Sommerlesning er god samfunnsøkonomi

Sommer er lesetid: Østfoldbarn har i sommer lest nesten 65 000 bøker som etter å ha deltatt i bibliotekenes lesekampanje. På to år er tallet mer enn doblet.

Sommer er lesetid: Østfoldbarn har i sommer lest nesten 65 000 bøker som etter å ha deltatt i bibliotekenes lesekampanje. På to år er tallet mer enn doblet.

Av

– Det er greit at ikke alle interesserer seg for litteratur, alle er ikke interessert i teater eller fotball heller. Men når barn mister lesetrening kan det ha alvorlige konsekvenser, skriver Mona Ekelund om sommerleseaksjonen bibliotekene har gjennomført.

DEL

Kronikk 

Bibliotekenes sommerleseaksjon for barn fra 1. til 7. klasse er over. Resultatene er gode. Det er i Østfold lest nesten 65 000 bøker. I fjor ble det lest ca. 45 000 og året før ca. 26 000 bøker. Ikke bare viser tallene en ettertrykkelig økning, de setter også Østfold på kartet på en positiv måte.

Som kjent kommer Østfold ofte dårlig ut på statistikker, men når det gjelder årets sommerleseaksjon, er Østfold på fjerdeplass i landet! Det er positive nyheter. Det er verdt å analysere hvor viktig en sommerlesekampanje er. Hva koster en slik kampanje i forhold til nytten? Hva betyr leseferdigheter i et samfunnsperspektiv? Og ikke minst: Kan resultatet neste år bli enda bedre? 

Tidligere leste barn mye på egen hånd. De leste for å bli underholdt, og fikk dermed god lesetrening. I dag har barn mange andre kilder til underholdning, og fritidslesing som aktivitet blir ofte valgt bort. Det er greit at ikke alle interesserer seg for litteratur, alle er ikke interessert i teater eller fotball heller. Men når barn mister lesetrening kan det ha alvorlige konsekvenser. Det finnes ikke lenger jobber der det ikke kreves leseferdigheter.

Hva koster det at barn ikke leser?

Forskning viser at dårlige leseferdigheter kan ha store konsekvenser. Frafall i videregående skoler er en utfordring for samfunnet. Grunnene til frafall er selvsagt sammensatte, men kan i stor grad knyttes til leseferdigheter og skoleresultater. Frafallet koster samfunnet 7,5 milliarder kroner pr. år, skriver Dagbladet i 2013. Det utgjør mer enn 400 millioner kroner for Østfold pr. år! Dette er høye tall. 

Bibliotekene har i alle år jobbet med språk- og lesestimulerende arbeid rettet mot barn og unge. Gjennom årlige sommerlesekampanjer har dette arbeidet blitt ytterligere profesjonalisert. Kampanjekonseptet har innebygget redskap for måling av resultater, og med tidsriktige og interaktive nettsider samt digital deltagelse når kampanjen bredt ut. Dette er et inkluderende tilbud som alle barn kan være med på.

Barnebibliotekarenes initiativ og innsats i vårt fylke har vært avgjørende.

I regi av Østfold kulturutvikling har bibliotekene i Østfold gått sammen om å kjøpe konseptet. Bibliotekene betaler hver en liten sum, til sammen koster det ca. 22 000 kroner pr. år for hele fylket å delta på dette! I tillegg kjøper hvert bibliotek inn premier for noen få tusen kroner som barna får underveis i lesingen. De små tusenlappene det koster samfunnet å drive Sommerles utgjør mindre enn en halv promille av hva frafall i videregående skole koster fylket pr. år.  

De gode leseresultatene fra Sommerles 2017 kommer ikke av seg selv. Økningen viser at et solid arbeid er gjort, og både skole og foreldre har vært delaktige. Det er likevel barnebibliotekarenes initiativ og innsats i vårt fylke som har vært avgjørende. Så mye de har maktet har de reist rundt på skoler og informert og inspirert til lesing i sommerferien. Det har gitt resultater. Mens landsgjennomsnittet er 19,9 prosent, har vi i Østfold nådd 24 prosent av barna med Sommerles dette året. Dette er gledelig, men det må satses videre. Vi har ikke nådd flertallet av barna enda. 

Leseferdigheter er en del av nasjonens intellektuelle kapital. Det er intellektet vi skal leve av når oljeeventyret er over. Folkebibliotekene har i denne sammenheng en betydelig rolle, blant annet fordi de tilbyr et lavterskeltilbud og er en integreringsarena for innvandrere. En finsk rapport publisert i juni 2017 sier at folkebibliotekene er helt sentrale i å opprettholde leseferdighetene i Finland. Hver investert euro gir samfunnet firedobbelt igjen, påpeker denne ferske rapporten.

Engerutvalget la i 2014 frem en rapport om kostnader og nytte av satsing på kultur i Norge. Rapporten konkluderte med at bibliotekene i en 20-årsperiode har vært systematisk underfinansierte. Bibliotekene er grunnmuren i kulturlivet med de suverent høyeste besøkstall sammenlignet med andre kulturinstitusjoner. Bevilgningene har aldri stått i forhold til dette. Det er klart at resultatene for Sommerles i årene fremover kan bli enda bedre. Hvor raskt avgjøres av satsingen.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags