Barn som stammer får ikke hjelp fordi «de vil vokse det av seg»

Merker at de ikke snakker som andre barn: – Mange barnehageansatte tar feil når de bagatelliserer stamming hos barn som noe helt normalt, skriver Børje Loftskjær.

Merker at de ikke snakker som andre barn: – Mange barnehageansatte tar feil når de bagatelliserer stamming hos barn som noe helt normalt, skriver Børje Loftskjær. Foto:

Av
Artikkelen er over 3 år gammel

Interesseforeningen for stamme ønsker tidlig hjelp for barna og at barnehageansatte får større kunnskap om stamming.

DEL

Kronikk 

Om et barn i barnehagealder viser tegn til stamming, er det avgjørende med tidlig hjelp hos logoped. Mer kunnskap til barnehageansatte vil kunne hjelpe mange barn i en sårbar situasjon.

På barnehagelærerstudiet får ikke studentene undervisning om stamming hos barn. Studentene lærer at «noen barn har sen språkutvikling eller andre språkproblemer». Dette bekrefter Kunnskapsdepartementet og flere læresteder vi har vært i kontakt med. Hvis studentene skal få undervisning om stamming hos barn, er det opp til det enkelte lærested.

Børje Loftskjær.

Børje Loftskjær.

Bakgrunn:

  • Den internasjonale stammedagen markeres 22. oktober.
  • Norsk interesseforening for stamme fremmer på denne dagen krav om at barnehageansatte må få større kunnskap om stamming.

Er dette godt nok? Blir mange nok barn med stamming fanget opp tidsnok? Hvilke konsekvenser får for sen hjelp ved at de ansatte i barnehagen «ser det an» for barna? Barnehagelærere skal se barns spesielle behov og kontakte fagkyndig hjelp så tidlig som mulig. Ifølge barnehageloven har disse barna rett på hjelp.

Norsk interesseforening for stamme (NIFS) har gjennom flere år fått mange henvendelser fra frustrerte barnehageforeldre som ikke får den hjelpen de har krav på. De møter barnehageansatte som er avvisende til å hjelpe, da de barnehageansatte mener at det ikke er behov fordi «barna vil vokse det av seg».

Dette strider mot logopedenes grunnprinsipp om at tidlig innsats er det viktigste, og ikke minst strider det mot lovverket ved ikke å ta hensyn til barnehageforeldrenes mening. Tilbudet om spesialpedagogisk hjelp skal utformes i samarbeid med barnet og dets foreldre, og det skal legges stor vekt på deres syn, ifølge barnehageloven §19-b.

Stammingen preger barn helt ned i treårsalder. De merker selv at de ikke snakker som andre barn, og derfor får de en følelse av å være annerledes og utenfor.

Stammingen preger barn helt ned i treårsalder. De merker selv at de ikke snakker som andre barn, og derfor får de en følelse av å være annerledes og utenfor, og forskjellene mellom barn som stammer og barn som ikke stammer blir større når de blir eldre, ifølge doktorgradsstipendiat Linn Stokke Guttormsen ved Universitetet i Oslo.

Mange barnehageansatte tar feil når de bagatelliserer stamming hos barn som noe helt normalt. Barnehagealderen er den alderen hvor det er størst sannsynlighet for at stamming forsvinner naturlig. Det er også den alderen hvor behandling av stamming er mest effektivt, og hvor logopedene ser at stammingen kan forsvinne helt etter behandling.

Dialog mellom foreldre, barnehagepersonell og logoped er derfor viktig for å hjelpe barnet som stammer. Barn som begynner å stamme, gjør det i to- til femårsalderen når barna har utviklet et visst ordforråd, og begynner å sette ordene sammen til setninger.

Det må på barnehagelærerstudiet undervises om hva som kjennetegner stamming hos barn, hva som skiller stamming fra småbarnsstotring, og hva det innebærer for barn å stamme. Barnehageansatte må ikke vente på at taleflytbruddene skal forsvinne av seg selv, eller avfeie begynnende stamming som småbarnsstotring.

Videre bør barnehageansatte undersøke om foreldrene har lagt merke til taleflytbruddene og om de har kontaktet logoped. Om de ikke har det, kan barnehagen tilby å hjelpe foreldrene med å opprette kontakt med logoped, og gi dem informasjon om stamming.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags