Gå til sidens hovedinnhold

Hva ønsker bystyret med barnehagene i Fredrikstad?

Artikkelen er over 3 år gammel

Utdanningsforbundet Fredrikstad utfordrer politikerne på hva der ønsker med barnehagene: – Dere har ansvar for kommunens budsjett, men også for dens fremtid.

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Barnas utdanning starter i barnehagen. Barna er fremtiden, og det er dagens barn som skal sørge for fremtidens velferdstjenester. Da fortjener de en god start!

I følge forskrift om pedagogisk bemanning i barnehagen, skal alle barnehager ha en pedagogisk leder for hvert 14 – 18 barn over tre år. For de yngste barna skal det være en pedagogisk leder for hvert 7 – 9 barn. Tidligere, da Barnehageloven hadde krav om avdelingsorganisering, var dette også en norm for gruppestørrelse. Nå er det derimot tilstrekkelig at normen er oppfylt for barnehagen som helhet.

For noen år siden endret kommunen vedtektene for de kommunale barnehagene slik at det ble mulig å ta inn flere barn. Barnegruppene ble økt med ett barn for både de over og under tre år. Antallet barn i de kommunale barnehagene økte da med ca. 70. Det fulgte ingen voksenressurser med økningen.

Så lenge pedagognormen for barnehagen som helhet er oppfylt, kan man telle slik. I teorien betyr det at pedagogen på småbarnsavdelingen også er ansvarlig for Per og Lise på avdelingen for eldre barn. I praksis er dette bare tull. Det er ingen som jobber slik. Dette er teoretisk matematikk langt unna den praktiske virkeligheten.

Skal man legge planer for avdelingen på en måte som sikrer barns medvirkning, er man nødt til å være tilstede med «sine» barn. Det blir som om leder av Oppvekstutvalget skulle gjennomført debattene med Teknisk utvalg…

 

Regjeringen har skjerpet kravene til pedagogdekning i barnehagen, og fra 1. august 2018 trer ny pedagognorm i kraft. Den nye normen krever en pedagogisk leder for hvert 14. barn over tre år og en pedagogisk leder per 7 barn under tre år. Regjeringen planlegger dessuten en nasjonal bemanningsnorm (ikke bare pedagoger) på nasjonalt nivå for barnehagene.

Ordlyden i Kunnskapsdepartementets forslag er «Departementet foreslår at det stilles krav om at barnehagene har en bemanning som tilsvarer en ansatt per tre barn under tre år og en ansatt per seks barn over tre år». Fortsatt vil det være slik at både pedagognorm og bemanningsnorm skal regnes ut ifra barnehagen som helhet.

Så var det forholdet mellom teori og praksis igjen da. Initiativet tas godt imot, men den bemanningstettheten departementet foreslår, har i praksis vært en uskreven regel i barnehagesektoren siden 70-tallet, noe Regjeringen også viser til i sitt forslag.

Bemanningen – og dermed også kvaliteten – i barnehagene har vært under press i mange år ved at barnetallene har økt. Samtidig er åpningstiden blitt lengre. Det gjør at den reelle bemanningen er enda lavere fordi normalarbeidsdagen er kortere enn den tiden mange barn tilbringer i barnehagen.

Dette vil til og med den teoretiske matematikken vise, men beslutningstakerne viser liten vilje til å ta dette innover seg. På toppen kommer øvrige kutt i barnehagene som for eksempel reduksjon av ledelsesressurser, kutt i merkantile, fjerning av kjøkkenassistenter og restriksjoner på vikarer.

Hvis vi først skal holde oss til matematikk, så går ikke denne ligningen opp. Hvis man legger til noe på ene siden av likhetstegnet, så må man legge til like mye på den andre siden – ikke redusere der også. Det blir følgefeil ut av slike valg… Denne utviklingen må reverseres, og barnehagene har behov for både flere pedagoger og færre barn per ansatt. Slik sikrer vi kvaliteten på barnehagetilbudet, slik sikrer vi fremtiden.

Historisk utvikling – Store endringer på 43 år

Disse endringene har skjedd på barnehagefeltet siden 70-tallet (kilde: barnehagepionerene):

  • 1975: For første gang kom lov om barnehager.
  • 1987: Stortingsmelding nr. 8, med fokus på barnehagens innhold.
  • 1991: Norge forplikter seg til FNs barnekonvensjon, noe som styrket barns rettslige stilling i samfunnet. Dette fikk betydning for senere fornyelse av Barnehageloven og Rammeplanen.
  • 1995: Ny Barnehagelov som understreker at barnehagen skal være en pedagogisk virksomhet. Det settes også i gang et utviklingsprosjekt for å bedre barnehagepolitikken.
  • 1996: Den første Rammeplanen kom, som en forskrift til loven. Den gav barnehagene en nasjonal ramme for planlegging, gjennomføring og vurdering av barnehagens virksomhet.
  • 1997: Reform 97. Skolestart senkes til seks år. De ledige plassene i barnehagene etter seksåringene, blir fylt opp av ett- og to-åringer. Det var nytt for barnehagene med så mange barn i denne aldersgruppen.
  • 2005: Revidert Barnehagelov der begrepet barns medvirkning vektlegges tungt.
  • 2006: Barnehagen blir overført fra Barne- og familiedepartementet til Kunnskapsdepartementet. Barnehagen blir dermed en del av utdanningsløpet.
  • 2009: Det innføres lovfestet rett til barnehageplass for alle som ønsker det. Regjeringens hovedmål for barnehagepolitikken er å sikre alle barn et barnehagetilbud av høy kvalitet.
  • 2011: Revidert Rammeplan
  • 2017: Ny Rammeplan med enda flere krav til barnehagens personale.

Fra 1970-tallet har barnehagen altså utviklet seg fra å være et tjenestetilbud fra velferdsstaten slik at mødre kunne gå ut i jobb, til å bli en pedagogisk virksomhet og en viktig del av utdanningssystemet.

Vi mener at alle barn bør ha krav om å tilhøre en gruppe med et begrenset antall barn. Vi mener at dagens praksis der pedagog- og bemanningsnorm vurderes ut ifra barnehagen som helhet, får uheldige konsekvenser, når man gis oppfølgingsansvar for barn på andre avdelinger.

Pedagogen med ansvar for 19 barn alene kan ikke overlate planleggingen på sin avdeling/gruppe til pedagoger på andre avdelinger. Hvis man skal ha god kvalitet i arbeidet med å utvikle hvert enkelt barn i en sosial gruppe, krever det at man er tilstede – ikke bare på regnearket. Oppfølging av tverrfaglig samarbeid og veiledning av fagarbeidere og assistenter krever at man er sammen med disse.

Skal man legge planer for avdelingen på en måte som sikrer barns medvirkning, er man nødt til å være tilstede med «sine» barn. Det blir som om leder av Oppvekstutvalget skulle gjennomført debattene med Teknisk utvalg…

De ansatte i barnehagen er dyktige. De er glade for lovverk og rammeplaner som øker statusen og samfunnets forventning til barnehagen. Samfunnet er i stadig endring og de etiske dilemmaene blir stadig mer komplekse. De ansatte i barnehagen imøteser alle disse kravene. Men kombinasjonen av en hektisk arbeidshverdag og mangelen på noen å reflektere sammen med, gjør ting vanskelig. I et lengre perspektiv ser de barnehageansatte ingen annen løsning enn å redusere på kravene og tilpasse seg rådende muligheter.

Dette er tidlig innsats som vil gi barn en god hverdag her og nå, og en bedre start på det videre liv og utdanningsløp. Kvalitet koster. Utdanningsforbundet Fredrikstad ber derfor om at antall barnehagelærere knyttes til en barnegruppe med et begrenset antall barn.

Som politiker i bystyret er man ansvarlig for kommunens budsjett. Men man er også ansvarlig for kommunens fremtid. Feil valg i dag, kan føre til følgefeil i fremtiden. Vi utfordrer derfor lokalpolitikerne til svare oss på følgende spørsmål: Hva ønsker dere egentlig med barnehagene?

Kommentarer til denne saken