll over eget liv. Voksne må være bevisste på å tilrettelegge for gode lekemuligheter og se at leken har verdi i seg selv. 

Derfor ønsker vi ikke å bli pålagt å arbeide etter politikernes retningslinjer, hvor barns verdifulle lek skal utnyttes til noe målbart og resultatorientert.

Barn lærer når de leker, men leker nødvendigvis ikke når de lærer!

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 06:15.