Sykt perfekt: Når var det det gikk så innmari skeis?

De forteller hvordan det er å være ung jente og slite med prestasjonspresset: Jeanett (21 år), Camilla (23 år), Raja (19), Thea (18), Henriette (15), Martine (18) og Tringa (20). Foto: TV 2

De forteller hvordan det er å være ung jente og slite med prestasjonspresset: Jeanett (21 år), Camilla (23 år), Raja (19), Thea (18), Henriette (15), Martine (18) og Tringa (20). Foto: TV 2

Av
Artikkelen er over 4 år gammel

Nå er det på tide å skifte briller, skriver Madeléne Leidland som venter utålmodig på at kampen mot kropps- og prestasjonspress skal gi resultater.

DEL

Leserbrev 

For et år siden fortalte jeg i Fredriksstad Blad om da jeg gikk på en real smell som en konsekvens av det prestasjonspresset jeg har opplevd over lengre tid. I skrivende stund er det 509 dager siden den kvelden hvor alt kollapset. 509 dager senere er ikke alt helt der det så gjerne skulle vært.

Det må blant annet fortsatt tas forholdsregler for stress og arbeidsbelastning, noe jeg har vært dårlig på. Og merker konsekvensene av. Men alt i alt er det likevel så veldig mye bedre enn for 509 dager siden.

Siden artikkelen i Fredriksstad Blad har jeg lest mange gode innlegg fra ungdom som sier ifra at prestasjonspresset ikke er greit. De sier ifra om hvilke konsekvenser det har. De sier også ifra om at dette ikke er så unormalt likevel. Det er mange som opplever det der ute, både jenter og gutter.

Ingen kan komme å si at en Michael Kors-veske definerer deg som person.

Sist i rekken er TV-serien «Sykt perfekt» som sendes på TV2 i disse dager. Her møter vi sju jenter som forteller sin historie med prestasjonspresset. Jeg har ikke sett så mye på det. Det holdt med 20 minutter før jeg måtte skru av. Ikke fordi det var dårlig. Ikke fordi det var kjedelig. Men fordi det rørte for mye ved meg.

Klumpen i magen vokste seg så stor. Jeg ble sinna. Ikke på jentene i serien. De fortjener all honnør for at de åpner seg. Jeg ble sinna på alle oss andre, meg selv inkludert.

Når var det vi ikke lenger godtok hverandre for hvem vi er? Når var det det ble antall kilo man veier, hvor mange likes man har på profilbildet sitt, hvilken veske man hadde eller hvor gode karakterer man har som definerte deg som menneske? Når var det det gikk så innmari skeis? Spørsmålene er mange og svarene er få.

Det er flere som ønsker å gjøre noe med dette. Kjente personligheter har på flere måter tatt kampen mot ulike former for press. Ida Fladen tok i Dagbladet kampen mot kroppspress ved å posere tilnærmet naken, med unntak av et par speilegg på brystene. Dette gikk ikke stille hen.

Flere kommentarer gikk på ideen om å bekjempe kroppspress ved å vise mer kropp. Fladen har fått kommentarer for å fremme et usunt kroppsideal og mottar slankepiller i posten fra fremmede. Fladen skal ha honnør for å stå mot disse menneskene som spyr ut negative kommentarer om andres kropp.

Jeg er usikker på om jeg hadde vist frem strekkmerker på lår, noen kilo for mye og en kropp som i sin helhet ikke samsvarer med kroppsidealet. Jeg skulle gjerne likt å høre noen forslag fra dem som kritiserte Fladen for dette oppslaget om hvordan de mener man kan bekjempe kroppspress. For å sitere Fladen selv: «Uansett hva man gjør for å prøve å bidra til å bekjempe kroppspresset, så blir det feil.»

Politikerne tar det også på alvor. Det er ingen hemmelighet at prestasjonspresset de unge opplever har konsekvenser for deres psykiske helse. I disse dager er det et representantforslag oppe til behandling i Stortinget om satsing på psykisk helse i skolen.

Les også: Madeléne Leidland: Skolen må ikke være redd for religiøst mangfold

Forslaget er ingen quick fix, men en start på et forebyggende arbeid. Elevene skal ifølge §1-1 i Opplæringsloven « (..) utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet.» Skolen skal sørge for at elevene har det de trenger for å kunne mestre livene sine. At psykisk helse hittil har fått såpass liten plass i skolen, er en skam. Samtidig er det kjempefint at politikerne nå viser vilje til sørge for at skolene får de verktøyene de trenger for å oppfylle formålsparagrafen i Opplæringsloven i større grad.

Nå er det på tide å skifte briller. Vi må ta av oss brillene hvor vi ser verdien i hverandre basert på utseende, prestasjoner og materielle ting. Vi må ta på oss et par briller hvor vi ser verdien i hverandre basert på hvem vi er. Ingen kan komme å si at en Michael Kors-veske definerer deg som person. Eller karakterene for den saks skyld. Vi er så mye mer. Og det må vi begynne å anerkjenne. 

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags